Tidslinje fra www.polarhistorie.no

Valg for tidslinje: Arktis

2008

Ellesmere Island Expedition. Fra 28. mars til 1. juni 2008 vil hundekjører Sigrid Ekran og polarhistoriker Tobias Thorleifsson, sammen med fire unge personer fra USA, Canada og Storbritannia, gjennomføre en 2200 kilometer lang ekspedisjon med hundespann over Ellesmere Island - verdens 10. største øy - i arktisk Canada.

2008

26.feb. Statsminister Jens Stoltenberg åpnet Svalbard Globale frøhvelv, også kalt den moderne Noas Ark eller en frossen Edens Hage. Frøhvelvet oppbevarer sikkerhetsduplikater av frø fra frøsamlinger over hele verden, bl.a. fra mange utviklingsland. Dersom frø går tapt som følge av naturkatastrofer, krig eller ressursmangel, vil frøsamlingene reetableres med frø fra Svalbard.

2007-2008

Det fjerde internasjonale polarår (IPY). Tidligere Polarår har fokusert på naturvitenskapelig forskning, denne gangen er også samfunnsvitenskapene med.

2007

Børge Ousland oppdaget at Northbrook Island var to øyer. På alle kart, helt siden det Fridtjof Nansen tegnet etter sine ekspedisjoner til Polarinstituttets fra 1990-tallet, er Northbrook Island tegnet inn som én øy. Mesteparten har alltid vært isdekket, bare de steile fjellsidene og et område rundt Kapp Flora i sørvest har vært bart om sommeren.

2006

Kong Harald åpnet Svalbard Forskningspark 26.april, som huser UNIS, Svalbard Museum og Norsk Polarinstitutt.

2006

Globalt sikkerhetshvelv for frø (Svalbard Global Seed Vault) på Svalbard vedtatt av regjeringen. Landbruksfrø fra hele verden skal oppbevares frosset og sikres for fremtiden som et bidrag til global matvaresikkerhet.

2005

Nasjonalpark opprettet på Svalbard. Brann i Sveagruven, driftsstans i åtte måneder.

2005

Marint laboratorium åpnet i Kings Bay.

2004

Fossiler etter marine rovdyr fra juratiden (ca. 150 millioner år siden) og knokler fra triasperioden (210-220 millioner år siden) ble funnet på Svalbard.

2003

Tre nasjonalparker opprettet og fem nye verneområder på Svalbard.

2002

Regjeringen bestemte at Svalbardloven skal moderniseres. Longyearbyen lokalstyre blir etablert og Svalbardrådet opphører.

2001

Børge Ousland den første som krysser Polhavet alene, fra Kapp Artisjeskij i Sibir til Ward hunt Island, på 82 dager. Han ga opp betingelsen «uten støtte utenfra» da han etter få dager måtte bytte pulk.

2001

Ordinær drift i Svea Nord. Samme år vedtok Stortinget å gi tillatelse til permanent gruvedrift. Kravet fra myndighetene var at gruva måtte drives med overskudd uten statsstøtte, og dermed var en ny industriell revolusjon et faktum på Svalbard.

2000

Svea Vest stenges.

2000

Rune Gjeldnes og Torry Larsen som de første på ski og uten etterforsyninger tvers over Polhavet fra Severnaja Zemlja til Ward Hunt Island, Canada.

1999

Undersøkelsesdrift i området Svea Nord avdekket det største kullfeltet på Svalbard noen gang.

1999

Den offisielle åpningen av «Sverdrupstasjonen» ble foretatt 10. august 1999 av miljøvernminister Guro Fjellanger. Sverdrupstasjonen har fått sitt navn etter en av Norges mest markante Vitenskapsmenn, Harald Ulrik Sverdrup.Sverdrupstasjonen drives av Norsk Polarinstitutt.

1998

Kullgruvedriften i Pyramiden avvikles.

1998

Sysselmannens nåværende kontorbygning ble innviet.

1998

Polarmiljøsenteret åpnet i Tromsø av Kong Harald V den 1.desember. Senteret huser Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-Niva, Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Statens kartverk, Kystverket, beredskapsavdelingen, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Statens strålevern.

1997

Driften i Svea gjennopptas med drift i Svea Vest.

1997

Norsk Romsenter/Andøya rakettskytefelt driver fasiliteten SvalRak. Utskytningsfeltet ligger unikt plassert ved 79 grader nord, og er ideell for forskning på nordlys og magnetosfæren.

1997

23 mennesker omkommer i kullgruveeksplosjon i Barentsburg.

1997

Norsk Romsenter/Andøya rakettskytefelt driver fasiliteten SvalRak. Utskytningsfeltet ligger unikt plassert ved 79 grader nord, og er ideell for forskning på nordlys og magnetosfæren.

1996

Gruve 3 stenges 2.november.

1996

Et russisk fly i rutefart til Longyearbyen styrtet i Operafjellet, 10 km øst for Longyearbyen. Alle 141 passasjerer og mannskap omkom, noe som gjorde dette til den største flyulykke på norsk territorium.

1995

Kystradiostasjonen på Jan Mayen har siden 1995 vært styrt over satellitt fra Bodø.

1995

To unge norske kvinner ble angrepet (én drept) av isbjørn på Platåberget nær Longyearbyen. Etter dette blir befolkningen og besøkende oppfordret til å bære våpen på turer utenfor bebyggelsen.

1994

Børge Ousland den første som har gått alene og uten støtte til Nordpolen. brukte 52 dager og 12 timer. Start fra Severnaja Zemlja, og hentet fra polpunktet med fly.

1994

Statens kartverk har en stasjon for satelittgeodetis og geodynamiske studier som har helårig bemanning i nærheten av Ny-Ålesund flyplass.

1993

9.juni. Stortingsvedtak om å flytte Norsk Polarinstitutt fra Oslo til Tromsø, endelig nedleggelse i Oslo 1998.

1993

Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) ble åpnet, etablert av den norske regjerning og de fire norske universitetene.

1992

Liv Arnesen krysset Grønlandsisen på ski som første kvinne uten støtte.

1992

Per Einar Bakke, Willy Gautvik og Arild Vegrim ønsket å gå fra Severnaja Zemlja til Nordpolen og videre til Canada uten støtte. Vanskelige isforhold gjorde at de måtte ha helikopterstøtte. Pga. dårlig is måtte de senere hentes ut luftveien på 88°17' nord for Canada.

1992

Sjur og Simen Mørdre m.fl. gikk til Nordpolen fra Ward Hunt Island, Canada. Mørdre-brødrene ble de første nordmenn som har gått på ski til både Syd og Nordpolen og de første med mindre enn ett år mellom ekspedisjonene.

1991

Statens kartverk har en stasjon for satelittgeodetis og geodynamiske studier som har helårig bemanning i nærheten av Ny-Ålesund flyplass.

1990

august: Sven Maaløe, Universitetet i Bergen. Undersøkelser av erupsjonsganger i Kokssletta-området.

1990

oktober: Sten Johansen, Universitetet i Trondheim. Paleoøkologiske undersøkelser og drivtømmer-undersøkelser.

1990

Internasjonalisering av samarbeid i Arktis: 1990 (IASC), 1991: (AEPS), senere Artktisk Råd, 1992: Thorvald Stoltenberg foreslo etablering av Barentsregionen.

1990

Erling Kagge, Børge Ousland og Geir Randby med den første "uten støtte utenfra» skiekspedisjon (uten hunder) til Nordpolen. Start fra Ellesmere Island 8.mars. Kagge og Ousland nådde polpunktet 4.mai. Randby skadet ryggen underveis og ble hentet ut med fly. Dette førte til anklager for å ha mottatt støtte. Kagge og Ousland hentet fra polpunktet med fly.

1990

Morten Berles ekspedisjon til Frans Josef land for å finne og dokumentere Nansens og Johansens overvintringssted 1895-96.

1990

Zeppelinstasjonen 474 m.o.h. på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund åpnet i 1990. Med minimal lokal forurensning er den svært godt egnet for overvåkning av atmosfæren, inkludert spredning av radioaktiv forurensning og miljøgifter, uttynning av ozonlaget og klimaendringer. Norsk Polarinstitutt driver stasjonen og Norsk institutt for luftforskning (NILU) har stor aktivitet der. Zeppelinstasjonen inngår i flere regionale, nasjonale og globale overvåkningsnettverk.

1989

De fleste samfunnsområder i Longyearbyen lå tidligere under Store Norske, i 1989 ble de skilt ut som egne selskaper. Svalbard Samfunnsdrift (SSD) og Svalbard Næringsutvikling (SNU) etablert, ble i 1993 overtatt av staten.

1989

30. juli-4. august: Knut Gjerde, Statens Kartverk og Trond Eiken, Norsk Polarinstitutt. Doppler- og GPS-målinger (posisjonsbestemmelser ved satellittmålinger).

1989

august: Sven Maaløe, Universitetet i Bergen. Undersøkelser av erupsjonsganger i området Ullringsanden-Søraustkapp.

1989

Ulf Hafsten og Sten Johansen, Universitetet i Trondheim. Paleoøkologiske undersøkelser og drivtømmer-undersøkelser.

1988

Sten Johansen, Universitetet i Trondheim, aero-biologiske undersøkelser. Et prosjekt støttet av Miljøverndepartementet.

1988-89

Reorganisering i Store Norske. Kun kulldrift, ikke sosiale tjenester. Svalbard Samfunnsdrift (SSD) og Svalbard Næringsutvikling (SNU) etablert, ble i 1993 overtatt av staten.

1987

oktober: Kulturvernet for Svalbard og Jan Mayen, tre mann foretok en arkeologisk utgravning av en tuft i Kvalrossbukta.

1986

Franskmannen Jean-Loius Etienne gikk alene til Nordpolen, med regelmessige luftforsyninger underveis. En åttemannsgruppe ledet av Will Steger og Paul Schurke kjørte hundesleder til Nordpolen uten støtte utenfra. Ann Bancroft deltok og ble den første kvinnen som har nådd Nordpolen.

1983

juni-august : Fulmarus glacialis Expedition 11. Nederlenderne J. A. van Franeker og C. J. Camphuijsen. (Nederland)

1983-1984

Operasjon Mizex for å studere Nordishavets innflytelse på våre områder, samspillet mellom isen, atmosfæren og havene, især Grønlandshavet (ti land, Norge deltar).

1982

Ragnar Thorseths nordpolekspedisjon på snøscootere.

1981

Den norske stat overtok ansvaret for helsetjenester og sykehus. Svalbard ble koblet til det nasjonale og internasjonale langdistanse telefonnettverket. Svalbard Museum ble åpnet.

1980

1.januar. Etter anmoding fra Norges Bank opphører Store Norske fremstillingen av egne betalingsmerker, svalbardpenger.

1980

Kulturvernet for Svalbard og Jan Mayen ved Universitetet i Tromsø startet sin virksomhet på Jan Mayen

1980-tallet

Boikottaksjoner mot den norske selfangsten på 1980-tallet førte til endret driftsmønster og lavere inntektsmuligheter for næringen. Det har derfor siden 1991 ikke vært mulig å opprettholde selfangsten uten vesentlige tilskudd fra staten. Næringen sliter fortsatt med dårlig lønnsomhet og fangstaktiviteten opprettholdes kun som følge av den offentlige støtten. For 2008 ble det bevilget 16 millioner kroner til opprettholdelse av norsk selfangst.

1979

august-september: Norges geografiske oppmåling utførte Doppler satellitt-målinger (for nøyaktig posisjonsbestemmelse), tyngdemålinger og nivellement i tillegg til kontroll av vannstandsmåleren og det geodetiske nettet på øya.

1978

Hiksdal og Anda. Fortsettelse av arbeid fra 1977.

1978

Den japanske fjellklatreren Naomi Uemura med hundeslede alene fra Ellesmere Island til Nordpolen. (Japan).

1977

juni+ forskjellige perioder august-oktober: Norsk Polarinstitutt/Geologisk Institutt Avd. B, Universitetet i Bergen. Jan Mangerud, Hiksdal, Anda. Glasiologiske, geologiske og meteorologiske målinger.

1977

Norge opprettet fiskevernsone på 832.000 km2 rundt Svalbard.

1977

Et overflateskip, den sovjetiske isbryteren Arktika, når Nordpolen i august (Sovjet).

1976

Stortinget bevilger midler til statlig overtakelse av de privateide aksjer i Store Norske.

1976

juni-august: Norsk Polarinstitutt, studentene Asbjørn Hiksdal, Einar Anda. Glasiologiske og kvartærgeologiske undersøkelser.

1976

august: Norges geografiske oppmåling ved Bjørn Geirr Harsson, assistert av John Sundsby, NP, målte tyngdenettet og utførte nivellement. John Sundsby utførte magnetiske målinger.

1976

Staten overtok så å si alle aksjene i Store Norske. ( I 1993 overtok de 1/3).

1975

Store Norske starter ordinær drift i Gruve 7 etter ca 10 år med forsking.

1975

Norsk Polarinstitutts flyfotografering ved Landmælingar Islands. Olav Orheim med J. Mangerud 12.-19. juni, massebalansestudier Sørbreen, litt kvartærgeologisk arbeid.

1975

En egen polaravdeling ble opprettet i Justisdepartementet. Sammen med det interdepartementale polarutvalget et dette kjernen i det sentrale styringen av Svalbard.

1975

Svalbard lufthavn åpnet offisielt 2. september 1975.

1974

juni-juli: Norges geografiske oppmåling ved Bjørn Geirr Harsson etablerte en vannstandsmåler ved Olonkinbyen, etablerte og målte inn et regionalt tyngdenett, nivellerte fra Olonkinbyen til flyplassen.

1974

Norsk Polarinstitutt. Geologiske og glasiologiske undersøkelser på Sør- og Midt-Jan. Olav Orheim med som assistent 15.-22. juni, massebalansestudierav Sørbreen. Geolog Pål Imsland med assistent Werner Karlsson 25. juli-23. august, kartlegging av lavastrømmene. Norges Geografiske oppmåling fortsatte med tyngdemålingsarbeid.

1973

juli: Norges geografiske oppmåling (NGO) ved Bjørn Geirr Harsson og Åge Midtsundstad etablerte to basispunkter for tyngdemåling.

1973

16.-23. august: Olav Orheim, Norsk Polarinstitutt. Massebalansestudier av Sørbreen. Arthur G. Sylvester, Jordskjelvstasjonen, Universitetet i Bergen, studerte utbruddsområdet fra 1970.

1973

Tre nasjonalparker opprettet: Nordvest-Spitsbergen, Forlandet og Sør-Spitsbergen, i tillegg til to naturreservater og 15 fuglereservater.

1972

beg. av august: En fransk ekspedisjon på seks personer.

1972

august: Norsk Polarinstitutts ekspedisjon med fjorten deltagere fra flere norske institusjoner. Geologi, glasiologi, oppmåling av Nylandet, biologi og marinbiologi. Flyfotografering umulig på grunn av dårlig vær.

1972

Danish Jan Mayen Expedition utførte ornitologiske, geologiske og botaniske undersøkelser. Deltagelse fra bl.a. Mineralogisk Museum, København (Danmark).

1971

april og juni: Etterundersøkelser av utbruddet ved Thor Siggerud, Norsk Polarinstitutt.

1971

Sovjetiske geologer med forskningsskipet «Akademik Kurcharov» studerte Nylandet og utførte andre geologiske undersøkelser av øya (Sovjet).

1971

Det stedlige Svalbardrådet etablert, videreført av Svalbardrådet i 1981.

1971

Det interdepartementale polarutvalg med Justisdepartementet som sekretariat etablert.

1971

Svalbard lokalstyre etablert.

1970

Undersøkelser i Svea Øst startes.

1970

september: Vulkanutbrudd 20. september. Norsk Polarinstitutt i samarbeid med Universitetet i Reykjavik studerte fenomet.

1970

Modernisering av Svalbardsamfunnet. Havrett og havpolitikk.

1970

Siden 1970 har Norge ført forhandlinger med Sovjetunionen og senere Russland om avgrensingsspørsmålet i Barentshavet, uten å komme fram til en løsning. Sovjet hevder sektorprinsippet, mens Norge legger prinsippene fra Kontinentalsokkelkonvensjonen fra 1958 til grunn, også kalt midtlinjeprinsippet. Det omstridte området mellom disse linjene er 155.000 km2, nesten like stort som arealet til Fastlands-Norge.

1968

En arkeologisk / etnologisk undersøkelse fra Tromsø Museum ved studentene R. Bertelsen, P. Hvamstad og Å. Eknæs. To svenske geologer var også på øya?

1968

Norsk Polarinstitutt startet med permanent forskning i Ny-Ålesund.

1968

En nordamerikansk gruppe ledet av Ralph Plaisted dro med snøscootere fra Ward Huntøya, ved Ellesmere Island, til Nordpolen. Alle fire ble hentet fra Nordpolen med fly. Antakelig den første ekspedisjonen som har nådd Nordpolen over isen (USA).

1968-69

The British Transarctic Expedition. Ledet av Wally Herbert, gikk fra Alaska med 40 hunder og fire sleder for å krysse Polhavet via Nordpolen. Flyforsyninger underveis (Storbritannia).

1967

15.desember. «Stortingsproposisjon nr. 51(1967/68) Norsk virksomhet på Svalbard i fremtiden». Det vedtas å bevilge 32 millioner kroner til Gruve 6. Til sammen ble det bevilget drøyt 40 millioner kroner i jakten på kull. Åpningen skjedde i en periode hvor driften stadig ble rasjonalisert og mer industriell. Det stilte helt andre krav til geologien enn mer manuell drift.

1966

Undersøkelser i Gruve 7 starter.

1966

Amerikanske boringer til 1370 m dybde på Kapp Century, Grønland (USA).

1965

Gruve 6 åpner. Med Gruve 6 gikk norske myndigheter tungt finansielt inn i gruvedriften på Svalbard. Til sammen ble det bevilget drøyt 40 millioner kroner i jakten på kull, noe som understreker kullets politiske betydning i forvaltningen av nordområdene. Åpningen skjedde i en periode hvor driften stadig ble rasjonalisert og mer industriell.

1965

S. Skreslet fortsatte sine marinbiologiske undersøkelser av Nordlaguna.

1964

Bjørn Staibs ekspedisjon med ski og hunder, som skulle krysse Polhavet fra Alert, Canada måtte gi opp etter store forsinkelser.

1963

17. juni-23. august: Studentene Stig Skreslet og Christofer Bang utførte en marinbiologisk undersøkelse av Nordlaguna.

1963

Imperial College Beerenberg Expedition, London. Leder J. W. Sheard, fjorten deltagere. Drev geologiske og botaniske undersøkelser på Nord-Jan (Storbritannia).

1963

Første leteboring etter petroleum. På 60 og 70-tallet opererte bl.a. amerikanske Caltex, russiske Trust Artikugol og norske Norsk Polar Navigasjon.

1962

Den metrologiske stasjonen på Jan Mayen flyttet til sin nåværende posisjon på sørøstsida, der Forsvaret opprettet sin LORAN-stasjon. Dette lille samfunnet har fått navnet Olonkinbyen.

1962

University College London Union Exploration Society. Botaniske og ornitologiske undersøkelser. Leder R. Moss. Fire deltagere (Storbritannia).

1962

Den sovjetiske undervannsbåten Leninski Komsomolets når fram til Nordpolen (Sovjet).

1962

Bjørn Staibs «Nanok»-ekspedisjon med Bjørn Reese skulle følge nøyaktig Nansens rute med 16 hunder og to sleder. De kom frem med én hund etter 31 døgn.

1962

5. november mistet 21 mennesker livet i en gruveulykke i Kings Bay Kull Company's gruve "Esther" i Ny-Ålesund. Det som ble kjent som Kings Bay-saken førte til at regjeringen Gerhardsen måtte gå i august 1963 og til at gruvedriften i Ny-Ålesund ble lagt ned.

1961

University of London Beerenberg Expedition, ti deltagere. Drev bl.a. geologiske og glasiologiske studier av Nord-Jan med leir i Krossbukta. Fem av gruppen mistet livet da lettbåten deres kantret på grunn av fallvind fra Beerenberg. Ekspedisjonen ble senere supplert med tre nye deltagere (Storbritannia).

1960

Birkbeck College London. Geologiske undersøkelser (Storbritannia)

1960

Den sikkerhetspolitiske situasjonen berørte Svalbard på særlig to punkter: etablering av bakkestasjon for romforskning i Ny-Ålesund og bygging av flyplass i Longyearbyen. Helikoptersaken.

1959

Gruve 5 i drift (Olav Vs gruve).

1959

Dr. Harald Carstens, fra Norges geologiske undersøkelse, med to studenter utførte geologiske undersøkelser på sørspissen av øya.

1959

University of London Jan Mayen Expedition (Birkbeck og Imperial Colleges) med åtte mann ledet av dr. Dollar, utført bl.a. geologiske og glasiologiske undersøkelser. De hadde hovedbasen i Kvalrossbukta (Storbritannia).

1959

Den amerikanske undervannsbåten Skate dukker opp til overflaten ved Nordpolen (USA).

1959

Det norske flagget ble firt i Myggbukta av Søren Richter som hadde vært med på å heise det i 1931.

1958

Amerikanske «Nautilus», atomdrevet ubåt, nådde Nordpolen under isen.

1958

Svalbard kirke slik den fremstår i dag ble innviet.

1957

15.-21. juni: Den islandske botaniker Steindor Steindorsson utførte vegetasjonsstudier fra Titeltbukta til Nordlaguna og Eggøya på Jan Mayen. Det ble samtidig hentet en båtlast med tømmer til Island (Island).

1957-1974

Internasjonal breekspedisjon til Grønland (EGIG).

1957-58

Det tredje internasjonale polarår, det internasjonale geofysiske år (IGY), ledet til en omskriving av mange geofysiske «lover»og til internasjonale avtaler om forskning i og forvaltning av Antarktis. I alt var 25 norske stasjoner eller prosjekter involvert. Et verdensomspennende samarbeidsprogram hvor 66 nasjoner deltok. Markerte et tidskille i Antarktisk, da nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer med permanente baser, moderne utstyr og transportmidler ble dominerende.

1956

2.-16. juli: Olaf I. Rønning, Tromsø Museum, utførte botaniske undersøkelser på Jan Mayen.

1955

Norsk Polarinstitutts flyfotografering av Jan Mayen for kartlegging.

1954

Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon til Jan Mayen. Topograf S. Helle og assistent Smestad arbeidet ut fra Gamle Metten i august.

1954

SAS introduserte interkontinentale ruter via polarområdene, København - Los Angeles over Grønland 1954 og København - Tokyo over Nordpolen 1957.

1953

Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon til Jan Mayen.

1953

Et snøskred på Haugen tok tre liv.

1952

I 1952 eksploderte Gruve 2, og seks personer omkom.

1952

Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon.

1952

Forlis i Vestisen. 5 skuter med til sammen 79 manns besetning forsvant sporløst.

1952-1954

Simpson og British North Greenland Expedition på dronning Louise Land (Storbritannia).

1952-1960

Amerikanerne bygger en forskningsstasjon på isøya T3 som driver åtte år Nordishavet (USA).

1952

Odd Berg fra Tromsø så muligheter. Han kjøpte Colin Archer-skøyta Havella og startet med safarijakt på Svalbard i 1952.

1950

17. juni-2. september: Reading University Expedition med seks mann utførte ornitologiske, geologiske og botaniske studier. Hovedbasen var i Atlantic City. Beerenberg ble besteget, og T. F. Neales oppdaget det tyske flyvraket på Flykollen (Storbritannia).

1950

17. juni-2. september: Norsk Polarinstitutts timanns ekspedisjon på Jan Mayen utførte hovedsakelig kartleggingsarbeid og tidevannsmålinger.

1950

Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon til Jan Mayen med Kaare Lundquist og Helge Hornbæk utførte lodding for sjøkartlegging.

1950-1986

Russerne bygger 27 drivende stasjoner etter mønster av Papanines for å utforske Nordishavet og studere klimaet der (Sovjet).

1950-1951

Jean Malurie overvintrer sammen med eskimoene fra Thule. Tokt itl Inglefield Land (Frankrike).

1949

Driften i Svea innstilles.

1949

Norsk Polarinstitutt med elleve mann. Th. Askheim, S. Helle og W. Solheim utførte topografisk kartlegging og B. Luncke flyfotografering av Jan Mayen. Astronom dr. H. Henie var med.

1949

I 1949 gjennomførte Bernt Balchen den første transpolare flygningen fra Alaska over Nordpolen til Norge, og ble derved den første i verden som hadde fløyet over begge polpunktetene (I 1929 fløy han over Sydpolen).

1949

Sysselmannens kontor og bolig ble tatt i bruk og offisielt innviet.

1948

Gruvebrann i Gruve 1 i oktober.

1948

Russerne organiserer flyekspedisjoner på breddegrader nær polen hvert år for å opprette forskningsstasjoner på den arktiske pakkisen om våren (Sovjet).

1948

1.mars. Norsk Polarinstitutt formelt etablert, som en direkte fortsettelse av NSIU. Oseanografiprofessoren H.U. Sverdrup direktør.

1948,52,53

Gruveulykker i Kings Bays anlegg i Ny-Ålesund. Til sammen mistet 43 personer livet.

1948-1953

Paul- Emile Victor organiserer flere ekspedisjoner til Grønland og overvintringer med de franske polarekspedisjonene (Frankrike).

1948

Første utgave av ukeavisen Svalbardposten ble utgitt .

1948

14.juli-9.sept. Den kjente flyfotograf Bernhard Luncke leder en ekspedisjon for flyfotografering av bl.a. Hopen. Kaptein Garstad og Krafft som sjefsflygere stilt til disposisjon fra Luftforsvaret.

1948

25.juni-17.sept. Norsk Polarinstitutts ekspedisjon med M/S «Minna», skipper I. Røren. Leder K.Lundquist. To nye radiofyr, et på K. Linné og et på Rundodden blir reist og de øvrige fyr og lykter blir ettersett. To topografpartier under Solheim og Askheim utsendt, hydrografparti under Hornbæk og to geologpartier under Winsnes, Feyling Hansen og Jørstad. Ornitologen dr. H. Løvenskiold studerer og filmer fugleliv og fuglefjell.

1947

The Oxford University Exploration Club Expedition på ni mann utførte bl.a. geologiske og biologiske studier. Leder A. J. Marshall. Et tre-manns team fra Gaumont-British Film var også med. Beerenberg ble besteget to ganger (Storbritannia)

1947

Arktisk Forening dannet i Tromsø med Anton Jakobsen som formann.

1947

Nye sovebrakker, et kontorbygg, sykehus og tre familieboliger ble bygd på Haugen.

1947

Svalbardundersøkelsenes ekspedisjon med M/S «Minna» av Brandal som fast ekspedisjonsfartøy. Leder er komm. Kaptien Rolf von Krogh med hydrograf K. Ludquist som assisterende. Skipper er I. Røren. 19 mann foruten besetningen. Gjenstående arbeid med radiofyrene blir utført. To topografpartier under Lancke og Solheim landsatt i Storfjorden på østsiden av Vest-Spitsbergen. Et topografiparti under Askheim og Henie landsatt på Hopen.

1944

Svea brennes ned til grunnen av personell fra tysk undervannsbåt. Fordi gruva ble satt i brann av tyskerne under krigen, og fordi Store Norske konsentrerte seg om Gruve 1 i Longyearbyen, startet ikke driften igjen før i 1946.

1944-47

Høsten 1944 satte russerne frem krav om revisjon av Svalbardtraktaten.

1943

I september 1943 foretok tyskerne et større raid mot Svalbard bl.a. med slagskipene Tirpitz og Scharnhorst. Barentsburg, Longyearbyen og Grumantbyen ble nærmest fullstendig rasert. I Sverdrupbyen er Gruve 1 og størstedelen av bebyggelsen urørt av angrepet.

1942

I januar 1942 fikk Einar Sverdrup samtykke av de norske myndigheter til å utruste en liten kampgruppe for å overta gruveanlegget i Longyearbyen. Operasjonen hadde kodenavnet Operasjon Fritham og ble utført av ishavsskutene «Selis» og «Isbjørn». Det skulle også opprettes en meteorologisk stasjon, noe som ville være av uvurderlig nytte for krigsoperasjonene i dette strøket. Men i første rekke hadde kampgruppen i oppdrag å hindre at tyskerne klorte seg fast på øygruppen. De brakte med seg 82 soldater fra Skottland via Island og planen var å landsette styrkene i Barentsburg.

1941

Den annen verdenskrig brakte store forandringer på Svalbard. Gruveanleggene ble satt ut av drift sommeren 1941 og befolkningen evakuert, 1955 russere til Arkhangelsk, 765 nordmennene til Skottland. Gruve 2 ble skutt i brann under krigen, og brant helt fram til 1962. Den ble likevel åpnet igjen etter krigen.

1940

Det tyske kaperskipet Komet krysser Nordøstpassasjen på to måneder for å operer i det sørlige Stillehav (Tyskland).

1940-44

Norskfødte Henry Larsen, som ble kanadisk statsborger i 1928, den første som seilte Nordvestpassasjen fra vest til øst, og på hjemturen den første som seilte den uten å overvintre underveis.

1940

Den store internasjonale polarutstilling var planlagt i Bergen. Programmet skulle ta for seg en oversikt over utforskningen av og naturforholdene i de arktiske og antarktiske strøk, menneskenes livsvilkår der, og polarstrøkenes naturlige ressurser. Krigen satte imidlertid en stopper for utstillingen.

1939

Svalbardkontorets ekspedisjon. Ekspedisjon til Nordøstgrønland med M/K «Polarbjørn», bl.a. for åskifte mannskap på Myggbukta meteorologiske stasjon og fansgtstasjonene.Ekspedisjonsleder var John Giæver og skipper Kristoffer Marø.

1939

Tre nordnorske selfangstskuter forliste på vei til fangstfeltet ved New Foundland under en orkan i Atlanterhavet, vest for Island. En av skutene gikk under med hele besetningen på 18 menn. "Nyken", "Isfjell" og "Saltdalingen".

1939

Norsk-svensk engelsk paleontologisk ekspedisjon under ledelse av prof. Dr. erik A:son Stensiö, Riksmuseet, Stockholm. Lederne for den norske og den engelske avdeling er henholdsvis dr. A. Heintz, bestyrer av Paleontologisk Museum, Oslo og dr. E.I. White ved British Museum of natural History. Ekspedisjonens oppgave var å innsamle fossile fisk fra devonområdet ved Woodfjorden.

1939

Svalbardkontorets ekspedisjon. Hydrografisk ekspedisjon med oppsynsskipet «Nordkapp» til Svalbard for opplodding av nordvestkysten av Spitsbergen fra Kongsfjorden til raudfjorden. Et topografisk parti av Wilhelm Solberg med tre assistenter foretok triangulering mellom Raudfjorden og Hinlopenstredet.

1939

Svalbardkontorets ekspedisjon. Et trigonometrisk parti bestående av Thor Askheim med tre assistenter medfulgte sysselmannen s fartøy «Maiblomsten» til Hopen, hvor de har foretatt kartlegging av øya.

1939

Svalbardkontorets ekspedisjon. Ekspedisjon til den meteorologiske stasjonen Torgilsbu, Sydøst-Grønland med M/K «Grande» av Sandshamn, skipper Bernt Hide. Byggmester med for å reparere huset. To geiter med for å skaffe melk til telegrafist Ragnar Eggesvik og frue som fikk en datter Åse-Marie i mars. Familien skal være en vinter til.

1938

Store Norske vedtar utbygging av Gruve 1. Samtidig ble det bygd en ny gruveby, den nå nesten nedbrente Sverdrupbyen, mellom Huset og Longyearbreen.

1938

juni: Miss Louise A. Boyd med «Veslekari» på vitenskapelig ekspedisjon til Øst-Grønland og Jan Mayen. Geologiske, oseanografiske og botaniske undersøkelser (USA).

1938

30. juni-slutten av august: The Imperial College Expedition med ti mann brukte den østerrikske hytta fra 1932 som hovedbase. De utførte glasiologiske, botaniske og ornitologiske studier, samt topografisk og geologisk kartlegging, og de besteg Beerenberg tre ganger. Det ble også gjennomført en over-landtur rundt Beerenberg (Storbritannia).

1937

Miss Louise A. Boyd med «Veslekari» på vitenskapelig ekspedisjon til Øst-Grønland og Jan Mayen med «Veslekari», skipper Johan Olsen. Geologiske, oseanografiske og botaniske undersøkelser (USA).

1937-1938

Papanine oppretter den første drivende stasjon på Nordpolen, SP1. Somov og Tresjnikov fulgte opp med Sp2 og Sp3 i 1950 og 1951(Sovjet).

1937

16. juli. Amundsen-monument avduket på Prostneset i Tromsø. Billedhugger er Carl E. Paulsen.

1936-39

Nordpolhotellet i Ny-Ålesund åpnet i juli. Elleve personer ble engasjert for oppussingsarbeide og alminnelig hotelldrift denne sommeren. Lege- og ingeniørboligen, arbeidermessa, Roald Amundsens hus, en arbeiderbrakke og en familiebrakke ble satt i stand. Hotellet åpnet i slutten av juli, og ble godt besøkt.Etter krigen ble turisttrafikken til Svalbard større; stadig flere passasjerskip besøkte fjordene og satte turistene i land for kortere opphold. I forbindelse med dette tok Adolf Hoel i 1935 initiativ til hotelldrift i Ny-Ålesund, da han mente at betingelsene for hotelldrift var svært gode her.

1936

Luftkartlegningen på Svalbard ved Bernhard Luncke.

1935

august: Dr. J.-B. Charcot med «Pourquoi-Pas?» besøkte øya og foretok vitenskapelige innsamlinger samt utførte marinbiologiske undersøkelser (Frankrike).

1935-39

7,1 % av de norske ishavsskutene forliste.

1934

8. juli-26. august: De engelske studentene C. G. Bird, E. G. Bird og R. B. Connell foretok botaniske og ornitologiske undersøkelser med Haugenhytta som base (Storbritannia).

1934

Fast ruteforbindelse mellom Nord-Norge og Svalbard med «D/S Lyngen» fra Troms Fylkes Dampskibselsskap. 1934-1964 med unntak av krigsårene 1940-51.

1933

I 1933 inngikk Nya Svenska Stenkolsaktiebolaget Spitsbergen en avtale med Store Norske, som deretter overtok både eiendommer og rettigheter. Rettighetene omfattet også områder i Indre Billefjord, ikke langt fra den russiske byen Pyramiden. Prisen var en million kroner, og avtalen ble godkjent av den svenske Riksdagen og det norske Storting i 1934.

1933

Den norske stat overtok alle aksjene i Kings Bay Kull Compani i 1933 og i 1945 ble kulldriften startet opp igjen.

1933

8.-12. juli: Miss Louise A. Boyd, igjen med «Veslekari», gjorde flere turer i land, bl.a. for geologiske og botaniske undersøkelser. Geolog og tindebestiger N. E. Odell, Cambridge, og kollega Walter A. Wood besteg Beerenberg (USA).

1933

24. august: NSIUs Øst-Grønland-ekspedisjon var innom med med «Polarbjørn».

1933

Deutsche Seewartes oseanografiske ekspedisjon med «Meteor» var innom Jamesonbukta (Tyskland).

1933

21.feb. Norsk Polarklubb ble stiftet i Oslo med Adolf Hoel som første formann.

1933

5.april. Dom i Grønlandssaken mellom Norge og Danmark i Haag. Danmarks krav på suverenitet over hele Grønland ble anerkjent og Norge tapte på alle punkter.

1933

Radiostasjonen «Isfjord Radio» satt i drift på Kapp Linnée 13. september 1933 for å bedre dekke av havområdene rundt Svalbard og innseiling til Isfjorden enn «Spitsbergen Radio» i Longyearbyen.

1933

Forlis i Vestisen. 7 skuter gikk ned, 13 omkom. En mann om bord i tromsøskuta «Selis» og en mann om bord i «Susan» av Hammerfest. Tromsøskuta «Håkon» forlist med 11 manns besetning? Skipper var Olaf Eriksen.

1933

13. september 1933 ble «Isfjord Radio» satt i drift.

1932

17. juli: NSIUs Øst-Grønland-ekspedisjon innom med «Polarbjørn».

1932

12.juli. Området mellom 60°30' og 63°40'N på Øst-Grønland sør for Ammassalik annektert for Norge og kalt Fridtjof Nansen Land.

1932-33

Helge Ingstads fangstekspedisjon til Antarctichavn på Nordøst-Grønland, der han samtidig fungerte som norsk sysselmann i Eirik Raudes Land. Ekspedisjonen skulle bli i to år, men ble avsluttet etter at dommen i Haag falt.

1932-33

Det andre internasjonale polarår (IPY). 40 land deltok. store framskritt innen forskning på magnetisme, atmosfære og radioteknologi. Norge deltok med stasjonen Jonsbu på østkysten av Grønland.

1932

Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers luftkartlegning i Eirik Raudes Land ved Bernhard Luncke.

1931

9.-12. juli: Miss Louise A. Boyd, San Fransisco, besøkte øya med «Veslekari» og undersøkte området Jamesonbukta til Maria Musch-bukta. Hun ga navnet «The Valley of Death» til Wilczekdalen. (USA)

1931

15. juli: NSIUs Nordøst-Grønland-ekspedisjon innom øya med «Polarbjørn».

1931

august: Thor Iversen igjen på øya. Han gravde ut gravhaugen på Rekvedsletta, begravde restene igjen og satte opp et stort kors.

1931 og 1934

Svensk-norske Spitsbergenekspedisjoner

1931

19.januar. NSIR (Norges Svalbard - og Ishavsråd) konstituert.

1931

27. juni. Det norske flagget heist ved Myggbukta fangst- og radio/meteorologiske stasjon av Hallvard Devold, Thor Halle, Eilif Herdal, Søren Richter og Ingvald Strøm. Området nord for Scoresbysund mellom 71°30' og 75°40'N proklamert som norsk, og kalt Eirik Raudes Land.

1931

Arne Høygaards og Martin Mehrens «Ajungilak»-ekspedisjon over Grønland, som de første nordmenn etter Nansen og Astrup, fra vest til øst.

1931

Professor H.U. Sverdrup ble med som leder for de vitenskapelige observasjoner under Sir Wilkins' planlagte tokt under polhavsisen nord for Svalbard i ubåten "Nautilus".

1930

juni: Lauge Koch med juni: Lauge Koch med «Godthaab» var innom Østerrikeren på vei til Grønland. (Danmark)

1930

juli: Hollandsk oppsynsskip «Nautilus» brakte med en minnetavle over de syv hollandske overvintrerne 1633-34, og denne ble satt opp i Kvalrossbukta. (Nederland)

1930

14. juli-23. august: Johannes Lid og Levi Rygg utførte botaniske undersøkelser over det meste av øya. Transport frem og tilbake var med NSIUs ekspedisjonsskip "Veslekari". Ornitologisk materiale ble samlet inn av to zoologer på "Veslekari" 14. juli.

1930

august: Fiskerikonsulent Thor Iversen drev fiskeriundersøkelser ved øya, var i land i Kvalrossbukta og fant gravhaugen på Rekvedsletta.

1930-1932

Alfred Wegeners ekspedisjon til Grønland (Tyskland).

1930

NSIUs ekspedisjon til nordøst Svalbard og Frans Josef land med fangstskipet «Bratvaag» av Ålesund gikk i land på Kvitøya og oppdaget den siste leiren til Salomon August Andrées luftballongekspedisjon i 1897.

1930-34

6 % av de norske ishavsskutene forliste.

1929

NSIUs ekspedisjon til nordøst Svalbard og Frans Josef land med fangstskipet «Bratvaag» av Ålesund gikk i land på Kvitøya og oppdaget den siste leiren til Salomon August Andrées luftballongekspedisjon i 1897.

1929

Dr. Charcot med «Porquoi-Pas?» besøkte øya. Professor Mercanton var med, fortsatt interessert i å få bestemt Beerenbergs nøyaktige høyde (Frankrike).

1929

1.-2. september: J. M. Wordie med «Heimland» var innom øya.

1929

sist i august-2. september: Birger Jacobsen med «Grande» var på øya. (Det var nå blitt forholdsvis vanlig at ekspedisjoner stakk innom Jan Mayen på vei til eller fra Øst-Grønland, f.eks. NSIU m.fl.)

1929

NSIU startet opp med årlige vitenskapelige sommerekspedisjoner til Øst-Grønland.

1929

8.mai. Jan Mayen tatt under norsk overhøyhet og gjort til en del av Norge ved lov av 27. februar 1930.

1929

Dannelse av Det danske Østgrønlandsk Fangstkompani Nanok a/s (20.mai) og norske Arktisk Næringsdrift a/s (24.juni) for å fremme hver sine nasjonale interesser gjennom fangstvirksomhet og hyttebygging på Nordøst-Grønland. Et ledd i striden om det som i Norge ble kalt Eirik Raudes Land.

1929

7. juli. Kvinnebåten til Svalbard. De første kvinnelige arbeidere kommer til Svalbard. Gerda Fredheim, Julie Johansen, Richarda Pedersen og Signe Rubach, alle ”godt voksne, stødige kvinnefolk fra Nord-Norge”.

1928-30

Spillet om Sverdrupøyene i arktisk Canda. Norge gjorde offisielt krav på Sverdrupøyene i 1928, men 5. november 1930 anerkjente Norge Canadas rett til Sverdrupøyene. Bare 14 dager senere anerkjente Storbritannia Norges rett til Jan Mayen. Øyene ble oppdaget og kartlagt av Otto Sverdrup 1898 - 1902 på den andre store ekspedisjonen med polarskuta "Fram".

1928

1.mars. De norske statsunderstøttede Spitsbergenekspedisjoner, på initiativ av Adolf Hoel, institusjonaliser til Norge Svalbard og Ishavsundersøkelser (NSIU).

1928

Roald Amundsen omkommer i flyet «Latham» på vei til Svalbard for å unnsette Nobiles havarerte luftskip «Italia».

1928

Wilkins og Eielson drar fra Alaska til Svalbard med fly (Australia).

1928

Nobile når Nordpolen med luftskipet «Italia», men styrter og luftskipet ødelegges på tilbakeveien (Italia).

1927

Finn Devold besteg vulkanen Beerenberg på Jan Mayen sommeren 1927. Etter Devold beregninger er Beerenberg 2100 meter.

1926

Det norske meteorologiske institutt utvidet sin okkupasjon til å omfatte hele Jan Mayen.

1926

14.-16. juli: En dansk ekspedisjon med oppsynskipet «Fylla» var innom for blant annet å vurdere oppsetting av en seismisk stasjon. Det danske flagget ble igjen malt på Østerrikeren (Danmark).

1926

Dr. Charcot med «Pourquoi-Pas?» besøkte øya igjen (Frankrike).

1926

Richard Byrd med Floyd Bennett i fly fra Ny-Ålesund mot Nordpolen og tilbake. Ikke anerkjent i dag at de nådde polpunktet (USA).

1926

11.mai. «Amundsen - Ellsworth - Nobile Transpolar Flight» fra Svalbard til Alaska.

1926

Sovjetunionen gjorde krav på en arktisk sektor fra østligste og vestlige punkt av fastlandsterritoriet opp til nordpolen. Dette medførte at norske selfangere ble utestengt fra sine fangstområder ved Frans Josef land. Norge protesterte i en note 19.des. 1928, men dette førte ikke frem.

1925

I 1925 brant det for første gang i Svea. Brannen ble slukket ved å lede smeltevann fra breene inn i gruva.

1925

august: Dr. Charcot med «Porquoi-Pas?» besøkte øya på vei til Grønland (Frankrike).

1925-1968

Moderne pelagisk fangst. Storbritannia hevdet suverenitet over de antarktiske øygruppene. De økte eksportavgiften og truet med å ikke fornye de norske konsesjonene. Nordmennene reagerte med pelagisk hvalfangst, dvs. fangst med hvalbåter til et flytende kokeri som i det åpne hav opparbeider råstoffet ombord, uavhengig av land. Oppfinnelsen av opphalingsslippen i 1925 førte til en veldig ekspansjon av fangsten.

1925

Svalbardtraktaten ratifisert i 1925 med suverenitetsovertakelse i Longyearbyen 14. august.

1925

Roald Amundsens «N24» / «N25» -flyvning fra Ny-Ålesund til ca 88°N.

1925-29

8,9 % av de norske ishavsskutene forliste.

1925

Den norske Svalbardekspedisjon. Bernhard Luncke topograf.

1924

18 skuter skrudd ned i Kvitsjøen, ingen omkommer.

1924

Østgrønlandsavtalen mellom Danmark og Norge ga nordmenn rett til fangst og fiske på Øst-Grønland nord for Scoresbysund for en periode på minst 20 år.

1923

Kaptein Jacobsen med «Heimen» var innom øya med J. M. Wordie og seks vitenskapsmenn på tur til Øst-Grønland.

1923

25.-27. juli: Geofysisk Institutts avløsningsfartøy «Conrad Holmboe» med oseanograf Olav Mosby om bord besøkte øya på vei til Grønland.

1923-1924

Med ekspedisjonen Thule V krysser Rasmussen Nordvestpassasjen over land; etnografiske og arkeologiske studier (Danmark).

1922

Den 16.mars 1922 het det i et telegram fra Hagbart Ekerold at han hadde annektert, med henblikk på permanent okkupasjon, et område på den herreløse og og inntil da ubebodde ishavsøya Jan Mayen på vegne av Det Norske meteorologiske Institutt. Det annekterte område, som utgjorde det midtre parti av øya, ble nærmere angitt.

1922

Den norske fangst, radio- og meteorologstasjonen i Myggbukta ble opprettet.

1921

august: Det danske oppsynsfartøyet «Islands Falk» ble brukt til opploddinger rundt øya. Det ble samtidig foretatt reparasjoner på Østerrikeren, som Danmark hadde fått i foræring av grev Wilczek. Et stort dansk flagg ble malt på taket. Botaniske undersøkelser ble utført av J. Gandrup (Danmark).

1921

I juni foretok cand. Philos Birger en ekspedisjon og annekterte et område på Midt-Jan. Han skal visstnok ha funnet Lord Dufferins gamle gallionsfigur Ariadne, fra 1856-besøket, nå uten hode.

1921

august-september: Vitenskapsmenn fra Cambridge University var på øya. Den sveitsiske meteorolog og tindebestiger Mercanton var også med. Mercanton, Wordie og Lethbridge utførte den første bestigning av Beerenberg 9.- 1 1. august.

1921

Norsk telegrafisk værstasjon (Eldste Metten) etablert på Jan Mayen og okkuperte samtidig øya på vegne av den norske stat. Det har siden vært meteorologisk stasjon på øya med unntak av noen måneder krigsvinteren 1940-41.

1921

Geolog Olaf Holtedahls forskningsekspedisjon til Novaja Zemlja.

1921

Vår frelsers kirke ble innviet – Longyearbyens kirke.

1920

3. januar. Kullstøveksplosjon i Gruve 1 hvor 26 personer omkom, 1/10 del av arbeidsstyrken.

1920-1923

Lauge Kochs ekspedisjon i anledning 200-årsjubileet for Hans Egedes ankomst til Grønland(Danmark).

1920

Svalbardtraktaten undertegnet i Paris 9. februar 1920 .

1919

august: Det danske oppsynsfartøyet «Islands Falk» ble brukt til opploddinger rundt øya. Det ble samtidig foretatt reparasjoner på Østerrikeren, som Danmark hadde fått i foræring av grev Wilczek. Et stort dansk flagg ble malt på taket. Botaniske undersøkelser ble utført av J. Gandrup. (Danmark)

1918

26. juli-9. august: Det islandske motorfartøyet «Snorri» ble brukt til henting av drivtømmer fra Jan Mayen.

1918-25

Roald Amundsens «Maud-ekspedisjon» seilte gjennom Nordøstpassasjen. Ekspedisjonen drev verken over Polhavet eller nådde nordpolen, som var Amundsens egentlige mål, men Sverdrup fikk samlet en mengde vitenskapelige data. Under siste del av ekspedisjonen gjorde Amundsen, sammen med Oscar Omdal, forsøk med fly fra Alaska. Roald Amundsen og Helmer Hanssen ble, med «Gjøa»-ekspedisjonen 1903-06 og «Maud»- ekspedisjonen, de første som hadde seilt rundt hele Arktis.

1917

8 dampkuttere forsvant sporløst i Vestisen 7.- 9.april, omkring 100 mann omkom. Seks av fartøyene gikk antakelig under nordøst for Jan Mayen.

1916

Kings Bay Kull Company etableres i Ny-Ålesund. Virksomheten i Ny-Ålesund varte i første omgang ikke i mer enn 12 år før den ble lagt ned. Kulldrifta ble imidlertid satt i gang igjen etter 2. verdenskrig.

1916

Store Norske Spitsbergen Kullkompani i Longyearbyen grunnlegges. Store Norske ble grunnlagt i 1916 og overtok alle eiendommer tilhørende det amerikanske selskapet Arctic Coal Company (grunnlagt av John M. Longyear) ved Adventfjorden og Sassenfjorden, samt andre kullførende områder vestover til Grønfjorden. (Bl.a gruve 1 og Gruve 2)

1916-1919

Rasmussen utforsker Nordøst-Grønland; Thule II (Danmark).

1914-15

Otto Sverdrups unnsetningstur med «Eklips» i Karahavet for å unnsette de forsvunne ekspedisjonenen til Brusilov (1912-14) og Rusanov ( 1912-13).

1913

Dr. Charcot igjen på Jan Mayen med «Pourquoi- Pas?». (Frankrike)

1913

Unnsetningsekspedisjon etter overlevende fra den tyske Schröder-Stranz-ekspedisjon til Nordaustlandet 1912-13.

1913

Jonas Lieds første vellykkede handelstokt fra Norge til Jenisejelven og tilbake. Med på «Correct» var bl.a. islos H.C. Johannessen og gjest Fridtjof Nansen.

1913-16

Lédens antropologiske ekspedisjon av inuitter ved Hudson Bay.

1913-1915

Med Taimyr og Vaigatsj er Vilkitski den første som krysser Nordøstpassasjen fra øst til vest (Russland).

1913-1917

Macmillan utforsker det ytterste nordvest av det kanadiske øyriket og påviser at Crooner Land som ble oppdaget av Peary ikke finnes (USA).

1913-1918

Om bord i Karluk prøver Stefansson med den kanadiske polarekspedisjonen å utforske Beauford-havet (Canada).

1912

21. juli: Dr. Charcot ankom Jan Mayen med «Pourquoi-Pas?» og var i land for å undersøke om det fortsatt var spor av vulkansk virksomhet. Det var det ikke, men støv som ble hvirvlet opp av vinden kunne ligne på dampsøyler. (Frankrike)

1912

Rasmussen krysser Nord-Grønland med 34 sleder og 353 hunder (Danmark).

1912-1913

Schröder-Stranz-ekspedisjonen til Nordaustlandet (Tyskland).

1912

Nansens tokt med «Veslemøy» for oseanografisek studier ved Svalbard.

1912

Gunnar Holmsens ekspedisjon til Isfjorden, bl.a. for å studere jordbundsisen ved Coles Bay.

1912

Sunnmørsskipperne Paul Lillenes, Peder Trandal, Lauritz S. Brandal og reder Hans Koppernæs fikk gaver fra den danske regjering for innsatsen etter unnsettelsen av Ejnar Mikkelsens danske «Alabama»-ekspedisjon. Vebjørn Landmark og Paul Lillenes fikk fortjenstmedalje fra den danske konge.

1911

30. juli: Hertuginnen av Bedford med damp-yachten «Sapphire» ankom Jan Mayen, men hun kom ikke i land på grunn av brenningen. Hun observerte damp fra Eggøya.

1911

august: Engelskmannen J. Foster Stackhouse med yachten «Matador» seilte rundt hele Jan Mayen, men de kom ikke i land på grunn av brenningen. Han stilte seg tvilende til meldinger om damp fra Eggøya. Klinkowstrom og Bellows har skrevet morsomme beretninger fra denne turen. (Storbritannia)

1911-13

Feltzoolog Johan Koren på ny innsamlingsreise til nordkysten av Tsjuktserhalvøya med sitt eget skip «Kittiwake».

1911

Svalbard fikk sin første radiostasjon, «Spitsbergen radio», med beliggenhet i Grønfjorden (Green Harbour), i 1911. I 1930 ble denne flyttet til Longyearbyen.

1909

Hertugen av Orleans med «Belgica» anløp Jan Mayen på vei til Grønland. Han traff en norsk overvintringsekspedisjon.

1909

Nesten samtidig kunngjorde amerikanerne Frederick Cook og Robert E. Peary at de mente de hadde nådd Nordpolen hhv. 24.4.1908 og 6.4.1909. Begge kravene bestrides i dag (USA).

1909

Gunnar Isachsens vitenskapelige ekspedisjon til Svalbard.

1909

Gunnar Holmsens geologiske ekspedisjoner til Bellsund-Grønfjorden-området.

1909

Feltzoologen Johan Koren foretok en reise fra Nome, Alaska over Beringstredet og Diomedesøyene til Tsjuktsjerhalvøya.

1909

3 overvintrerere omkommer i Storfjorden på grunnn av dårlig utrustning. Fører til ny lovendring i 1915.

1909-10

Regelmessige overvintringsekspedisjoner på Øst-Grønland.

1908

Adolf Hoels og Gunnar Holmsens geologiske ekspedisjon til Svalbard, støttet av Universitetet i Oslo. Islos Andreas Beck på «Holmengraa». Hjalmar Johansen med som assistent.

1908

Hanna Diesets egen botaniske ekspedisjon til Svalbard, der hun etter hvert sluttet seg til Hoels og Holmsens ekspedisjon.

1908

Johan Sivertsens ekspedisjon på Nordkapp omkommer pga skjørbuk. I 1910 rodde Arthur Oxaas og Ole Hogstad fra Green Harbour til Nordkapp, 280 mil og begravde de omkommede.

1908-09

Første overvintring på Kong Karls Land. Anton Eilertsen og fem mann overvintret, som de første, på Kong Karls Land. God fangst av isbjørn, men ble pga. ishindringer ikke hentet sommeren 1909. Kom seg fram til Barentsøya, Edgeøya og Agardbukta med båt, gikk til Longyearbyen og ble tatt med hjem til Norge av Arctic Coal Company skip W.D. Munroe".

1908-09

Severin Liavaags fangstekspedisjon til Nordøstgrønland med «Floren» fra Ålesund. De syv deltakerne bygde to hytter på 71°30' N. Liavaag og Johan A. Hareide druknet under isbjørnjakt 12. mai 1909.

1907

Canada krever suverenitet innenfor en arktisk sektor som inkluderte store områder som Otto Sverdrup oppdaget, kartla og tok i besittelse for Norge 1898-1902. Norge mente oppdagerprioritet og effektiv okkupasjon måtte være de primære kriterier for landnåm i polare områder. Noteveksling mellom landene resulterte i at Norge 8.august 1930 formelt anerkjente Canadas overhøyhet over Sverdrupøyene, men ikke sektorprinsippet.

1906

Amerikanergruva, som Gruve 1 kalles, ble åpnet i 1906 av det amerikanske selskapet Arctic Coal Company og stengte for godt i 1958.

1906

Fra 1906 til 1929 har 11 norske fangstekspedisjoner overvintret for revefangst. Fangsten har ikke vært stor, men lønnsom da det særlig er blårev på Jan Mayen. Isbjørn er sjelden på Jan Mayen og i perioden ble det bare felt 5 bjørn.

1906-1908

Erichsen utforsker hele Grønlands nordøstkyst og påviser de alvorlige feilene på Pearys kart (Danmark).

1906,1907

Gunnar Isachsen ledet norske forsknings- og kartleggingsgrupper på Prins Albert av Monacos vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard. Dette ble opptakten til regelmessige norske vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard, som førte til dannelsen av Norges Svalbard - og Ishavsundersøkelser i 1928. Geolog Aldolf Hoel og botaniker Hanna Dieset (Resvoll-Holmsen) var blant deltakerne i 1907. I 1908 ble den første ekspedisjonen i ren norsk regi, ledet av Adolf Hoel, gjennomført.

1906

”Bysamfunnet” Longyearbyen etablert i 1906. Da var det for første gang overvintring i byen, og folk oppholdt seg lenger enn en kort sommersesong. Det var også i 1906 at W.D. Munroe ga byen navnet Longyear City (senere Longyearbyen). Ayer & Longyear dannet kulldriftsselskapet The Arctic Coal Company i februar 1906.

1905-06

Chr. Christensen sendte sitt flytende kokeri «Admiralen» fra Spitsbergen til Antarktis.

1905

Starten på regulær kulldrift på Svalbard.

1905

Første motordrevne kutter på Ishavet. Skipper Johan Olsen på «Sleipner».

1905-1906

Peary gjør et nytt forsøk på å nå polen og når 87'06 nordlig bredde (USA).

1904-1925

Antarktisk hvalfangst. Tre norske prøveekspedisjoner til Antarktis 1892-95. Ikke pg.a forbudet mot hvalfangst fra Nord-Norge eller nedgang i hvalbestanden i Norskehavet, men pga. veldig prisfall på hvalolje 1903-05. Det var viktig å finne rik tilgang på råstoff slik at de ved bare å utnytte den beste delen kunne produsere oljen billigere.

1904

John Munro Longyear kjøpte kullfelt og startet selskapet Ayer & Longyear som startet forhandlinger om overtagelse av trønderselskapets anneksjon. I 1904 kom de til enighet, og Ayer & Longyear kjøpte kullkompaniet.

1903

«Michael Sars» var ved øya på oseanografisk tokt og fiskeriundersøkelser.

1903

Telegrafen, den første flytende norske fabrikk på Spitsbergen for finn - og blåhval. To norske hvalfangstselskap startet på Shetlandsøyene. Den ene eid av Peter Bogen.

1903-06

Roald Amundsen med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen.

1902

Professor Kr. Birkeland planla en overvintring for å gjøre magnetiske observasjoner og nordlysundersøkelser. Østerrikeren skulle brukes som base, men på grunn av dens dårlige tilstand ble overvintringen oppgitt, og Bossekop ble isteden valgt til stasjon.

1902

14.-16. juli: Den franske lege og polarforsker Jean-Baptiste Charcot besøkte øya med yachten «Rose-Marine». Han landet i Drivvedbukta og Maria Musch-bukta. (Frankrike)

1902-03

Den norske «Aurora Polaris» - ekspedisjonen, organisert av Kristian Birkeland.

1902-03

Den norske «Aurora Polaris» - ekspedisjonen til Novaja Zemlja, ledet av H. Riddervold.

1901

Roald Amundsen prøvde ut «Gjøa» i isen i Barentshavet mellom Novaja Zemlja-shelfen og Grønlandshavet. Oseanografiske observasjoner foretatt etter Nansens anvisning.

1900

Jan Mayen besøkt av den danske Østgrønlandsekspedisjon. Den svenske polarforsker Otto Nordenskiöld var med som deltaker og oppholdt seg tre dager på øya og gjorde naturvitenskapelige undersøkelser (Danmark- Sverige).

1900

25.-29. juni: Den danske østgrønlandsekspedisjon under ledelse av kommandør G. Arnstrup besøkte øya. Den svenske polarforsker Otto Nordenskiöld var deltager på ekspedisjonen, som oppholdt seg i tre døgn på øya for å gjøre naturvitenskapelige undersøkelser. (Danmark, Sverige)

1900

21.-24. juli: Den svenske zoolog Gustaf Kolthoffs ekspedisjon til Svalbard og Nordøst- Grønland med «Frithjof» var innom ved nordøstpynten, ved Sørlaguna og ved Østerrikeren for å foreta biologiske studier og lete etter effekter fra Andrees ekspedisjon (Sverige).

1900

Oseanografisk ekspedisjon til nord for Island, Vestisen og Jan Mayen, der deltakerne gikk i land.

ca 1900

Skipper Lars Ask på «Martha» fant under en tur til Østisen en bøye, som var det første funnet fra Andrées ballongferd med «Ørnen». Tretti år senere finner «Brattvaag»-ekspedisjonen, også fra Sunnmøre, under ledelese av Peder Eliasen, restene etter Andrées leir og menn.

1899

12.-24. juni: Den svenske vitenskapsmannen A. G. Nathorsts ekspedisjon med «Antarctic» var innom øya på vei til Grønland, bl.a. for å lete etter den forsvunne ballongfareren Andree. De gikk i land ved Sørlaguna, i Maria Musch-bukta og i Kvalrossbukta. (Sverige)

1899

Søren Zachariassen i «Gottfred» hentet et lass med kull fra Svalbard og danner i 1900 Kulkompagniet Isefjord - en pionér i Svalbards kullhistorie.

1898

Kvinner deltar for første gang på overvintring. 2 kvinner og ett barn tilbrakte vinteren i Hotellet på Hotellneset i Adventfjorden.

1898

Jaktekspedisjon med Johannes Nilsen på «Freia» og Ludvig Bernhard Sebulonsen på et annet skip oppdaget Viktoriaøya (Ostrov Viktorija) øst for Svalbard. P.W.Nilssen på «Victoria» seilte rundt øya dagen etter og oppkalte den etter skipet.

1898

Sunnmøringene for alvor med i ishavsfangsten.

1898-99

Bernt Bentsen og Paul Bjørvig overvintret for Wellman Polar Expedition på Frans Josef land. Bentsen døde, men Bjørvig beholdt liket i i hytta i åtte uker slik at rev og bjørn ikke skulle spise det.

1898-1902

Den andre «Fram»-ekspedisjonen med Otto Sverdrup til kysten av Ellesmereøya og utforsker øygruppen i vest som han gjør krav på for Norge.

1897

Andrées ballongferd for å nå Nordpolen.

1896

22. juli: Den danske «Ingolf»-ekspedisjonen under kommandør Wandel besøkte øya på vei til Grønland. Botaniker professor C. H. Ostenfeld m.fl. landet ved Sørlaguna.

1896

Det første turisthotellet i Spitsbergen i Adventfjorden bygget.

1896

Lektor E. Jørgensen foretok for Bergen Museum verdifulle botaniske innsamlinger ved Adventfjorden, Sassen Bay og Kap Thordsen og hadde også med seg en del fossiler fra denne tur.

1895

Baron Adrien de Gerlache de Gomery var på studieekspedisjon til Grønland og Jan Mayen. (Belgia)

1895

Skipper Andreas Holms tragiske vinteropphold. To overlevde.

1894

Martin Hall Ekroll utførte det første fullstendige sett meteorologiske observasjoner for Øst-Spitsbergen, i Ekroll hamn på vestsiden av Edgeøya.

1894

Den første forskningsekspedisjon som dro ut med båt fra Sunnmøre var trolig Wellmanns nordpolekspedisjon med nebbkvalfangeren «Ragnvald Jarl», skipper Emil Borch Pedersen. Skuta forliste.

1893-94

Første norske handelsekspedisjon som overvintret på Grønlands østkyst.

1893-94

Eivind Astrup på ekspedisjon med Robert Peary til Nordvest-Grønland og foretar en viktig kartlegging av nordkysten.

1893-94

Sivert Brækmo overvintrer i Isfjorden på Spitsbergen.

1893-96

Den første «Fram-ekspedisjon» med Fridtjof Nansen. De nådde bare 86°, men oppnådde omfattende vitenskapelige resultater.

1892

27.-28. juli: Den franske polarekspedisjonen med marineskipet «La Manche» var ved øya, og Charles Rabot, løytnant Gratzl og professor Georges Pouchet var i land i Maria Muschbukta og ved Nord- og Sørlaguna. (Frankrike)

1891

Det franske marineskipet «Chateaurenault» forsøkte å nå Jan Mayen, men ble forhindret av isen. Geografen Charles Rabot og løytnant August Gratzl, som deltok i polarårekspedisjonen, var med. (Frankrike)

1891-92

Astrup ble med Robert E. Peary til Nord Grønland for kartlegging og etnografiske studier.

1891-1902

Peary utforsker den nordlige delen av Grønland og Ellesmereøya. I et første forsøk på å nå polen kommer han til 84 17' N (USA).

1889

Skipper Hemming Andreasen konstanterer at et bredt sund, som han kalte Rivalen Sund etter sitt fartøy, skilte øya Det Svenske Forland fra den østligere liggende del av Kong Karls Land.

1889

Ragnvald Knudsen i «Hekla» av Tønsberg kom gjennom isbeltet i Østgrønlandsstrømmen og fangstet hvalross og moskus ved kysten. Starten på en regulær norsk fangstvirksomhet ved Øst-Grønland.

1889

Skipper Hemming Andreasen konstanterer at et bredt sund, som han kalte Rivalen Sund etter sitt fartøy, skilte øya Det Svenske Forland fra den østligere liggende del av Kong Karls Land.

1888

Nansen krysser Grønlands innlandsis fra øst til vest med Otto Sverdup, Dietrichson, K. K. Trana, Samuel Balto og O.N. Ravna. Overvintring i Godthaap. Metrologiske, geologiske og hydrografiske observasjoner ble gjort. Sledene Nansen hadde designet for turen, basert på eskimoenes komatik - sleder, ble standard for mange tiår. Retur til Christiania 30. mai 1889.

1886

Første kjente norske hvalrossekspedisjon til Frans Josef land. Karl Johan Wirkola med «Ørnen».

1883

Svend Foyns monopol slutt, fri hvalfangst i Finnmark.

1882-83

Den første større vitenskapelige ekspedisjon som foretok nøyaktige undersøkelser av Jan Mayen var den østerrikske ekspedisjonen under ledelse av løytnant von Wohlgemuth og bekostet av grev Wilczek (Østerrike).

1882

Ludvig Grønvold starter norsk bottlenosefangst.

1882

Fridtjof Nansen med «Viking» av Arendal på selfangsttokt til Vestisen.

1882-83

Det første internasjonale polarår (IPY). 12 nasjoner deltok. Norske bidrag i Nord Norge - Bossekop v/ jordmagnetiker Aksel Steen og Kautokeino v/ Sophus Tromholt.

1881

Første organiserte turistcruise til Svalbard.

1880

Benjamin Leigh Smith med «Eira» var ved øya i slutten av juni. Fotograf W. J. A. Grant var i land ved Eggøya en formiddag inntil isen begynte å true skipet.

1880

Svend Foyn bruker kompressluft for å holde hvalene flytende etter harpunering.

1880-1925

Verdensfangsten. Norsk hvalfangsten på alle kontinenter og verdenshav. Nordmenn fanget hval etter Svend Foyns metoder i Europa, Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia. Antarktiske farvann ble tatt i bruk i 1904, da argentinske forretningsmenn etablerte landstasjon i Grytviken på Syd Georgia.

1880

Johan Adrian Jacobsen foretar ny etnografisk innsamling for Hagenbeck.

1879

Johan Kjeldsen i «Johanna Maria» seilte ca 110 km nord for Sjuøyan på isfritt hav og tangerte eller slo Adolf Erik Nordenskiölds rekord lengst nord fra Svalbard fra 1868 på 81°42.

1879-1882

De Long driver med Jeanette i Nordishavet helt til båten går under (USA).

1878

Jan Mayen ble sett fra det hollandske forskningsfartøyet «Willem Barents», og dens mer vestlige beliggenhet kunne stadfestes. Skipet hadde med en minnestein over de syv hollandske overvintrerne 1633-34, men det var ikke mulig å få den i land. (Nederland)

1878-80

Adolf Erik Nordenskiöld gjennomfører første gjennomseiling av Nordøstpassasjen (Finland-Sverige).

1878

H.C. Johannessen med «Lena» loser Nordenskiölds «Vega» gjennom første del av ferden.

1878

E.H. Johannessen oppdager øya «Ensomheden».

1877

Johan Adrian Jacobsen foretok sin første etnografiske innsamlingsekspedisjon til Arktis på oppdrag av Carl Hagenbeck i Hamburg. Han kom tilbake med seks grønlendere, som i åtte måneder ble vist frem i Europas hovedsteder, før de returnerte til Grønland sommeren 1878.

1877-1878

Den norske nordhavsekspedisjonen med «Vøringen». Tre ekspedisjoner som foretok oseanografiske observasjoner i tillegg til samlinger av marin zoologi og biologi, og observasjoner om meteorologi, geografi og magnetisme. Med var Henrik Mohn, Georg Ossian Sars og Carl Fredrik Wille.

1876

Johan Kjeldsen oppdager «Hvite-ø» (Kvitøya), antakelig andre gangen , etter den nederlandske hvalfangeren Cornelius Gile /Gillis hadde sett øya i 1707 («Gillis Land»).

1876-77

Christian Bjerkan med «Adolf» gjennomførte en planlagt overvintring i et medbrakt hus ved Malyje Karmakuly, Novaja Semlja. Antakelig første ikke-russiske overvintring på Novja Semlja. Fangst, men kontinuerlige meteorologiske observasjoner ble også foretatt.

1875

Amund Hellands glasiologiske og geologiske undersøkelser ved Diskobukta, Vest - Grønland, fra Egedesminde til Umanakområdet. Gikk opp på innlandsisen ved Pakitsoq.

1874

Edvard Holm Johannessens fangsttur til Grønlandsstredet fører til årviss klappmyssfangst der.

1872

beg. av mai: Engelskmennene Leigh Smith og kaptein J. C. Wells med «Samson» var i land et par dager. (Storbritannia)

1872

Geografen H. Mohn laget det første kartet av Kong Karls Land på bakgrunn av observasjoner fra tre ekspedisjoner.

1872-73

Det vanskelige isåret 1872 ga tre ufrivillige og dramatiske overvintringer: to på Spitsbergen (Svenskehuset ved Kap Thordsen og Gråhuken) og en på Novaja Zemlja.

1872-74

Elling Carlsen var islos på den østerriksk- ungarske ekspedisjonen til Frans Josef land, ledet av Carl Weyprecht og Julius Payer på «Tegetthoff». Skipet ble stengt inne i isen og ekspedisjonsdeltakerne tok seg fram til Novaja Zemlja, der de ble reddet.

1871

Den første sørnorske spesialbygde sefangstskuta «Haabet» forliste. Hun gikk under med hele mannskapet på 45 og kaptein Nils Knudsen.

1871

Det ble nå forsøkt å finansiere forskning med fangst av flere utenlandske foretak. Den første i det sørnorske fangtsmiljøet var Jacob Melsom. Gjennom fangstrederen Rosenthal i Tyskland fikk Melsom i oppdrag å lede en vitenskapelig ekspedisjon til Karahavet med "Germania".

1871

Elling Carlsen på «Solid» oppdaget Willem Barentsz' overvintringsbase fra 1596-97 på Novaja Zemlja.

1871

Skipper Erik Ulve med skonnerten «Samson» på sør- og nordsiden av Nordøstlandet oppdaget av dette land strekte seg hele 4 lengegrader lenger østover enn kartene tilsa. Carlsen og Tobiesen hadde også tidligere merket dette.

1870

E.H. Johannessen seilte rundt Novaja Zemlja og oppdaget øya Ensomheten.

1869

Den tyske polarforsker Koldewey med «Germania» ville også til øya, men han kom ikke i land på grunn av tung sjø. (Tyskland)

1869

Edvard Holm Johnannessens ekspedisjon med «Nordland» gjennom Karahavet viste at området kunne være isfritt.

1868

Nordenskiölds Spitsbergenskspedisjon (Finland - Sverige).

1867

Elling Carlsen i «Solid» utvidet de norske områder for hvalrossfangst til Novaja Zemlja.

1867

Skipper Nils Rønnbeck fra Hammerfest omseilte Vest-Spitsbergen og oppdaget en øygruppe på 79° n. br. syd for Hinlopenstredet. En del av disse øyene heter nå Rønnbeckøyan.

1865

Rønnbeck og Aidijärvi oppdaget nytt land og kalte det «Nordøst Spitsbergen» Dette er uten tvil den østlige delen av Frans Josef land.

1865-66

Sivert Tobiesens hvalrossfangstekspedisjon overvintret på Bjørnøya og bygget Tobisenhytta. Dårlig fangstresultat, men ekspedisjonen kom tilbake med 10 måneder regelmessige meteorologiske observasjoner.

1864-1904

Finnmarksfangsten. Den moderne hvalfangsten ble muliggjort av Svend Foyns introduksjon av en praktisk anvendbar kanon med granatharpun og bruk av spesialbygde dampdrevne hvalbåter i Finnmark på 1860-tallet. I 1890-årene lå det over 30 stasjoner i Nord-Norge.

1864

Sivert Tobiesen overvintret på Bjørnøya 1864-65. Utførte vitenskapelige observasjoner.

1863

Den svenske zoolog Aug. Quennerstedt var passasjer på briggen «Jan Mayen» til fangstfeltet ved øya. Han kom ikke i land på grunn av is.

1863

(Dr. Berna på ekspedisjon med «Nordfahrt»?

1863

Elling Carlsen i «Jan Mayen» seilte rundt hele Svalbard (unntatt Hopen og Kvitøya).

1862

Søren Zachariassen oppdaget kulleiene ved Kapp Bohemann i Isfjorden.

1861

Den første vitenskapelige ekspedisjonen til Jan Mayen. Naturforsker Carl Vogt fra Genkve og Georg Berna fra Budesheim ledet en tysk ekspedisjon med "Joachim Hinrich", som tilbrakte perioden 22.-24. august på øya. De gikk i land i Turnbukta og ved Sørlaguna. Professor Vogt og dr. Berna tegnet en forbedring av Scoresbys kart. (Tyskland)

1859

Ishavsskipperen Erik Eriksen fra Lyngør oppdaget Kong Karls Land og var den første som gikk i land på denne øygruppe, 27. juli 1859.

1858

Skipper Johannes Nilsen fra Tromsø gjennomseiler Heley sund som førstemann.

1856

Franskmannen La Roncière, med prins Jérôme Napoléons yacht «Reine Hortense», forsøkte å nå øya, men ble forhindret av isen. (Frankrike)

1856

13. juni: Lord Dufferins yacht «Foam» gikk samtidig med «Reine Hortense» fra Reykjavik, og Dufferin klarte å komme seg i land på en odde under Beerenberg den 13. juli. Overfor Clanderboyebukta satte han opp en gammel gallionsfigur, kalt Ariadne.

1853

Erik Eriksen oppdaget Kong Karls Land.

1850

Norsk storskala bottlenosefangst.

1847

Skipper E. Lund fra Hammerfest oppdager nye konfigurasjoner av den østre delen av Spitsbergen.

1846

Den norske selfangst ved Jan Mayen - i Vestisen - begynte i midten av 1840-årene fra sørnorske selfangstselskap. «Haabet» utrustet av Foyn. Magert utbytte første år, men året etter var det full last.

1845-48

Sir John Franklin med «Erebus» og «Terror» og 128 menn ble sendt for å finne Nordvestpassasjen. Ekspedisjonen forsvant, og utløste et så stort antall leteekspedisjoner, som over tid bidro til å kartlegge store områder av dagens nordlige Canada og finne ut av ruten gjennom passasjen (Storbritannia).

1838,1839

Den franske vitenskapelige ekspedisjonen med «La Recherche», ledet av Paul Gaimard, der også skandinaver var med, på Svalbard begge somrene (Frankrike).

1834

Mannskapet fra skonnerten «Aleksander» eid av skipper Sivert R. With prøver seg på en overvintring på Spitsbergen. Da de skulle hentes neste sommer, var alle døde av skjørbuk.

1830

Skipper Sivert R. With fra Tromsø var med skonnerten «Aleksander» til Jan Mayen etter sel.

1829-33

John Ross' britiske Nordvestpassasjeekspedisjon. Den første beregning av den magnetiske nordpols beliggenhet (Storbritannia).

1828-29

Hansteens vitenskapelige reiser i Sibir.

1827

Den første vitenskapelig ekspedisjon til Svalbard med geolog B.M. Keilhau.

1823-24

To overvintringsekspedisjoner fra Hammerfest til Svalbard og Bjørnøya.

1822

Begynnelsen på en lang historie med norsk hvalrossfangst i Arktis.

1821-22

Den første skuta fra Tromsø til ishavet, men det skulle gå en mannsalder før Tromsø tok opp konkurransen med Hammerfest.

1820-1823

Ferdinan von Wrangel utforsker den sibirske kysten med hundesleder og oppdager øya som blir oppkalt etter han (Russland).

1819

«Samjonu»-ekspedisjonen ble starten på den permanente norske virksomheten på Svalbard.

1818

29. april: Scoresby passerte Jan Mayen med «Fame». Han observerte vulkansk aktivitet nær Eskkrateret. (Skottland)

1818

april: Kaptein Gilyott drev fangst ved Jan Mayen med «Richard of Hull» og så det samme som Scoresby. (Nederland)

1818

John Ross leter forgjeves etter Nordvestpassasjen (Storbritannia).

1818-1820

Edvard Peary oppdager halvparten av Nordvestpassasjen, helt til Melvilleøya (USA).

1818-1822

John Franklin oppdager den andre halvparten av Nordvestpassasjen via land (Storbritannia).

1817

3.-4. august: Den skotske hvalfangstkaptein, prest og forfatter William Scoresby jr. besøkte Jan Mayen med «Esk of Whitby». Han målte opp østkysten og forbedret Zorgdragers kart. (Skottland)

1806

John Laing på «Resolution» så Jan Mayen på lang avstand, uten å gå nærmere.

1795

Første norske overvintringsekspedisjon på Svalbard, utrustet av handelshuset Buck i Hammerfest. Skuten "Kjøllefjord", skipper Hans P. Wencke. Resultat 82 sel, 13 hvalross, 38 rev, fem isbjørn, dun og fjær. 15 deltakere, blant dem fire pomorer. Tre omkom, to av skjørbuk og en i isen. Ukjent overvintringssted (Isfjorden?).

1790

Første norske fangstekspedisjon til Svalbard.

1778

Første forsøk på fangsttur fra Hammerfest til Svalbard.

1778

James Cook utforsker Alaskakysten og Sibirs nordøstkyst (Storbritannia).

1733-42

Den store nordlige ekspedisjonen, utsendt av tsar Peter den store og ledet av Vitus Bering, for systematisk geografisk og vitenskapelig utforskning av russisk Arktis (Russland).

1732

17. mai: Jacob Jacobsen Laab, kaptein på en tysk hvalfanger, så fra sin posisjon ute til havs et voldsomt vulkansk utbrudd ved foten av Beerenberg, som varte i 28 timer. Trolig kom dette fra Eskkrateret. (Tyskland)

1732

juni: Den hollandske hvalfangstskipper Alicke Payens var i land. Asken fra det nylig avsluttede vulkanske utbruddet lå så høyt at det nådde ham halvveis opp på leggen. (Nederland)

1725-1742

Vitus Bering og deretter den store nordiske ekspedisjon utforsker Beringstredet, Sibirs nordkyst og kyststrekninger i Alaska (Danmark - Russland).

1721-36

Grønland kolonisert for annen gang, denne gang av Misjonær Hans Poulsen Egede, som utrustet en kombinert handels og misjonærekspedisjon til Grønland.

1699

Nederlenderen Cornelius Zorgdrager med «Verguldte Bykorf» var i land på vei fra Spitsbergen til Island. Han beskrev de mange hvalfangstrestene som var på strendene og bemerket at alt syntes å være forlatt med tanke på at eierne skulle komme igjen. Han tegnet også kart over øya. (Nederland)

1673

Norsk / nederlandsk handelsekspedisjon. Thormøhlen sendte nederlenderen Jan de Brouwers til vest Grønland for handel og hvalfangst.

1672

Dannelse av det «Grønlandske Compagnie».

1653

Den danske marineoffiser og Grønlandsfarer David Urbanus Danell besøkte øya. (Danmark)

1648

Dezhev seiler gjennom passasjen mellom Sibir og Alaska (Russland).

1642

Man tror at hvalfangsten opphørte helt ved Jan Mayen i 1642.

1633-34

Den første overvintringen på Jan Mayen. De syv nederlandske hvalfangerne omkom. (Nederland)

1619-20

Jens Munks dansk-norske ekspedisjon. Christian 4s siste forsøk på å finne en nordvestpassasje ble mislykket (Danmark-Norge).

1616

Et større antall Noordsche Compagnieskip samt andre nederlandske og engelske skip drev intensiv hvalfangst ved Jan Mayen. (For videre besøk i hvalfangstøyemed og etablering av landstasjoner). (Nederland)

1615

Engelskmannen Robert Fotherby trodde han hadde oppdaget en ny øy (Jan Mayen) og kalte den for "Sir Thomas Smith's Island", etter presidenten i Muscovy Company. Han gikk i land og ga en god beskrivelse av landskapet. Han så spor etter rev og bjørn, men få fugler. Han kalte det høyeste fjellet for Mount Hackluyt etter den britiske geografen Richard Hackluyt (1553-1616). Dette navnet har således prioritet foran Beerenberg. (Storbritannia)

1615

Jan Sybrentsz. Paelman van Opperdoes, med skipet «Duyffgen», hadde som oppdrag fra Noordsche Compagnie å forsøke å finne nye øyer og hvalfangstområder, samt å undersøke Jan Mayen nøyere. (Nederland)

1615

Nicasius Kyen og Dirk-Adriaensz Leversteyns selskap, Kleine Noordsche Compagnie, sendte Kerckhoff, som hadde vært på øya året før, dit igjen for å drive hvalfangst ved Jan Mayen. Selskapet påsto at dette var en ny øy og kalte den for Mauritius, etter den nederlandske stattholder Maurits van Oranje Nassau. (Nederland)

1614

Oppdagelsen av Jan Mayen regnes vanligvis til 1614. Øya ble oppdaget av hvalfangere og kravene ble først framsatt da konkurransen begynte å spisse seg.

1614

28. juni: Et skip utrustet av et selskap fra Dunkerque, med engelskmannen John Clarke som leder, fant Jan Mayen og skal straks ha begynt hvalfangst der. Øya ble gitt navnet "Isabella". (Storbritannia)

1614

juli: Kaptein Jan Jacobsz May van Schellinkhout med «de Gouden Cath» av Amsterdam og kaptein Jacob de Gouwenaer med «de Orangienboom» av Enkhuizen oppdaget Jan Mayen, som ble kjent som «Mr. Joris Eylant» etter styrmannen og karttegner Joris Carolus. Carolus tegnet et kart over øya med dette navnet på. I tillegg forekom navnene «dan meys Hoeck» og «Gouwenaers Bay». Hvalfangstselskapet Noordsche Compagnie leverte et krav på øya datert 29. august 1615 på bakgrunn av denne oppdagelsen. Jan May skal senere ha overdratt øya til Richelieu, guvernør i Le Havre. (Nederland)

1614

Et annet Noordsche Compagnie skip «'t Cleyn Swaentgen» av Delfshaven, kaptein Jan Jansz Kerckhoff, ankom øya kort tid etter May og Gouwenaer og tok seg til land for å undersøke øya nærmere. På Blaeus kart fra 1623 er øya kalt Jan Mayen Eylant (Nederland)

1612

Baskeren Jean Vrolicq skal ha besøkt Jan Mayen og kalt den Isle de Richelieu, men dette var trolig oppdikting fra Vrolicqs side. (Spania)

1611

Hvalfangerkaptein Thomas Marmaduke fra Hull skal ha oppdaget Jan Mayen og kalt den «Trinity Island» (The Guild of the Holy Trinity, or The Hull Trinity House var en organisasjon for sjømenn fra Hull). (Storbritannia)

1607

Engelskmannen Henry Hudson med «Hopewell» på tur sørover fra Spitsbergen skal, ifølge Thomas Edge, ha oppdaget en øy på 71° N som ble kalt «Hudson's Tutches». Selv om dette ikke er nevnt i Hudsons beretninger, er dette sannsynligvis den første oppdagelsen av Jan Mayen etter eventuelle besøk i vikingtiden. (Storbritannia)

1607-1610

Henry Hudson gjennomfører tre reiser på leting etter Nordvestpassasjen. Hudsonbukta oppdages. (Storbritannia).

1607

Fangstvirksomheten på Svalbard tar til.

1596

Den nederlandske nordøstpassasjeekspedisjonen med bl.a. Willem Barentsz oppdaget Bjørnøya og Nordvest-Spitsbergen. (Nederland)

1594-1597

Willem Barentsz deltar på tre reiser på leting etter Nordøstpassasjen. (Nederland)

1585-1587

John Davis gjennomfører tre reiser på leting etter Nordvestpassasjen (Storbritannia).

1576-1578

Martin Frobisher gjennomfører tre reiser på leting etter Nordvestpassasjen (Storbritannia).

1553

Sir Hugh Willoughby og Chancelor legger ut på leting etter Nordøstpassasjen (Storbritannia).

1400-1450

Mange nordmenn drev ut av kurs og ble skipsbrudne på Island og Grønland. Norsk-russiske raid 1400-1450.

1289

Landa-Rolf søker etter nytt land på østkysten av Grønland.

1222

Militær straffeekspedisjon som også er siste dokumenterte tur til Kvitsjøen i sagaene.

1217-18

To skip dro til «Bjarmeland» (Kvitsjøen ). En overvintrer som ble drept forårsaket en straffeekspedisjon året etter.

1194

Islandske annaler forteller at Svalbard er oppdaget.

1090

Kongesønnen Håkon Magnussons ekspedisjon til «Bjarmeland» (Kvitsjøen).

1026

Norrøne ekspedisjoner til Kvitsjøen.

1001-1002

Leiv Eiriksson oppdaget Amerika tilfeldig på vei til Grønland.

999-1000

Leiv Eiriksson til Grønland med misjonsprest.

982-985

Eirik Raude oppdaget og koloniserte den vestlige delen av Grønland.

965

Harald Eiríkssons (sønn av Eiríkr Haraldsson) militære ekspedisjon til Bjarmeland (Kvitsjøen).

920

Eiríkr Haraldssons militære ekspedisjon til Bjarmeland (Kvitsjøen).

870-890

Ottar seilte inn i Kvitsjøen.