Også kalt Vesterisen. Fangstfelt utenfor Østgrønland, mellom Island og Svalbard.
Tradisjonelt viktig selfangstfelt, særlig området rundt Jan Mayen hvor grønlandssel og klappmyss yngler i stort antall i mars-april. Omkring 20.mars kaster selen sine unger, fangst av gråsel og voksne dyr kunne så fortsette helt ut i juni.
Fangsten utgjorde i årene 1930-1934 390.445 dyr og i tiden 1935-1939 433.789 dyr. Det deltok fra 32 til 61 norske skuter pr. år i denne fangsten.
Isforholdene er forskjellige fra år til år. Fangstfeltet var mer risikofylt enn Østisen, det var ustabile værforhold med kraftige stormer, hyppig tåke og snøbyger og det ubebodde Øst-Grønland ga ingen løfter om redning.
Et års fangst i Vestisen tilsvarte samlet fangst i Østisen over 10 år.
Fangsten ble ofte kombinert med klappmyssfangst i Grønlandsstredet som startet senere.
Kilder:
Jakobsen, Anton; Litt om selfangsten og dens framtid, Polarboken 1949
Sellæg, Johs; Selfangstnæringen, Polarboken 1958
Store Norske Leksikon
Christensen, Olav; Fra selfangstskuter til vitenskapelige ekspedisjoner : Svend Foyn og ishavsekspansjonen fra Sør-Norge.