Sysselmannen på Svalbards vanskelige barndom

Av Tore Sørensen

«Her møtte man ingen 'ville' eller 'innfødte', men et fullt utviklet moderne samfund. Her var elektrisk lys, trådløs telegraf, fagforeninger, læger og hospitaler, prest og kirke, postvesen og hvad ellers hører til et europeisk samfund. Det eneste som manglet, var lovgivning og offentlig administrasjon.» Slik skildrer Johannes Gerckens Bassøe sitt første møte med Svalbard som nyutnevnt sysselmann høsten 1925. Sysselmannen på Svalbard har i dag vokst seg til en stor og livskraftig institusjon med rundt 30 ansatte. Men det var en omstendelig prosess å komme seg gjennom «barndommen».

Svalbard blir en del av Norge
Det var ved Svalbardtraktaten (Paristraktaten) av 9. februar 1920 at Norge ble tilkjent overhøyheten over «Spitsbergenøgruppen». Traktaten kom i stand som et resultat av fredsoppgjøret etter første verdenskrig. 17. juli 1925 fikk vi Lov om Svalbard, og der heter det i § 5: «På Svalbard skal det være en sysselmann, som oppnevnes av Kongen. Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann. Han er også politimester (politichef), notarius publicus og hjelpedommer ved underretten, så lenge det ikke er særskilte tjenestemenn i disse stillingene.» Øygruppen – som til da var blitt kalt «Spitsbergenøgruppen», eller bare «Spitsbergen» – skulle altså nå hete Svalbard. I nasjonalismens navn ønsket man på denne måten å trekke linjene tilbake til det Svalbard som ifølge islandske årbøker ble funnet av norrøne sjøfarere i 1194. At det skulle være noen sammenheng mellom dagens Svalbard og det Svalbard som ble funnet i 1194, er imidlertid aldri blitt bevist. Også betegnelsen sysselmann hadde man plukket frem fra gamle tider. I Norges middelalder var sysselmannen kongens øverste embetsmann i et syssel (forvaltningsdistrikt).

Datoen for overtakelsen av Svalbard var fastsatt til 14. august 1925. Begivenheten skulle finne sted i Longyearbyen. Her hadde Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S rådd grunnen siden 1916. Det var lagt opp til en høytidelig markering av dagen. Kvelden i forveien kom representanter for regjering og stat opp med KNM «Heimdal». Blant disse var justisminister Paal Berg og byråsjef i Justisdepartementet, Edvard Lassen. Noen fast utnevnt sysselmann hadde man ikke rukket å få på plass ennå, så sistnevnte var blitt konstituert i stillingen. Den store dagen opprant. Justisministeren holdt tale og avsluttet med å lese opp Kongens kunngjøring om at Svalbard nå var å anse som en del av kongeriket Norge. Klokken var tolv på formiddagen. Splittflagget ble heist under kanonsalutt fra «Heimdal», dynamittsalutt fra gruvearbeiderne, parade av marinesoldatene og musikk av «Heimdal»s orkester. Byråsjef Lassen ble innsatt som den første sysselmann på Svalbard, og statsråd Berg proklamerte at Lassen fra nå av representerte regjeringsmyndighetene på øygruppen.