Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Lindstrøm (Personbilde)
Adolf Henrik Lindstrøm kan spille klovn med overbevisning, men han er i virkeligheten et sosialt geni.
Fra boka "Et liv i isen"

Lindstrøm står i skyggen av de store heltene. Men han bidro i stor grad til at Norge var verdens polarstormakt fra 1880-årene og til langt ut i 1920-årene.
Jan Ove Ekeberg, forordet "Et liv i isen"

Det er en pudsig fyr. Tyk og fed som en gris, men altid glad og i straalende humør.
Polarfarer Peder Ristvedt om Lindstrøm, dagbok april 1904


Adolf Henrik Lindstrøm

1866 - 1939

Polarkokk, kjent for sitt gode humør

Adolf Henrik Lindstrøm ble født i Hammerfest 17.05.1866. Da han var i 15-årsalderen dro han for første gang på Ishavsfart som byssegutt.

Lindstrøm jobbet som kokk på Frams hjemtur fra Tromsø til Oslo etter Nansens første Framekspedisjon. Da hadde Nansen bedt om å få en førsteklasses kokk etter tre harde år i isen.

Muntrasjonsråd
Lindstrøm var et sosialt midtpunkt i skuta: han holdt humøret oppe, han vitset og skapte liv. Og ikke minst tryllet han fram de lekreste matretter. I tillegg til å lage mat var han også en ivrig samler av planter, steiner og fugleskinn.

Deltok på fem polarekspedisjoner:
Lindstrøm deltok på den 2.Framferd 1898-1902 med Otto Sverdrup.

Han var også med på Gjøaekspedisjonen 1903-06 med Amundsen, da Nordvestpassasjen ble gjennomseilt for første gang. Amundsen ble tildelt Storkorset av Sankt Olavs orden. Lindstrøm og de andre i mannskapet ble riddere av 2. klasse.

Mellom Gjøaekspedisjonen og Sørpolsferden var han seks måneder i den amerikanske marine som matros og oppasser, deretter var han i to år i fraktfart på Stillehavskysten som fyrbøter.

Lindstrøm deltok også under Sørpolsferden 1910-12 med Amundsen. I lange perioder var han helt alene i Framheim. Amundsen og de andre karene kjørte ut på stadig lengre turer for å plassere depoter. Lindstrøm følte seg forskjellsbehandlet da staten ga ham en mindre pengebelønning enn de som dro til Sørpolen og sjøfolkene som seilte på Fram.

Etter 72 timer hjemme mønstret han på Sverdrups russiske hjelpeekspedisjon med "Eclipse" 1914-15. Ekspedisjonen lykktes i å finne 40 forkomne russere etter en 275 km lang sledetur fra skuta.

Lindstrøm deltok også på Konsul Jonas Lieds ekspedisjon til Jenissej i 1916. De skulle legge ut depoter for Amundsen og skaffe sibirske tekkhunder.

Han skulle vært med på Amundsens "Maud"-ferd, men ble rammet av slag på vei om bord i "Maud". Det stod ikke om livet, men han kunne ikke delta på ekspedisjonen.

Staten innvilget Lindstrøm en årlig pensjon på 2000 kroner. Pensjonen var også en pinlig oppreisning etter forskjellsbehandlingen Lindstøm fikk etter Sørpolsturen.

Utmerkelser
Ridder av 2.orden St. Olav
Kongens fortjentmedalje i gull
Frammedmedaljen
Sørpolsmedaljen

Litteratur:
Dagbladet 22.09.1939
Nordlys 27.04.2002
Et liv i isen : polarkokken Adolf H. Lindstrøm (Jan Ove Ekeberg) 2000

Mat

Ute i isødet var maten ekstra viktig for både kropp og sjel:

«Tenk bare å gnaske på en gulrot. Jeg mister nesten pusten med tanken på det»

Fangstmann Knut Hofgårds dagbok 1932-33.
En god kokk var gull verd:

«Han har ydet de norske polarexpeditioner større & verdifullere tjenester enn noen annen mann».

Roald Amundsen om kokken Adolf Lindstrøm i dagboka si, 5. april 1911.

Mange fangstmenn syntes kosten ble mer variert når kvinnenen sto for matstellet:

«min kone har bagt og strævet til Jul. En kvinne jør mer for att det skal være fest og høitid, det er da stor forskjell mot når vi er alene mannfolk.»

Arthur Oxaas' dagbok, 23/12-1937.