Geolog, pioner på det geologiske kartleggingsområde i Norge.
Baltazar Mathias Keilhau ble født i Gjøvik (Biri) i 1797. Han var den første som tok mineralogisk eksamen ved Universitetet i Oslo 1821. I 1826 ble Keilhau lektor ved universitetet, og i 1834 ble han utnevnt til professor.
Keilhau besøkte Nord-Norge, Bjørnøya og Spitsbergen i 1827. Ekspedisjonen varte i seks uker og Keilhau utførte undersøkelser innen geologi, paleontologi og botanikk. Reisen er skildret i boken "Rejse i Øst- og Vest-Finnmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen i aarene 1827 og 1828" (1831). Keilhau var tidlig ute, neste ekspedisjon var den norske nordhavsekspedisjonen i 1877-78.
Litterære verker:
Han var pioner på det geologiske kartleggingsområde i Norge, og hans hovedverk "Gaea Norvegica" (1838-45) har vært grunnlag for senere undersøkelser.
"Rejse i Øst- og Vest-Finnmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen i aarene 1827 og 1828" (1831)
Litteratur:
Ottar nr 191, 1992, s. 10-11.
Store Norske Leksikon