Av Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt
På 1920- og 30-tallet ble det forsøkt å introdusere nye dyrearter i områder hvor de ikke hørte til. Reinsdyr ble fraktet fra Norge til Sør-Georgia og det ble forsøkt å innføre pingviner til Norge.
I 1936 ankom ni kongepingviner med D/S «Neptun» til Norge. Fuglene var skaffet til veie av konsul Lars Christensen, og det var Landsforbundet for Naturfredning som organiserte det hele. To par pingviner (hann og hunn) ble satt ut på Røst i Lofoten og to par og en ungfugl ble satt ut på Gjesvær i Finnmark. I årene etter skulle det bli innført flere pingvinarter på Røst, nemlig gulltoppingviner og brillepingviner. Pingvinene ble satt ut på øyer hvor de hadde enkel tilgang til havet og hvor det ikke fantes rovdyr.
I årene etter ble det meldt om pingvinobservasjoner i Vest-Finnmark og langs kysten av Nordland. Dette fortsatte helt til siste observasjon i 1949. I dag anses innføring av nye arter som en trussel mot miljøet. Lovgivningen i mange land straffer innføring av arter med bøter og til og med fengsel. I Antarktis må alle forskere som jobber der ha på seg nye klær og sko for å unngå at de ufrivillig innfører ukjente plantefrø. Ombord på cruiseskip som besøker Antarktis må turister som skal i land ta et «fotbad» ombord på skipet før de går i land.