En litt annen virkelighet hadde de nok opplevd, sjøfolk som opp gjennom årene hadde berget seg i land fra forliste skip. De fleste hadde omkommet i løpet av vinteren, skriver Knag. Det skyldtes dårlig med husvære, streng og uvant kulde, og mangel på brensel, mat og klær. Men noen hadde klart seg – «indtil Skibe et andet Aar har afhendtet dem».
For å ta et eksempel på det siste, skal vi se på den første dokumenterte overvintringen på Svalbard. Den fant sted i 1630–31. Åtte engelske fangstfolk hadde kommet bort fra skipet sitt i uvær, og ble etterlatt nordpå da flåten dro hjem etter endt sesong. Ni måneder var mennene tvunget til å tilbringe i en forlatt hvalfangststasjon i Bellsund-området. Til tross for lite mat og tydelige skjørbukssymptomer, klarte de seg gjennom vinteren alle som én. De ble plukket opp av et engelsk skip om våren, og kom raskt til hektene igjen.