1906

Gunnar Isachsens vitenskapelige ekspedisjon til Svalbard

Gunnar Isachsen ledet norske forsknings- og kartleggingsgrupper på Prins Albert av Monacos vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard. Dette ble opptakten til regelmessige norske vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard, som førte til dannelsen av Norges Svalbard - og Ishavs-undersøkelser i 1928. Geolog Aldolf Hoel og botaniker Hanna Dieset (Resvoll-Holmsen) var blant deltakerne i 1907.

Som et ledd i forberedelsene til turen oppholdt Isachsen og Staxrud seg ved Stockholms Högskola der de satte seg inn i den fotogrametriske landmålingsmetode hos geologiprofessor Gerard de Geer.

"Princesse Alice"
"Kvedfjord"



Topogafiske undersøkelser:
basismålinger, triangulering med teodolitter, detaljert kartlegging med målebord og fotogrametriske metoder.

Tre sledeturer ble gjennomført;

• Isachsen over Smeerenburgbreen, Lilliehöökbreen, Monacobreen, Isachsenfonna og Fjortende Julibreen ned til Krossfjorden
  
• Staxrud fra Smeerenburg til Møllerfjorden
  
• Staxrud fra Magdalenafjorden til Lilliehöökfjorden
  

Det kartlagte området var på 1930 km2 og kartet i målestokk 1:100.000


Litteratur:
Svalbard-forskerne Arve og Olav Staxrud, Brandbu'stikka nr. 11, 1.kv. 1988