Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Fangstmann Georg Nilsens liv og skjebne

Arthur Oxaas er skeptisk

I sin bok Svalbard var min verden, som kom ut i 1955, holder Arthur Oxaas det for mest sannsynlig at Georg Nilsen hadde gått i en råk i fjorden og druknet. Også etter funnene i 1965 sto han i et innlegg i Nordlys 25. august fast ved denne teorien. Oxaas sa blant annet at «I Tromsø fikk Nilsen utrustning og reiste seinere oppover og tok seg stasjon på Zoe i Krossfjord». Og videre:

«Det ble gjort undersøkelser på Kamp Zoe utafor Møller Bay. Ifølge notat var Georg Nilsen gått derfra i første halvdel av mars 1922, for å komme seg til Ny-Ålesund inne i Kongsfjorden.

Da det ikke var noen antegnelser å finne i hytta på Kapp Guissez, skjønte man at Nilsen ikke var kommet dit. Man må da med sikkerhet anta at han har gått seg ned i isen utenfor 14. juli-breen. Under denne breen kommer det et temperert vannsig som gjør at isen utafor fryser seinere til enn den innenforliggende is. Da Nilsen gikk seg ned der, hadde han hunden med kvalper med seg. Man så ikke noe til disse, så de har nok delt skjebne med sin herre.

Skiene som ble funnet på Kapp Guissez behøver ikke å ha noen forbindelse med denne saka. Hva angår kraniet som ble funnet på land innafor Guissez, så er det vel neppe noen bjørn som har drept ham. Isbjørn er for redd mennesker og angriper nesten aldri, unntatt når den blir skremt eller såret.

I alle år etter 1922 har terrenget Guissez vært brukt til fangst av rev, og Peder Pedersen som lå en årrekke på London, benyttet dette terrenget. Aam og Solvik som lå og vaktet Ny-Ålesund i nittentretti-årene, benyttet også dette terreng. I årene 1930-1931 og 32 lå jeg i Ebeltofthamna og passerte da dette terreng flere ganger. Om det i disse årene hadde lagt en død mann der hvor funnet nå er gjort, måtte man nesten ha kommet over det før.

Nå vet man at under krigen var det tyskere der oppe, og spørsmålet er da om det kan være noen omkomne fra den tida. På Spitsbergen gikk ofte geværene over fra mann til mann uten noen registrering, så det kan av den grunn være vanskelig for politiet å få noe rede på eieren av geværet.»