For sin egen del ville Knag arbeide aktivt for å få finne medspillere i Bergen til å kjøpe et galiot-skip fra Amsterdam på minst 30 lesters drektighet [vel 60 tonn] «for at bringe folk dertil Landet». Dette skulle selvsagt ikke gå på bekostning av folketallet i Finnmark, kongen måtte selv avgjøre om tilflyttingen til amtet var stor nok til at han kunne avse folk til et slikt prosjekt. Men dersom det hele ble klarert, skulle det være amtmannens oppgave å overtale «Finner og Noormænd» i Finnmark til å prøve dette.
Hvor skulle så prosjektet etableres? Jo, i «Kloch bay» [Bellsund], skriver Knag, innenfor den første huken på høyre side av innløpet til fjorden. Han snakker da utvilsomt om Recherchefjorden. I denne havnen hadde det en gang ligget over 300 skip, sier han. Og her hadde engelskmennene hatt sine pakkboder med tran og brennevin – ennå vistes «de nedmurede røde teglsteene» etter disse.
Pakkbodene og teglsteinene som Knag omtaler, kan referere seg til den gamle hvalfangststasjonen på Lægerneset på østsiden av Recherchefjorden.
Avslutningsvis skriver Knag at «i denne bay» hadde et skip på kort tid tatt over 80 hvalross, og ellers gjort storfangst av torsk og rein. Det var her man måtte slå seg ned, det var det ingen tvil om!
Så er han i mål med sitt budskap, og undertegner med «Underdanige og lydige Tiener Niels Knag». Til slutt daterer han brevet: 24. desember 1715.