Mistet tre sønner som alle var altmuligmenn på overvintringsekspedisjoner, samt en sønn i Østerisen under krigen.
Fangstmann, deltok på mange ekspedisjoner i Arktis og Antarktis, blant annet Wellmanns ekspedisjoner.
Paul Bjørvig ble født i Tromsø 4. januar 1857. I 1870, som 13-åring begynte han på Ishavet. Den første ishavsturen gikk til Novaja Semlja med skonnerten Aksel Thorsen.
Forskeren Wellmanns faste ledsager
Bjørvigs første tur med utenlandske ekspedisjoner fant sted i 1894. Han deltok da på Walter Wellmanns første nordpolekspedisjon. Ekspedisjonen forsøkte å gå over isen fra Svalbard med båten Ragnvald Jarl, men lyktes ikke med dette, og båten ble skrudd ned i isen ved Waldenøya.
I 1898 deltok Bjørvig på en ny nordpolekspedisjon med Wellmann, og denne gangen gikk de ut fra Frans Josef Land. Bernt Bentsen og Bjørvig overvintret for Wellmann på et fremskutt depot på Frans Josef Land, mens hovedbasen lå lengre sør på øygruppen. Forholdene for nordmennene var primitive, de hadde dårlig med mat og levde i en fuktig stein- og torvhule. 1. november 1898 ble Bentsen syk og døde to måneder senere. Deretter, i over to måneder (2. januar til 28. februar 1899) oppbevarte Bjørvig liket av Bentsen i fellessoveposen inne i hula så ikke bjørn og rev skulle ete det. For å holde humøret oppe deklamerte han dikt til seg selv og lastet sleden på og av.
I 1900 ble Bjørvig med en tysk ekspedisjon til Spitsbergen.
1900(1)-03 ble han med det ble han med til Antarktis på det tyske sørpolskipet Gauss ledet av Erich von Drygalski.
Årene 1906-1907 og 1908-1909 var Bjørvik igjen på jobb for Wellmann. Denne gang på Danskøya ved Spitsbergens nordvestkyst, hvor han overvintret som vaktmann. I august, under den første av disse overvintringene, fikk han brev hjemmefra om at sønnen på 22 år var død. Han hadde vært på bjørnejakt og kameratene hadde kun funnet skiene etter ham. Bjørvig fikk aldri svar på om det var bjørnen som drepte sønnen eller om han hadde gått gjennom isen.
Under den andre overvintringen, 1908-09, var han vaktmann sammen med ishavsskipper Knut Johnsen. Igjen var ulykken ute; Johnsen gikk gjennom isen og forsvant. Bjørvig var denne gang alene i en måned.
I 1910 deltok Bjørvig på grev Zeppelins og prins Henriks Spitsbergenekspedisjon med Maintz.
Deretter forhyrte han på det tyske sørpolskipet Deutschland i årene 1911-13.
Neppe noen ekspedisjonsskip har ligget så lenge fast i isen som de to tyske ekspedisjonssskipene Bjørvig var med på.
Bjørvig deltok også i en rekke sommerekspedisjoner til Spitsbergen.