Tidslinje fra www.polarhistorie.no

Valg for tidslinje: Longyearbyen

2008

26.feb. Statsminister Jens Stoltenberg åpnet Svalbard Globale frøhvelv, også kalt den moderne Noas Ark eller en frossen Edens Hage. Frøhvelvet oppbevarer sikkerhetsduplikater av frø fra frøsamlinger over hele verden, bl.a. fra mange utviklingsland. Dersom frø går tapt som følge av naturkatastrofer, krig eller ressursmangel, vil frøsamlingene reetableres med frø fra Svalbard.

2006

Kong Harald åpnet Svalbard Forskningspark 26.april, som huser UNIS, Svalbard Museum og Norsk Polarinstitutt.

2002

Regjeringen bestemte at Svalbardloven skal moderniseres. Longyearbyen lokalstyre blir etablert og Svalbardrådet opphører.

2000

Svea Vest stenges.

1999

Undersøkelsesdrift i området Svea Nord avdekket det største kullfeltet på Svalbard noen gang.

1998

Sysselmannens nåværende kontorbygning ble innviet.

1997

Driften i Svea gjennopptas med drift i Svea Vest.

1996

Gruve 3 stenges 2.november.

1996

Et russisk fly i rutefart til Longyearbyen styrtet i Operafjellet, 10 km øst for Longyearbyen. Alle 141 passasjerer og mannskap omkom, noe som gjorde dette til den største flyulykke på norsk territorium.

1995

To unge norske kvinner ble angrepet (én drept) av isbjørn på Platåberget nær Longyearbyen. Etter dette blir befolkningen og besøkende oppfordret til å bære våpen på turer utenfor bebyggelsen.

1993

Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) ble åpnet, etablert av den norske regjerning og de fire norske universitetene.

1989

De fleste samfunnsområder i Longyearbyen lå tidligere under Store Norske, i 1989 ble de skilt ut som egne selskaper. Svalbard Samfunnsdrift (SSD) og Svalbard Næringsutvikling (SNU) etablert, ble i 1993 overtatt av staten.

1981

Den norske stat overtok ansvaret for helsetjenester og sykehus. Svalbard ble koblet til det nasjonale og internasjonale langdistanse telefonnettverket. Svalbard Museum ble åpnet.

1980

1.januar. Etter anmoding fra Norges Bank opphører Store Norske fremstillingen av egne betalingsmerker, svalbardpenger.

1976

Stortinget bevilger midler til statlig overtakelse av de privateide aksjer i Store Norske.

1975

Store Norske starter ordinær drift i Gruve 7 etter ca 10 år med forsking.

1975

Svalbard lufthavn åpnet offisielt 2. september 1975.

1971

Svalbard lokalstyre etablert.

1970

Undersøkelser i Svea Øst startes.

1967

15.desember. «Stortingsproposisjon nr. 51(1967/68) Norsk virksomhet på Svalbard i fremtiden». Det vedtas å bevilge 32 millioner kroner til Gruve 6. Til sammen ble det bevilget drøyt 40 millioner kroner i jakten på kull. Åpningen skjedde i en periode hvor driften stadig ble rasjonalisert og mer industriell. Det stilte helt andre krav til geologien enn mer manuell drift.

1966

Undersøkelser i Gruve 7 starter.

1965

Gruve 6 åpner. Med Gruve 6 gikk norske myndigheter tungt finansielt inn i gruvedriften på Svalbard. Til sammen ble det bevilget drøyt 40 millioner kroner i jakten på kull, noe som understreker kullets politiske betydning i forvaltningen av nordområdene. Åpningen skjedde i en periode hvor driften stadig ble rasjonalisert og mer industriell.

1960

Den sikkerhetspolitiske situasjonen berørte Svalbard på særlig to punkter: etablering av bakkestasjon for romforskning i Ny-Ålesund og bygging av flyplass i Longyearbyen. Helikoptersaken.

1959

Gruve 5 i drift (Olav Vs gruve).

1958

Svalbard kirke slik den fremstår i dag ble innviet.

1953

Et snøskred på Haugen tok tre liv.

1952

I 1952 eksploderte Gruve 2, og seks personer omkom.

1952

Odd Berg fra Tromsø så muligheter. Han kjøpte Colin Archer-skøyta Havella og startet med safarijakt på Svalbard i 1952.

1949

Driften i Svea innstilles.

1949

Sysselmannens kontor og bolig ble tatt i bruk og offisielt innviet.

1948

Gruvebrann i Gruve 1 i oktober.

1948

Første utgave av ukeavisen Svalbardposten ble utgitt .

1947

Nye sovebrakker, et kontorbygg, sykehus og tre familieboliger ble bygd på Haugen.

1944

Svea brennes ned til grunnen av personell fra tysk undervannsbåt. Fordi gruva ble satt i brann av tyskerne under krigen, og fordi Store Norske konsentrerte seg om Gruve 1 i Longyearbyen, startet ikke driften igjen før i 1946.

1943

I september 1943 foretok tyskerne et større raid mot Svalbard bl.a. med slagskipene Tirpitz og Scharnhorst. Barentsburg, Longyearbyen og Grumantbyen ble nærmest fullstendig rasert. I Sverdrupbyen er Gruve 1 og størstedelen av bebyggelsen urørt av angrepet.

1942

I januar 1942 fikk Einar Sverdrup samtykke av de norske myndigheter til å utruste en liten kampgruppe for å overta gruveanlegget i Longyearbyen. Operasjonen hadde kodenavnet Operasjon Fritham og ble utført av ishavsskutene «Selis» og «Isbjørn». Det skulle også opprettes en meteorologisk stasjon, noe som ville være av uvurderlig nytte for krigsoperasjonene i dette strøket. Men i første rekke hadde kampgruppen i oppdrag å hindre at tyskerne klorte seg fast på øygruppen. De brakte med seg 82 soldater fra Skottland via Island og planen var å landsette styrkene i Barentsburg.

1941

Den annen verdenskrig brakte store forandringer på Svalbard. Gruveanleggene ble satt ut av drift sommeren 1941 og befolkningen evakuert, 1955 russere til Arkhangelsk, 765 nordmennene til Skottland. Gruve 2 ble skutt i brann under krigen, og brant helt fram til 1962. Den ble likevel åpnet igjen etter krigen.

1938

Store Norske vedtar utbygging av Gruve 1. Samtidig ble det bygd en ny gruveby, den nå nesten nedbrente Sverdrupbyen, mellom Huset og Longyearbreen.

1934

Fast ruteforbindelse mellom Nord-Norge og Svalbard med «D/S Lyngen» fra Troms Fylkes Dampskibselsskap. 1934-1964 med unntak av krigsårene 1940-51.

1933

I 1933 inngikk Nya Svenska Stenkolsaktiebolaget Spitsbergen en avtale med Store Norske, som deretter overtok både eiendommer og rettigheter. Rettighetene omfattet også områder i Indre Billefjord, ikke langt fra den russiske byen Pyramiden. Prisen var en million kroner, og avtalen ble godkjent av den svenske Riksdagen og det norske Storting i 1934.

1925

I 1925 brant det for første gang i Svea. Brannen ble slukket ved å lede smeltevann fra breene inn i gruva.

1925

Svalbardtraktaten ratifisert i 1925 med suverenitetsovertakelse i Longyearbyen 14. august.

1921

Vår frelsers kirke ble innviet – Longyearbyens kirke.

1920

3. januar. Kullstøveksplosjon i Gruve 1 hvor 26 personer omkom, 1/10 del av arbeidsstyrken.

1916

Store Norske Spitsbergen Kullkompani i Longyearbyen grunnlegges. Store Norske ble grunnlagt i 1916 og overtok alle eiendommer tilhørende det amerikanske selskapet Arctic Coal Company (grunnlagt av John M. Longyear) ved Adventfjorden og Sassenfjorden, samt andre kullførende områder vestover til Grønfjorden. (Bl.a gruve 1 og Gruve 2)

1911

Svalbard fikk sin første radiostasjon, «Spitsbergen radio», med beliggenhet i Grønfjorden (Green Harbour), i 1911. I 1930 ble denne flyttet til Longyearbyen.

1908-09

Første overvintring på Kong Karls Land. Anton Eilertsen og fem mann overvintret, som de første, på Kong Karls Land. God fangst av isbjørn, men ble pga. ishindringer ikke hentet sommeren 1909. Kom seg fram til Barentsøya, Edgeøya og Agardbukta med båt, gikk til Longyearbyen og ble tatt med hjem til Norge av Arctic Coal Company skip W.D. Munroe".

1906

Amerikanergruva, som Gruve 1 kalles, ble åpnet i 1906 av det amerikanske selskapet Arctic Coal Company og stengte for godt i 1958.

1906

”Bysamfunnet” Longyearbyen etablert i 1906. Da var det for første gang overvintring i byen, og folk oppholdt seg lenger enn en kort sommersesong. Det var også i 1906 at W.D. Munroe ga byen navnet Longyear City (senere Longyearbyen). Ayer & Longyear dannet kulldriftsselskapet The Arctic Coal Company i februar 1906.

1904

John Munro Longyear kjøpte kullfelt og startet selskapet Ayer & Longyear som startet forhandlinger om overtagelse av trønderselskapets anneksjon. I 1904 kom de til enighet, og Ayer & Longyear kjøpte kullkompaniet.