Spanskesyken på Svalbard
Dystert i Hiorthamn
Tredjemann som døde 20. august var en arbeider fra A/S De Norske Kulfelter Spitsbergen i Hiorthamn i Advent Bay. Westby skrev i sin dagbok: «20. august på sykehuset 3 dødsfall av spansken: pasienten fra K. Thordsen og en av vore, Birger Crugshank, samt en mann fra Kulfelterne. Han blev mottatt – uten navn – forleden, og avhentet – uten navn – i dag. Det var såvidt Kulfelterne kunde mobilisere mannskap nok til å hente sin mann.»
Og det sto nok dårlig til ved gruveanlegget i Hiorthamn, både når det gjaldt helsetilstanden og andre ting. I Nordlys 21. august 1918 sto en situasjonsrapport fra en S. Amundsen som arbeidet ved anlegget. Under overskriften «Brev fra Hjorthavn» ga han en dyster beskrivelse av både arbeidsforholdene, akkordprisene, ledelsen og matstellet. Han advarte andre mot å søke seg til anlegget. Om spanskesyken sa han: «Du maa tro her ser ødslig ut for tiden, og særlig i de sidste dage. Spanskesyken vinder større og større tereng. Det har været bare en 6 a 7 mand i arbeide av 80 paa 14 dage, resten er angrepet av 'den spanske'.»
Mot slutten av august var det meste kruttet gått ut av spanskesyken i denne omgang. For Store Norskes del hadde epidemien – foruten to døde – kostet 722 sykedager i august. Dette var 13,6% av totalt 5 296 skift. De pårørende til Hedman Karlsen, Birger Chrugshank og Theodor Furu ønsket at begravelsene skulle finne sted hjemme i Norge. Kistene ble sendt til Tromsø med D/S «Sørland» i begynnelsen av september.
