Polarforsker Astrup hedret på Nordvest-Grønland.
Eivind Astrup (1871-95) fikk 27. august 2010 gjenreist minnesmerket over seg på Nordvest-Grønland.
Av Mikkel Thommessen og Eivind Astrup
Til å foreta avdukingen var valgt Bettina Astrup, tippoldebarn av Astrups bror, samt barnebarna til pensjonateier Hans Jensen i Qaanaaq, Kavsaluk Danielsen og Masantsiuq Jensen.
I glemmeboken
Astrups altfor tidlige død har medført at han er kommet i glemmeboken for de fleste. For dem som er interessert i polarhistorie fremstår imidlertid Eivind Astrup som en av pionerene i internasjonal polarforskning. I 1892, bare tre år før han omkom på fjellet i Rondane, sto han for en av polarhistoriens største bragder. Han deltok i amerikaneren Robert Pearys første ekspedisjon og Peary valgte Astrup til å forsere Grønlands innlandsis fra Nordvestgrønland og de fortsatte så langt isen rakk i retning av Nordpolen. Sammen nådde de Grønlands til da ukjente nordøstkyst og tilbake igjen, en distanse på mer en 2000 kilometer. Det som gjorde det mulig å forsere en slik avstand gjennom ublidt terreng var kombinasjonen av skiløping og bruken av hundeslede. Erfaring med hunder og sleder ble høstet fra lokale krefter da ekspedisjonen overvintret i ni måneder før ferden over isen startet. Dette sammen med Astrups skikunnskaper gjorde det mulig for Peary å fastslå at Grønland er en øy.
Gjennombrudd som polarforsker
Astrup deltok også i Pearys andre ekspedisjon to år senere, men ble syk og måtte forlate innlandsisen og returnere til basen. Etter å ha kommet seg foretok han en 1100 kilometeralene sammen med en inuitvenn. På denne besøkte de inuiter og steder i Melvillebukten. De utførte kartografiske målinger, og kartet Astrup tegnet over det 300 kilometer lange kystlandet ble ekspedisjonens viktigste resultat. Ekspedisjonen for øvrig ble en fiasko og Astrups arbeid ble dens viktigste resultat. Det bidro til å befeste Astrups ry som internasjonalt anerkjent og selvstendig polarforsker.
Mye å lære av inuitene
Eivind Astrup innså at det var mye å lære fra inuitene om det å leve og ferdes i Arktis. Hans bok ”Blant nordpolens naboer” anses fortsatt som viktig fra et etnografisk synspunkt. Astrup mente at deres kultur var vår egen overlegen på mange områder, og han fikk stor respekt for dem. Han brakte med seg grønlandshunder hjem, ble den første som kjørte hundeslede i Norge og var en ivrig formidler av inuitenes måte å leve på.
En dyktig foredragsholder
En annen grunn til at Astrup ble berømt i sin samtid, var hans posisjon som foredragsholder. Han dro land og strand rundt med sine lysbilder, datidens fremste formidler av inntrykk og opplevelser. Med Nansens fravær fikk Astrup dominere nyhetsbildet, og hans død skapte sorg i landet og vakte oppmerksomhet langt utover dets grenser. Så berømt og populær var han, at knapt noen begravelse i Christiania hadde hatt større deltakelse noensinne.
Minnesmerke reist i 1909
I 1909 ble det reist et minnesmerke i Dundas, North Star Bay på Grønland. Året etter opprettet Knud Rasmussen sin kjente handelsstasjon Thule her. Stein P Aasheim og en sønnesønn av Eivind Astrups bror oppdaget under en sledetur i 1998 at minnesmerket var borte og det ble igangsatt arbeid for å gjenreise det.
Lokalbefolkningen i Dundas ble tvangsflyttet tidlig i 1950 årene da Thule flybase skulle bygges noen kilometer unna. Befolkningen etablerte seg på nytt noen få dagsreiser unna og det nye stedet fikk navnet Qaanaaq, også kalt ”det nye Thule”.
Knud Rasmussens hus ble flyttet til Qaanaaq på 1980 tallet og tjener nå som museum. Få meter fra dette museet er det nå reist et nytt minnesmerke over Eivind Astrup i samarbeid med lokale myndigheter og med støtte fra Norsk Polarinstitutt. Avdukningen fant sted 27. august i forbindelse med hurtigruteskipet Frams anløp på stedet. Elleve medlemmer av familien Astrup, i alderen sju til 72 år deltok i seremonien, med stort oppmøte også fra lokalbefolkningen og fra skipet.
I Norge er det to minnesmerker. En syv meter høy bautastein som ble reist i 1896, er nå plassert på en høyde bak ”Sporten” på Frognerseteren. Ved Oppdal har lokale krefter reist en bautastein der han ble funnet.
Fra avdukingen av minnesmerket over Eivind Astrup. Foto: Tiina Itkonen
