Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

De russiske villhundene på Svalbard

Hvordan forsvant hundene?

Hvordan ble villhundene borte? Det ble av sysselmann Balstad og andre hevdet at hundene formerte seg. Dette er neppe tilfelle, da det ikke finnes en eneste beretning om valper som er sett, noe som selvsagt er et godt poeng. Hundekjører Ludvig Sørensen mente at den beste forklaringen på dette var at alle villhundene var hannhunder. Dette virker lite sannsynlig; vi må regne med at det også var tisper blant hundene som kom løs. Trolig er det blitt født valpekull, men disse har det sikkert ikke vært mulig å fø frem på grunn av utilstrekkelig og ujevn tilgang på mat. Kannibalisme skal vi heller ikke se bort fra. I sulteperioder kan valpene ha blitt spist.

Dersom villhundene på Svalbard ikke fikk tilvekst av ungdyr, var det uansett bare snakk om hvor lang tid det ville gå før de ble borte. Noen dyr ble skutt, det vet vi. En del har sikkert bukket under av sult. Andre igjen kan ha omkommet i drivisen eller på grunn av andre klimatiske forhold. Og på samme måte som det i utgangspunktet må ha vært snakk om sterke og mindre sterke individer, må det også ha dreid seg om hunder i forskjellig alder. I tur og orden er dermed en del av dem blitt innhentet av alderdom og naturlig død. De små flokkene har sakte men sikkert gått i oppløsning, jaktstyrken er blitt svekket og det sosiale liv har opphørt.

Til slutt har de russiske villhundene på Svalbard bestått av et fåtall enkeltindivider som har streifet rundt uten motivasjon og egentlig mulighet for å klare seg videre. Paradoksalt nok kan dette ha vært situasjonen noenlunde samtidig med at sysselmann Balstad ba Handelsdepartementet om skuddpremie-penger for 200 villhunder – og skrev at «enkelte meldinger man har fått, går ut på at hundene endog angriper mennesker».