Fangstmannsjul på Svalbard

Høsten 1914 dro den da 23 år gamle Hilmar Nøis for første gang med egen ekspedisjon til Svalbard. Sammen med seg hadde han fetteren Konrad Johansen og Jonas Sandmo. Karene tok hovedstasjon i Sassen, og fangstet fra Deltaneset i sør til østsiden av Dicksonfjorden. 21. desember dro de av gårde for å sende en julehilsen hjem til Norge. Folkene der ventet nok et lite livstegn nå som det var kommet telegrafstasjon i Grønfjorden. Vel tilbake i Sassen skulle julefeiringen forberedes. Sandmo, som regnet seg som ekspert på kakebaking, påtok seg det ansvarsfulle verv å lage fattigmann. I mangel av smult, var han henvist til å bruke reinfett og margarin. Fattigere fattigmenn har vel aldri vært bakt! Men de smakte bra, og det var tross alt det viktigste.

Over tretti år senere var det en annen oppfinnsom baker i sving på Svalbard. Han het Bjørvik Jacobsen, og overvintret på Halvmåneøya i 1946–47 sammen med Odd Lønø og Knut Bjåen. Lille julaften – mens de to andre var ute og så etter selvskuddene – ga han seg i kast med julebaksten. Hjemmefra hadde de tatt med seg glass som inneholdt forskjellige sorter smaksdråper for kakebaking. Det var blant annet mandeldråper og sitrondråper, i alt seks varianter. De hadde også med seg en kvern som kunne brukes til litt av hvert, også i forbindelse med kakebaking, og her kunne forskjellige former skrus på. Jacobsen delte deigen opp i seks like deler og tok oppi de forskjellige smaksdråpene. Dermed hadde han hele seks sorter julekaker. Da de to andre kom tilbake til hytta, ble de møtt av deilig kakeduft. De var imponert over hva Bjørvik hadde fått til mens de var borte.

Så kom den etterlengtede dagen – julaften – med kaldt, men godt vær. Det ble storvask i hytta, nye gardiner ble hengt opp og hvit papirduk lagt på bordet. Om formiddagen ble kaffebordet dekket og de seks kakesortene satt frem. «Bakeren» fikk skryt av kameratene sine, og også hundene ga full honnør med ivrig logring da de var inne og fikk smake på baksten. Bjåen tok seg noen kvikke melodier på mandolinen, det ga julestemningen et ekstra løft. Til middag hadde de reinsteik og aprikosgrøt med krem, og en dram attåt. Julegavene pakket karene opp hver for seg, brevene hjemmefra leste de i stillhet, og for en stakket stund var de langt borte fra Halvmåneøya. En av dem fikk en god del sjokolade fra forloveden sin. I brevet som fulgte med, sto det at i mangel av noe bedre, fikk han hygge seg med dette. Senere fikk hundene komme inn igjen. De fikk spesialforpleining og anledning til å boltre seg fritt i hytta. Så var det fotoseanse. Det ble tatt bilder av både to- og firbente, før julefeiringen fortsatte ut i de små timer.