Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Ekspedisjoner i Arktis

Deltagerne i ekspedisjonen:
Gunnar Horn - leder
Olaf Hanssen - botaniker
Adolf Sørensen - zoolog
Peder Eliassen - skipper
Ole S.Myklebust - skytter
Sevrin Skjelten - skytter
Nils Lange - maskinist
Bjarne Ekornaasvaag - maskinassistent
Hans Laabak - stuert
Karl Tusvik, Leif Nedregotten, Magnar Festø, Syver Alvestad, Johan Almestad, Olav Salen, Sigurd Myklebust og Lars Tusvik - fangstmenn

1930

Brattvaag-ekspedisjonen

Formålet med “Bratvaag”- ekspedisjonen var i utgangspunktet å foreta vitenskapelige undersøkelser på Franz Josef land og tilliggende strøk, samtidig som fartøyet skulle drive alminnelig fangst under oppholdet.

Andrées leir blir funnet
“Bratvaag” forlot Tromsø 30.juli, og ankom Kvitøya 5.august. Målet for oppholdet her var å harpunere hvalross, samt å foreta geologiske og botaniske undersøkelser m.m.

Andrées leir ble funnet ved en tilfeldighet av to av fangstmennene om formiddagen den 6.august. Leiren lå på nordvestsiden av en fjellknaus og var for en stor del tildekket av snø og is.

Av synlige gjenstander fant ekspedisjonen blant annet en seilduksbåt på slede som inneholdt bøker, tabeller, to gevær, et anemometer, klær, en teodolitt, en harpun, en hammer, flere filer, en båtshake av messing og rester av en isbjørn. Rundt båten fantes blant annet en kasse med ammunisjon, et svensk flagg, klær og tekstiler, en instrumentkasse, et barometer og en tom slede.

Restene av Andree ekspedisjon. Foto: Norsk Polarinstitutt

Seildukbåten etter utgravningen. Fra venstre: Eliassen og Hanssen. Foto: Norsk Polarinstitutt


I tillegg fant også ekspedisjonen underdelen av et lik, som på grunn av merker i klærne ble identifisert som Andrée, samt en grav som viste seg å inneholde Strindberg. Hodet manglet, men ble funnet like ved siden av.

Ekspedisjonen reiste en varde på funnstedet, tok funnet med seg og forlot øya dagen etter. Om formiddagen den 8.august møtte “Bratvaag” selfangeren “Terningen” like utenfor Victoriaøya, og ekspedisjonen fikk sendt beskjed om funnet med den, før “Bratvaag” fortsatte ekspedisjonen østover mot Frans Josef land.

“Isbjørn”- ekspedisjonen
Meldingen om Andrée-funnet nådde Norge den 22.august, og vakte naturlig nok stor oppstandelse; alle ønsket å komme i kontakt med “Bratvaag” for nærmere informasjon om funnet. Utgangspunktet for “Isbjørn”- ekspedisjonen, ledet av redaktør Knut Stubbendorff, var dermed egentlig et ønske om å nå ut til “Bratvaag” for å foreta et intervju med ekspedisjonsleder Gunnar Horn. I tillegg ble det etter hvert bestemt at ekspedisjonen også ville forsøke å ta seg til Kvitøya for å undersøke funnstedet.
“Isbjørn” forlot Tromsø 27.august, men tapte, på grunn av tekniske problemer, kappløpet om å få det første intervjuet med “Bratvaag”- ekspedisjonen. I stedet satte den kursen mot Kvitøya, hvor den ankom den 5.september.

Det var nå langt mindre is og snø på funnstedet enn da “Bratvaag”- ekspedisjonen hadde vært der, og en rekke nye gjenstander hadde dermed kommet til syne. Den første dagen på Kvitøya fant ekspedisjonen således en slede, et knytte av ballongduk som inneholdt klær, to par snesko, en sekstant, et medisinskrin, en del geologiske prøver, ammunisjonskasser og fyrstikker, Frænkels almanakk og tre notisbøker, Strindbergs loggbok og en del andre saker. Ekspedisjonen fant også de filmene som danner utgangspunkt for bildematerialet fra ballongferden. I tillegg fant ekspedisjonen skjelettdelene av et menneske som senere ble identifisert som Frænkel.
Neste dag fant ekspedisjonen en del proviant, en meteorologisk journal, Strindbergs almanakk og en del andre dokumenter. I tillegg fant de overkroppen og hodet av nok et lik, som viste seg å være de øvrige restene av Andrée.

Ankomst Tromsø og Stockholm

Fra venstre: Ebbe Andree og professor Hedren ombord i "Bratvaag" 02.09.1930. Foto: Norsk Polarinstitutt

“Bratvaag”- ekspedisjonen var tilbake i Tromsø den 2.september. En kommisjon oppnevnt av den svenske og den norske regjeringen sto da klar i Tromsø for å undersøke funnet. Kommisjonen, som besto av professor Gunnar Hedrén, professor Nils Lithberg, fylkeslege Bertram Dybwad-Holmboe og dosent Adolf Hoel, hadde ankommet Tromsø 30.august; i tillegg var det bestemt at også Gunnar Horn skulle ta del i kommisjonens arbeid. Den norske regjering stilte den norske marines bevoktningsfartøy “Michael Sars” til kommisjonens disposisjon, og om morgenen den 2. september dro kommisjonen ut for å møte “Bratvaag”- ekspedisjonen.

Etter en seremoni på bryggen i Tromsø ble funnet brakt til Kysthospitalet for undersøkelse. Det ble da blant annet brakt på det rene at det var likene av Andrée og Strindberg som var funnet, og en fant dessuten Andrées dagbøker, som lå gjemt i klærne hans.

Den 6.september var undersøkelsene så og si avsluttet. Planen videre var at det skulle holdes en minnegudstjeneste i Tromsø domkirke den 8.september, og samme kveld skulle Andrée- ekspedisjonen føres hjem til Sverige med Skipet “Svensksund”.
Den 7.september kom imidlertid meldingen om “Isbjørn”- ekspedisjonens funn, og planene måtte således endres noe. Minnegudstjenesten ble holdt som planlagt, mens hjemferden ble utsatt i påvente av “Isbjørns” ankomst. “Isbjørn- ekspedisjonen” ankom Tromsø den 16.september, og kommisjonen gikk umiddelbart i gang med sine undersøkelser. Kommisjonen var ferdig den 18.september, og om formiddagen den 19. september ble de tre kistene samt resten av funnet brakt ombord i “Svensksund”.

“Svensksund” ankom Stockholm den 5.oktober, og samme dag ble det arrangert en minnegudstjeneste i Storkyrkan, med påfølgende minnefest i Stocholm stadshus om kvelden. 9.oktober ble så de døde ført til Stockholms krematorium, hvor de ble kremert etter en kort minnehøytidelighet.

Kilder:
Med Ørnen mot Polen, Oslo 1930. Utgitt på grunnlag av S.A.Andrées, Nils Strindbergs og Knut Frænkels opptegnelser, funnet på Kvitøya sommeren 1930.
Polarboken 1997-1998 (Norges arktiske utvidelsestrang: Victoriaøya og Bratvaag-ekspedisjonen)
Hoel, Adolf; Tromsø som utgangspunkt for arktiske ekspedisjoner, Norsk Polartidende 1952, s 55.
Småskrift Norsk Polarinstitutts arkiv: 4576, 3259, 1027

Kartlink