Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Tidslinje fra www.polarhistorie.no

Valg for tidslinje: Arktis, 1800-1900

1806

John Laing på «Resolution» så Jan Mayen på lang avstand, uten å gå nærmere.

1817

3.-4. august: Den skotske hvalfangstkaptein, prest og forfatter William Scoresby jr. besøkte Jan Mayen med «Esk of Whitby». Han målte opp østkysten og forbedret Zorgdragers kart. (Skottland)

1818

29. april: Scoresby passerte Jan Mayen med «Fame». Han observerte vulkansk aktivitet nær Eskkrateret. (Skottland)

1818

april: Kaptein Gilyott drev fangst ved Jan Mayen med «Richard of Hull» og så det samme som Scoresby. (Nederland)

1818

John Ross leter forgjeves etter Nordvestpassasjen (Storbritannia).

1818-1820

Edvard Peary oppdager halvparten av Nordvestpassasjen, helt til Melvilleøya (USA).

1818-1822

John Franklin oppdager den andre halvparten av Nordvestpassasjen via land (Storbritannia).

1819

«Samjonu»-ekspedisjonen ble starten på den permanente norske virksomheten på Svalbard.

1820-1823

Ferdinan von Wrangel utforsker den sibirske kysten med hundesleder og oppdager øya som blir oppkalt etter han (Russland).

1821-22

Den første skuta fra Tromsø til ishavet, men det skulle gå en mannsalder før Tromsø tok opp konkurransen med Hammerfest.

1822

Begynnelsen på en lang historie med norsk hvalrossfangst i Arktis.

1823-24

To overvintringsekspedisjoner fra Hammerfest til Svalbard og Bjørnøya.

1827

Den første vitenskapelig ekspedisjon til Svalbard med geolog B.M. Keilhau.

1828-29

Hansteens vitenskapelige reiser i Sibir.

1829-33

John Ross' britiske Nordvestpassasjeekspedisjon. Den første beregning av den magnetiske nordpols beliggenhet (Storbritannia).

1830

Skipper Sivert R. With fra Tromsø var med skonnerten «Aleksander» til Jan Mayen etter sel.

1834

Mannskapet fra skonnerten «Aleksander» eid av skipper Sivert R. With prøver seg på en overvintring på Spitsbergen. Da de skulle hentes neste sommer, var alle døde av skjørbuk.

1838,1839

Den franske vitenskapelige ekspedisjonen med «La Recherche», ledet av Paul Gaimard, der også skandinaver var med, på Svalbard begge somrene (Frankrike).

1845-48

Sir John Franklin med «Erebus» og «Terror» og 128 menn ble sendt for å finne Nordvestpassasjen. Ekspedisjonen forsvant, og utløste et så stort antall leteekspedisjoner, som over tid bidro til å kartlegge store områder av dagens nordlige Canada og finne ut av ruten gjennom passasjen (Storbritannia).

1846

Den norske selfangst ved Jan Mayen - i Vestisen - begynte i midten av 1840-årene fra sørnorske selfangstselskap. «Haabet» utrustet av Foyn. Magert utbytte første år, men året etter var det full last.

1847

Skipper E. Lund fra Hammerfest oppdager nye konfigurasjoner av den østre delen av Spitsbergen.

1850

Norsk storskala bottlenosefangst.

1853

Erik Eriksen oppdaget Kong Karls Land.

1856

Franskmannen La Roncière, med prins Jérôme Napoléons yacht «Reine Hortense», forsøkte å nå øya, men ble forhindret av isen. (Frankrike)

1856

13. juni: Lord Dufferins yacht «Foam» gikk samtidig med «Reine Hortense» fra Reykjavik, og Dufferin klarte å komme seg i land på en odde under Beerenberg den 13. juli. Overfor Clanderboyebukta satte han opp en gammel gallionsfigur, kalt Ariadne.

1858

Skipper Johannes Nilsen fra Tromsø gjennomseiler Heley sund som førstemann.

1859

Ishavsskipperen Erik Eriksen fra Lyngør oppdaget Kong Karls Land og var den første som gikk i land på denne øygruppe, 27. juli 1859.

1861

Den første vitenskapelige ekspedisjonen til Jan Mayen. Naturforsker Carl Vogt fra Genkve og Georg Berna fra Budesheim ledet en tysk ekspedisjon med "Joachim Hinrich", som tilbrakte perioden 22.-24. august på øya. De gikk i land i Turnbukta og ved Sørlaguna. Professor Vogt og dr. Berna tegnet en forbedring av Scoresbys kart. (Tyskland)

1862

Søren Zachariassen oppdaget kulleiene ved Kapp Bohemann i Isfjorden.

1863

Den svenske zoolog Aug. Quennerstedt var passasjer på briggen «Jan Mayen» til fangstfeltet ved øya. Han kom ikke i land på grunn av is.

1863

(Dr. Berna på ekspedisjon med «Nordfahrt»?

1863

Elling Carlsen i «Jan Mayen» seilte rundt hele Svalbard (unntatt Hopen og Kvitøya).

1864-1904

Finnmarksfangsten. Den moderne hvalfangsten ble muliggjort av Svend Foyns introduksjon av en praktisk anvendbar kanon med granatharpun og bruk av spesialbygde dampdrevne hvalbåter i Finnmark på 1860-tallet. I 1890-årene lå det over 30 stasjoner i Nord-Norge.

1864

Sivert Tobiesen overvintret på Bjørnøya 1864-65. Utførte vitenskapelige observasjoner.

1865

Rønnbeck og Aidijärvi oppdaget nytt land og kalte det «Nordøst Spitsbergen» Dette er uten tvil den østlige delen av Frans Josef land.

1865-66

Sivert Tobiesens hvalrossfangstekspedisjon overvintret på Bjørnøya og bygget Tobisenhytta. Dårlig fangstresultat, men ekspedisjonen kom tilbake med 10 måneder regelmessige meteorologiske observasjoner.

1867

Elling Carlsen i «Solid» utvidet de norske områder for hvalrossfangst til Novaja Zemlja.

1867

Skipper Nils Rønnbeck fra Hammerfest omseilte Vest-Spitsbergen og oppdaget en øygruppe på 79° n. br. syd for Hinlopenstredet. En del av disse øyene heter nå Rønnbeckøyan.

1868

Nordenskiölds Spitsbergenskspedisjon (Finland - Sverige).

1869

Den tyske polarforsker Koldewey med «Germania» ville også til øya, men han kom ikke i land på grunn av tung sjø. (Tyskland)

1869

Edvard Holm Johnannessens ekspedisjon med «Nordland» gjennom Karahavet viste at området kunne være isfritt.

1870

E.H. Johannessen seilte rundt Novaja Zemlja og oppdaget øya Ensomheten.

1871

Den første sørnorske spesialbygde sefangstskuta «Haabet» forliste. Hun gikk under med hele mannskapet på 45 og kaptein Nils Knudsen.

1871

Det ble nå forsøkt å finansiere forskning med fangst av flere utenlandske foretak. Den første i det sørnorske fangtsmiljøet var Jacob Melsom. Gjennom fangstrederen Rosenthal i Tyskland fikk Melsom i oppdrag å lede en vitenskapelig ekspedisjon til Karahavet med "Germania".

1871

Elling Carlsen på «Solid» oppdaget Willem Barentsz' overvintringsbase fra 1596-97 på Novaja Zemlja.

1871

Skipper Erik Ulve med skonnerten «Samson» på sør- og nordsiden av Nordøstlandet oppdaget av dette land strekte seg hele 4 lengegrader lenger østover enn kartene tilsa. Carlsen og Tobiesen hadde også tidligere merket dette.

1872

beg. av mai: Engelskmennene Leigh Smith og kaptein J. C. Wells med «Samson» var i land et par dager. (Storbritannia)

1872

Geografen H. Mohn laget det første kartet av Kong Karls Land på bakgrunn av observasjoner fra tre ekspedisjoner.

1872-73

Det vanskelige isåret 1872 ga tre ufrivillige og dramatiske overvintringer: to på Spitsbergen (Svenskehuset ved Kap Thordsen og Gråhuken) og en på Novaja Zemlja.

1872-74

Elling Carlsen var islos på den østerriksk- ungarske ekspedisjonen til Frans Josef land, ledet av Carl Weyprecht og Julius Payer på «Tegetthoff». Skipet ble stengt inne i isen og ekspedisjonsdeltakerne tok seg fram til Novaja Zemlja, der de ble reddet.

1874

Edvard Holm Johannessens fangsttur til Grønlandsstredet fører til årviss klappmyssfangst der.

1875

Amund Hellands glasiologiske og geologiske undersøkelser ved Diskobukta, Vest - Grønland, fra Egedesminde til Umanakområdet. Gikk opp på innlandsisen ved Pakitsoq.

1876

Johan Kjeldsen oppdager «Hvite-ø» (Kvitøya), antakelig andre gangen , etter den nederlandske hvalfangeren Cornelius Gile /Gillis hadde sett øya i 1707 («Gillis Land»).

1876-77

Christian Bjerkan med «Adolf» gjennomførte en planlagt overvintring i et medbrakt hus ved Malyje Karmakuly, Novaja Semlja. Antakelig første ikke-russiske overvintring på Novja Semlja. Fangst, men kontinuerlige meteorologiske observasjoner ble også foretatt.

1877

Johan Adrian Jacobsen foretok sin første etnografiske innsamlingsekspedisjon til Arktis på oppdrag av Carl Hagenbeck i Hamburg. Han kom tilbake med seks grønlendere, som i åtte måneder ble vist frem i Europas hovedsteder, før de returnerte til Grønland sommeren 1878.

1877-1878

Den norske nordhavsekspedisjonen med «Vøringen». Tre ekspedisjoner som foretok oseanografiske observasjoner i tillegg til samlinger av marin zoologi og biologi, og observasjoner om meteorologi, geografi og magnetisme. Med var Henrik Mohn, Georg Ossian Sars og Carl Fredrik Wille.

1878

Jan Mayen ble sett fra det hollandske forskningsfartøyet «Willem Barents», og dens mer vestlige beliggenhet kunne stadfestes. Skipet hadde med en minnestein over de syv hollandske overvintrerne 1633-34, men det var ikke mulig å få den i land. (Nederland)

1878-80

Adolf Erik Nordenskiöld gjennomfører første gjennomseiling av Nordøstpassasjen (Finland-Sverige).

1878

H.C. Johannessen med «Lena» loser Nordenskiölds «Vega» gjennom første del av ferden.

1878

E.H. Johannessen oppdager øya «Ensomheden».

1879

Johan Kjeldsen i «Johanna Maria» seilte ca 110 km nord for Sjuøyan på isfritt hav og tangerte eller slo Adolf Erik Nordenskiölds rekord lengst nord fra Svalbard fra 1868 på 81°42.

1879-1882

De Long driver med Jeanette i Nordishavet helt til båten går under (USA).

1880

Benjamin Leigh Smith med «Eira» var ved øya i slutten av juni. Fotograf W. J. A. Grant var i land ved Eggøya en formiddag inntil isen begynte å true skipet.

1880

Svend Foyn bruker kompressluft for å holde hvalene flytende etter harpunering.

1880-1925

Verdensfangsten. Norsk hvalfangsten på alle kontinenter og verdenshav. Nordmenn fanget hval etter Svend Foyns metoder i Europa, Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia. Antarktiske farvann ble tatt i bruk i 1904, da argentinske forretningsmenn etablerte landstasjon i Grytviken på Syd Georgia.

1880

Johan Adrian Jacobsen foretar ny etnografisk innsamling for Hagenbeck.

1881

Første organiserte turistcruise til Svalbard.

1882-83

Den første større vitenskapelige ekspedisjon som foretok nøyaktige undersøkelser av Jan Mayen var den østerrikske ekspedisjonen under ledelse av løytnant von Wohlgemuth og bekostet av grev Wilczek (Østerrike).

1882

Ludvig Grønvold starter norsk bottlenosefangst.

1882

Fridtjof Nansen med «Viking» av Arendal på selfangsttokt til Vestisen.

1882-83

Det første internasjonale polarår (IPY). 12 nasjoner deltok. Norske bidrag i Nord Norge - Bossekop v/ jordmagnetiker Aksel Steen og Kautokeino v/ Sophus Tromholt.

1883

Svend Foyns monopol slutt, fri hvalfangst i Finnmark.

1886

Første kjente norske hvalrossekspedisjon til Frans Josef land. Karl Johan Wirkola med «Ørnen».

1888

Nansen krysser Grønlands innlandsis fra øst til vest med Otto Sverdup, Dietrichson, K. K. Trana, Samuel Balto og O.N. Ravna. Overvintring i Godthaap. Metrologiske, geologiske og hydrografiske observasjoner ble gjort. Sledene Nansen hadde designet for turen, basert på eskimoenes komatik - sleder, ble standard for mange tiår. Retur til Christiania 30. mai 1889.

1889

Skipper Hemming Andreasen konstanterer at et bredt sund, som han kalte Rivalen Sund etter sitt fartøy, skilte øya Det Svenske Forland fra den østligere liggende del av Kong Karls Land.

1889

Ragnvald Knudsen i «Hekla» av Tønsberg kom gjennom isbeltet i Østgrønlandsstrømmen og fangstet hvalross og moskus ved kysten. Starten på en regulær norsk fangstvirksomhet ved Øst-Grønland.

1889

Skipper Hemming Andreasen konstanterer at et bredt sund, som han kalte Rivalen Sund etter sitt fartøy, skilte øya Det Svenske Forland fra den østligere liggende del av Kong Karls Land.

1891

Det franske marineskipet «Chateaurenault» forsøkte å nå Jan Mayen, men ble forhindret av isen. Geografen Charles Rabot og løytnant August Gratzl, som deltok i polarårekspedisjonen, var med. (Frankrike)

1891-92

Astrup ble med Robert E. Peary til Nord Grønland for kartlegging og etnografiske studier.

1891-1902

Peary utforsker den nordlige delen av Grønland og Ellesmereøya. I et første forsøk på å nå polen kommer han til 84 17' N (USA).

1892

27.-28. juli: Den franske polarekspedisjonen med marineskipet «La Manche» var ved øya, og Charles Rabot, løytnant Gratzl og professor Georges Pouchet var i land i Maria Muschbukta og ved Nord- og Sørlaguna. (Frankrike)

1893-94

Første norske handelsekspedisjon som overvintret på Grønlands østkyst.

1893-94

Eivind Astrup på ekspedisjon med Robert Peary til Nordvest-Grønland og foretar en viktig kartlegging av nordkysten.

1893-94

Sivert Brækmo overvintrer i Isfjorden på Spitsbergen.

1893-96

Den første «Fram-ekspedisjon» med Fridtjof Nansen. De nådde bare 86°, men oppnådde omfattende vitenskapelige resultater.

1894

Martin Hall Ekroll utførte det første fullstendige sett meteorologiske observasjoner for Øst-Spitsbergen, i Ekroll hamn på vestsiden av Edgeøya.

1895

Baron Adrien de Gerlache de Gomery var på studieekspedisjon til Grønland og Jan Mayen. (Belgia)

1895

Skipper Andreas Holms tragiske vinteropphold. To overlevde.

1896

22. juli: Den danske «Ingolf»-ekspedisjonen under kommandør Wandel besøkte øya på vei til Grønland. Botaniker professor C. H. Ostenfeld m.fl. landet ved Sørlaguna.

1896

Det første turisthotellet i Spitsbergen i Adventfjorden bygget.

1896

Lektor E. Jørgensen foretok for Bergen Museum verdifulle botaniske innsamlinger ved Adventfjorden, Sassen Bay og Kap Thordsen og hadde også med seg en del fossiler fra denne tur.

1897

Andrées ballongferd for å nå Nordpolen.

1898

Kvinner deltar for første gang på overvintring. 2 kvinner og ett barn tilbrakte vinteren i Hotellet på Hotellneset i Adventfjorden.

1898

Jaktekspedisjon med Johannes Nilsen på «Freia» og Ludvig Bernhard Sebulonsen på et annet skip oppdaget Viktoriaøya (Ostrov Viktorija) øst for Svalbard. P.W.Nilssen på «Victoria» seilte rundt øya dagen etter og oppkalte den etter skipet.

1898

Sunnmøringene for alvor med i ishavsfangsten.

1898-99

Bernt Bentsen og Paul Bjørvig overvintret for Wellman Polar Expedition på Frans Josef land. Bentsen døde, men Bjørvig beholdt liket i i hytta i åtte uker slik at rev og bjørn ikke skulle spise det.

1898-1902

Den andre «Fram»-ekspedisjonen med Otto Sverdrup til kysten av Ellesmereøya og utforsker øygruppen i vest som han gjør krav på for Norge.

1899

12.-24. juni: Den svenske vitenskapsmannen A. G. Nathorsts ekspedisjon med «Antarctic» var innom øya på vei til Grønland, bl.a. for å lete etter den forsvunne ballongfareren Andree. De gikk i land ved Sørlaguna, i Maria Musch-bukta og i Kvalrossbukta. (Sverige)

1899

Søren Zachariassen i «Gottfred» hentet et lass med kull fra Svalbard og danner i 1900 Kulkompagniet Isefjord - en pionér i Svalbards kullhistorie.

1904-1925

Antarktisk hvalfangst. Tre norske prøveekspedisjoner til Antarktis 1892-95. Ikke pg.a forbudet mot hvalfangst fra Nord-Norge eller nedgang i hvalbestanden i Norskehavet, men pga. veldig prisfall på hvalolje 1903-05. Det var viktig å finne rik tilgang på råstoff slik at de ved bare å utnytte den beste delen kunne produsere oljen billigere.