Valg for tidslinje: Politikk, 1900-2000
1907 |
Canada krever suverenitet innenfor en arktisk sektor som inkluderte store områder som Otto Sverdrup oppdaget, kartla og tok i besittelse for Norge 1898-1902. Norge mente oppdagerprioritet og effektiv okkupasjon måtte være de primære kriterier for landnåm i polare områder. Noteveksling mellom landene resulterte i at Norge 8.august 1930 formelt anerkjente Canadas overhøyhet over Sverdrupøyene, men ikke sektorprinsippet. |
1911 |
Navnet «Kong Haakon VII Vidde» ble etablert da Roald Amundsen nådde sydpolpunktet 14.desember 1911. Han meddelte navngivingen umiddelbart i brev til Kong Haakon 7. Det navngitte området er avgrenset innenfor 85º-sirkelen på kartskissen som følger Amundsens egen bok «Sydpolen». Amundsen gjorde krav på området som norsk besittelse, men kravet ble senere avvist av den britiske regjering, i det man hevdet at Shackleton i 1909 hadde vært oppe på polplatået og tatt dette i besittelse for Storbritannia. |
1920 |
Svalbardtraktaten undertegnet i Paris 9. februar 1920 . |
1921 |
I juni foretok cand. Philos Birger en ekspedisjon og annekterte et område på Midt-Jan. Han skal visstnok ha funnet Lord Dufferins gamle gallionsfigur Ariadne, fra 1856-besøket, nå uten hode. |
1921 |
Norsk telegrafisk værstasjon (Eldste Metten) etablert på Jan Mayen og okkuperte samtidig øya på vegne av den norske stat. Det har siden vært meteorologisk stasjon på øya med unntak av noen måneder krigsvinteren 1940-41. |
1922 |
Den 16.mars 1922 het det i et telegram fra Hagbart Ekerold at han hadde annektert, med henblikk på permanent okkupasjon, et område på den herreløse og og inntil da ubebodde ishavsøya Jan Mayen på vegne av Det Norske meteorologiske Institutt. Det annekterte område, som utgjorde det midtre parti av øya, ble nærmere angitt. |
1925 |
Svalbardtraktaten ratifisert i 1925 med suverenitetsovertakelse i Longyearbyen 14. august. |
1926 |
Det norske meteorologiske institutt utvidet sin okkupasjon til å omfatte hele Jan Mayen. |
1926 |
Sovjetunionen gjorde krav på en arktisk sektor fra østligste og vestlige punkt av fastlandsterritoriet opp til nordpolen. Dette medførte at norske selfangere ble utestengt fra sine fangstområder ved Frans Josef land. Norge protesterte i en note 19.des. 1928, men dette førte ikke frem. |
1927-28 |
Første «Norvegia»-ekspedisjon, finansiert av Lars Christensen. Bouvetøya annektert for Norge 1.desember 1927, offisielt anerkjent ved kgl. res. 23.januar 1928. Øya ble inntatt under norsk overhøyhet 27. februar 1930. |
1929-30 |
Andre «Norvegia»- ekspedisjon med kaptein Nils Larsen og dr. Ole Olstad besøkte Bouvetøya og gjennomførte den første landingen på Peter I Øy 2. februar 1929. Øya ble annektert for Norge, offisielt anerkjent ved kgl. res. 1. mai 1931. |
1929-30 |
Tredje «Norwegia»-ekspedisjon. Fly ble brukt til rekognosering og kartlegging med Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm som piloter. Bouvetøya fotografert fra luften og vestkysten av Enderby Land på det antarktiske kontinentet kartlagt fra luften. |
1929 |
8.mai. Jan Mayen tatt under norsk overhøyhet og gjort til en del av Norge ved lov av 27. februar 1930. |
1929 |
Dannelse av Det danske Østgrønlandsk Fangstkompani Nanok a/s (20.mai) og norske Arktisk Næringsdrift a/s (24.juni) for å fremme hver sine nasjonale interesser gjennom fangstvirksomhet og hyttebygging på Nordøst-Grønland. Et ledd i striden om det som i Norge ble kalt Eirik Raudes Land. |
1929 |
7. juli. Kvinnebåten til Svalbard. De første kvinnelige arbeidere kommer til Svalbard. Gerda Fredheim, Julie Johansen, Richarda Pedersen og Signe Rubach, alle godt voksne, stødige kvinnefolk fra Nord-Norge. |
1930-31 |
Fjerde og siste «Norvegia»-ekspedisjon til Antarktis. Kontinentet omseilt under første del av ekspedisjonen. Rekognoseringsflyvninger foretatt under ledelse av Riser-Larsen. Prinsesse Ragnhild Kyst annektert for Norge 17. februar 1931, og området falt innenfor dronning Maud Land-anneksjonen, som ble vedtatt i 1939. |
1931 |
27. juni. Det norske flagget heist ved Myggbukta fangst- og radio/meteorologiske stasjon av Hallvard Devold, Thor Halle, Eilif Herdal, Søren Richter og Ingvald Strøm. Området nord for Scoresbysund mellom 71°30' og 75°40'N proklamert som norsk, og kalt Eirik Raudes Land. |
1932 |
12.juli. Området mellom 60°30' og 63°40'N på Øst-Grønland sør for Ammassalik annektert for Norge og kalt Fridtjof Nansen Land. |
1933 |
5.april. Dom i Grønlandssaken mellom Norge og Danmark i Haag. Danmarks krav på suverenitet over hele Grønland ble anerkjent og Norge tapte på alle punkter. |
1939 |
14.januar 1939. Dronning Maud Land annektert av Norge, rett før en tysk ekspedisjon ankom området. Norge var mot sektorprinsippet og utenriksminister Koht definerte det annekterte området som «…den parten av fastlandsstranda i Antarktis som tøyer seg ifrå grensa for Falklannd islands Dependencies i vest (grensa for Coats Land) til grena for Australian Antarctic Dependency i aust (45° uastleg lengd) med det land som ligg innanfor denne stranda og det havet som ligg innåt...» uten å gi noen avgrensning sørover mot Sørpolen. |
1939 |
Januar: Dronning Maud Land fotografert i hemmelighet av Alfred Ritscher (Tyskland). |
1939 |
Da Norge fattet sin resolusjon om anneksjon av Dronning Maud Land i all hast den 14.januar 1939, formulerte man seg ikke helt klart om hvilke sjø- og landområder som skulle inngå. I etterkant fulgte det en diskusjon om hvorvidt Norge hadde gjort krav på en sektor fra 50º sørlig bredde til sydpolen, eller bare deler av fastlandssektoren og deler av havet utenfor denne. |
1942 |
I januar 1942 fikk Einar Sverdrup samtykke av de norske myndigheter til å utruste en liten kampgruppe for å overta gruveanlegget i Longyearbyen. Operasjonen hadde kodenavnet Operasjon Fritham og ble utført av ishavsskutene «Selis» og «Isbjørn». Det skulle også opprettes en meteorologisk stasjon, noe som ville være av uvurderlig nytte for krigsoperasjonene i dette strøket. Men i første rekke hadde kampgruppen i oppdrag å hindre at tyskerne klorte seg fast på øygruppen. De brakte med seg 82 soldater fra Skottland via Island og planen var å landsette styrkene i Barentsburg. |
1944-47 |
Høsten 1944 satte russerne frem krav om revisjon av Svalbardtraktaten. |
1959 |
Den antarktiske traktaten undertegnet i Washington 1. desember, med Norge som en av de 12 signaturstatene. Traktaten gjelder området sør for 60°S sier at det inntil videre ikke tas stilling til territoriale krav, samtidig som den garanterer åpen adgang for vitenskapelige aktiviteter, ingen militær aktivitet annet enn som logistikk støtte til vitenskapen, og åpen flyt av informasjon om aktivitetene. Traktaten trådte i kraft 23. juni 1961. |
1959 |
Det norske flagget ble firt i Myggbukta av Søren Richter som hadde vært med på å heise det i 1931. |
1960 |
Den sikkerhetspolitiske situasjonen berørte Svalbard på særlig to punkter: etablering av bakkestasjon for romforskning i Ny-Ålesund og bygging av flyplass i Longyearbyen. Helikoptersaken. |
1970 |
Modernisering av Svalbardsamfunnet. Havrett og havpolitikk. |
1970 |
Siden 1970 har Norge ført forhandlinger med Sovjetunionen og senere Russland om avgrensingsspørsmålet i Barentshavet, uten å komme fram til en løsning. Sovjet hevder sektorprinsippet, mens Norge legger prinsippene fra Kontinentalsokkelkonvensjonen fra 1958 til grunn, også kalt midtlinjeprinsippet. Det omstridte området mellom disse linjene er 155.000 km2, nesten like stort som arealet til Fastlands-Norge. |
1971 |
Det stedlige Svalbardrådet etablert, videreført av Svalbardrådet i 1981. |
1971 |
Det interdepartementale polarutvalg med Justisdepartementet som sekretariat etablert. |
1979 |
I 1979 ble Norsk Polarinstitutt underlagt Miljøverndepartementet og ble et direktorat under dette departementet. |