Tidslinje fra www.polarhistorie.no

Valg for tidslinje: Antarktis

2008

Høsten 2007 viste satellittbilder at Norsk Polarinstitutts feltstasjon på Bouvetøya - ei lita isdekt øy nord for Antarktiskonvergensen - var borte, men at værstasjonen var intakt. Nå er imidlertid også grunnen den sto på og en værstasjon i nærheten rast ut i havet.

2007

Den norske forskningsstasjonen på Bouvetøya forsvant. Satelittbilder viste at et 36 m² stort containerbygg ikke var der lengre, mens den automatiske værstasjonen fremdeles stod der.

2007-2008

Det fjerde internasjonale polarår (IPY). Tidligere Polarår har fokusert på naturvitenskapelig forskning, denne gangen er også samfunnsvitenskapene med.

2005

Februar 2005. Den norske stasjonen Troll utvidet til helårsstasjon og flystripen «Troll Airfield» åpnet. Med helårsdrift og flystripe styrket muligheten for å drive forsking og miljøovervåkning i Antarktis. De norske forskningsprosjektene fokuserer på biologi, glasiologi, paleontologi (historisk klimakunnskap), fysisk oseanografi og miljøovervåkning.

2003-04

Det europeiske prosjektet for iskjerneboring i Antarktis (EPICA). Som den første norske statsråd besøkte daværende miljøvernminister Børge Brende Dronning Maud Land i januar 2003. Besøket omfattet Troll, den sørafrikanske stasjonen og Kohnen Station, der EPICA-prosjektet (European Project for Ice Coring in Antarctica) har oppnådd betydningsfulle resultater med iskjerneboringer for å studere fortidens klima. Norsk Polarinstitutt er deltaker i EPICA.

2000-01

Rolf Bae og Eirik Sønneland gjennomførte den lengste ustøttede skituren frem til da, 3800 km. Fra kysten av dronning Maud Land over Sørpolen til McMurdo. Turen tok 105 dager.

2000-01

Liv Arnesen og amerikanske Ann Bancroft Antarktis på ski som de første kvinner. Turen tok 94-dager og var 2.747 km lang.

1996-97

Børge Ousland den første tvers over Antarktis uten hjelp utenfra. Fra Berkner Island 15. november, til Scott-basen ved McMurdo 17.januar.

1994

Liv Arnesen den første kvinne alene på ski til Sørpolen. Start fra Hercules Inlet ved sørenden av Weddellhavet 5. november, til Sørpolen 24.desember, uten forsyninger utenfra. Fløyet ut.

1994

Cato Zahl Pedersen, sammen med Harald Hauge og Lars Ebbesen, ble den første med stort fysisk handikap (1 1/2 arm amputert) som har gått på ski til Sørpolen. Fra Berkner Island 4. november, til Sørpolen 27.desember, uten forsyninger utenfra. Fløyet ut.

1993

Norge gjenopptar kommersiell hvalfangst. Av medlemslandene i IWC er det bare Norge som driver kommersiell hvalfangst (av vågehval). Japan driver forskningsfangst av vågehval i Antarktis og i det nordlige Stillehavet, USA, Russland og Danmark (Grønland) driver urbefolkningsfangst etter grønlandshval, gråhval, vågehval og finnhval. Norge har tilbakevist totalforbudet fra 1993, ca 300-700 vågehvaler hvert år. Kvoten for 2004 var på 670 hvaler, mens den i 2006 var 1052, bestanden på vågehval er beregnet til 110.000 (nordatlantisk).

1993-94

Aurora-ekspedisjonen. Monica Kristensens tredje ekspedisjon (1986-87, 1991-92) bla.a. for å finne Amundsens telt under isen ved Sørpolen med snøscootere. Kom inn i et stort sprekkområde. To hadde alvorlige fall i bresprekker, den ene, Egil Isaksen, ble reddet etter seks timer, den andre, Jostein Helgestad, kunne ikke reddes. Ekspedisjonen ble avbrutt og ekspedisjonsdeltakerne måtte reddes ut av unnsetningsekspedisjoner fra New Zealand, USA og firmaet Adventure Network International.

1993-94

En norsk klatregruppe ledet av Ivar E. Tollefesen besteg bl.a. Jøkulkyrkja (3148 m), den høyeste toppen i Dronning Maud Land.

1992-93

Den nordiske Antarktis-ekspedisjonen i norsk regi dro med «Polarbjørn» og «Lance», og til sammen over 100 personer til Dronning Maud Land. Den ornitologiske basen «Tor» etablert ved Svarthamaren. Også på Bouvetøya har Norsk Polarinstitutt etablert en bistasjon for forskning og overvåkning av sel- og pingvinbestander.

1992–93

Erling Kagge den første i verden til Sørpolen alene. Start fra Berkner Island sør i Weddellhavet 18. november. På Sørpolen 7. januar 1993, uten støtte utenfra. Brukte 49 dager og 13 timer.

1990-91

Kontinuiteteten i de regelmessige norske Antarktis-ekspedisjonene bedre sikret da det ble inngått et logistisk samarbeid Norwegian Antarctic Research Expedition (NARE) med Sverige og Finland fra 1990, der hvert land tok ansvaret på omgang med en nordisk ekspedisjon stort sett hvert år fremover (Norge, Sverige, Finland).

1990-91

Ralph Høibakk, Herman Mehren, Simen og Sjur Mørdre gikk fra Berkner Island sør i Weddellhavet til Sørpolen med hundesleder. Fotograf Hallgrim Ødegaard sluttet seg til underveis. Mørdrebrødrene og Ødegaard videre uten hunder til McMurdo.

1989

Den norske feltstasjonen Troll ble etablert som sommerstasjon under en ekspedisjon til Dronning Maud Land i 1989-90. Stasjonen ligger 1270 moh. i Jutulsessen, 220 km fra kysten.

1989-90

Den norske feltstasjonen «Troll» ble etablert som sommerstasjon i Jutulsessen i Dronning Maud Land. Stasjonen ligger 1270 moh. 220 km fra kysten. Vitenskapelig arbeid utført både i Dronning Maud Land og på Sør-Georgia.

1987

Januar. Peter I Øy ble innmålt og fotografert fra helikopter i forbindelse med Norsk Polarinstitutts ekspedisjon til Sydpolen. En automatisk værstasjon ble etablert for å sende data om lufttrykk og temperaturer. Som et resultat av denne ekspedisjonen ble det første topografiske kart over øya konstruert.

1986

Totalforbud (moratorium) igangsatt på kystfangst. Norge ignorerer forbundet satt av IWC .

1986-187

Monica Kristensen og Neil Mcintyre gjennomfører isbrestudier langs Amundsens rute (Norge, Storbritannia).

1986-87

Monica Kristensens hundesledekspedisjon, som skulle følge Amundsens rute til Sørpolen. Ekspedisjonen måtte snu ved 85°59'S.

1986-87

Norsk Polarinstitutt kartleggingsekspedisjon til Peter I Øy. Fikk bruke Kristensens ekspedisjonsskip «Aurora» mens hennes ekspedisjon var på land.

1985-86

Briten Robert Swan og to andre gikk Scotts rute til Sørpolen til fots og med sleder (Storbritannia).

1984-85

Norsk Polarinstitutt foretok en ekspedisjon med kystvaktskipet Andenes og 28 ekspedisjonsdeltakere, under ledelse av Olav Orheim.

1983

Norske myndigheter bestemmer at det skulle sendes vitenskapelige ekspedisjoner til Antarktis hvert tredje år. Bare delvis fulgt opp av bevilgninger fra Stortinget.

1980

Den britiske Trans-Globe Expedition, ledet av Sir Ranulph Fiennes, krysset kontinentet på snøscootere fra Dronning Maud Land til Ross Island (Storbritannia).

1977

Et vulkansk utbrudd dannet en ny kyststripe som ble kalt Nyrøysa, og Norsk Polarinstitutt har satt ut en automatisk værstasjon der, som har vært i drift siden 1977

1976-77

Finnhval fredet i Antarktis.

1976-77

Første NARE (Norwegian Antarctic Reseach Expedition) ekspedisjon 1976-77. Ekspedisjonsskipet var isbryteren «Polarsirkel». Ekspedisjonen var delt inn i to feltpartier, et landparti (Dronning Maud Land) og et parti ombord på «Polarsirkel» i Weddelhavet. Ledet av Olav Orheim fra Norsk Polarinstitutt, som også ledet en rekke sommerekspedisjoner i de påfølgende år med «Andenes» og «Lance».

1971

Fredningsbestemmelsene om Bouvetøya som naturreservat ble vedtatt 17. desember 1971.

1968

Den siste norske flytende hvalkokeri, Kosmos IV (ex. Walter Rau) opererte i Antarktis. Bare Sovjet og Japan var igjen.

1967-68

Det siste store norske hvalkokeriet, «Kosmos IV», på feltet for siste gang.

1965

Svensken Lars-Eric Lindblad starter cruiseturisme til Den antarktiske halvøya (Sverige).

1964-67

Norsk Polarinstitutt deltok med en forsker på den amerikanske ekspedisjonen «South Pole - Queen Maud Land Traverse» som gikk over fire år (1964 - 1967) og var delt opp i tre etapper. Olav Orheim deltok på 2. etappe av ekspedisjonen som gikk fra Utilgjengelighetens Pol (som ligger lengst fra havet), hvor det er etterlatt en russisk bygning, til Plateau Station (79°15' S 40°30' W) hvor det var bygd en ny amerikansk stasjon.

1962

Etter mange års debatt ble hvalfangstkvoten satt av de fem pelagiske nasjonene i IWC ( Norge, Storbritannia, Nederland, Japan og Sovjet). Hvert land fikk sin nasjonale kvote. Norge igjen medlem av IWC.

1959

Norge, Nederland og Japan trekker seg fra IWC og setter egne kvota for hvalfangst i Antarktis.

1959

Den antarktiske traktaten undertegnet i Washington 1. desember, med Norge som en av de 12 signaturstatene. Traktaten gjelder området sør for 60°S sier at det inntil videre ikke tas stilling til territoriale krav, samtidig som den garanterer åpen adgang for vitenskapelige aktiviteter, ingen militær aktivitet annet enn som logistikk støtte til vitenskapen, og åpen flyt av informasjon om aktivitetene. Traktaten trådte i kraft 23. juni 1961.

1958

Special Committee on Antarctic research (SCAR) etablert med Norge som deltaker.

1957-58

Det internasjonale geofysiske året (IGY) Et verdensomspennende samarbeidsprogram hvor 66 nasjoner deltok. Markerte et tidsskille i Antarktis, da nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer med permanente baser, moderne utstyr og transportmidler ble dominerende. Det internasjonale samarbeidet ledet fram mot Antarktistraktaten 1959.

1957-58

Det tredje internasjonale polarår, det internasjonale geofysiske år (IGY), ledet til en omskriving av mange geofysiske «lover»og til internasjonale avtaler om forskning i og forvaltning av Antarktis. I alt var 25 norske stasjoner eller prosjekter involvert. Et verdensomspennende samarbeidsprogram hvor 66 nasjoner deltok. Markerte et tidskille i Antarktisk, da nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer med permanente baser, moderne utstyr og transportmidler ble dominerende.

1956-60

Den norske «Norway Station»- ekspedisjonen til Dronning Maud Land i forbindelse med Det internasjonale geofysiske året (IGY). Mye kartlegging gjennomført på hundelsedereiser og fra fly. Stasjonen lå ved 70° 30' s.br., 2° 32' v.l. i Dronning Maud Land.

1949-52

Den norsk-britisk-svenske Antarktis-ekspedisjonen (NBSX, NBSAE eller Maudheimekspedisjonen), organisert av Norsk Polarinstitutt og ledet av John Giæver, med «Norsel», kaptein Guttorm Jakobsen. Basen «Maudheim» etablert på 71° 3' s.br. , 10° 56' v.l. i Dronning Maud Land februar 1950. Den første virkelige internasjonale vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis. Geofysikk, geologi og kartlegging med hundespann og fly ble utført (Norge, Storbritannia, Sverige).

1947-48

Norsk Hvalfangstselskapers Forbund sendte en vitenskapelig ekspedisjon med «Brategg» til bl.a. Peter I Øy og Deceptionøya. Oseanografiske, geologiske og zoologiske undersøkelser utført.

1947-48

Finn Rønne, nå amerikansk statsborger, ledet sin egen vitenskapelige ekspedisjon til Den antarktiske halvøya. Hans kone Edith (Jackie) og Jennie Darlington ble de første kvinner som overvintret i Antarktis. Ronne Ant.Arctic Research Expedition. Den amerikanske basen på Stonington Island ble reokkupert, og store strekninger av ukjent land langs Weddellhavets vestkyst , helt til 79° s.br. ble oppdaget og fotografert (USA)

1947-1948

Operasjon Windmill, under ledelse av kommandant Ketchum, fullfører arbeidene fra Operasjon Highjump (USA).

1946-1947

Operasjon Highjump: under ledelse av Richard Byrd og admiral Cruzen deltar 4000 mann fra den amerikanske marinen i en øvelse hvor det tas en rekke bilder av kontinentet fra fly (USA).

1943-1962

Falkland Island Dependency Survey. En rekke vitenskapelige undersøkelser og tokter fra stasjonene på Graham Land, deretter på Weddell Land på kysten. Fra 1967 blir det British Antarctic Survey.

1939

14.januar 1939. Dronning Maud Land annektert av Norge, rett før en tysk ekspedisjon ankom området. Norge var mot sektorprinsippet og utenriksminister Koht definerte det annekterte området som «…den parten av fastlandsstranda i Antarktis som tøyer seg ifrå grensa for Falklannd islands Dependencies i vest (grensa for Coats Land) til grena for Australian Antarctic Dependency i aust (45° uastleg lengd) med det land som ligg innanfor denne stranda og det havet som ligg innåt...» uten å gi noen avgrensning sørover mot Sørpolen.

1939

Januar: Dronning Maud Land fotografert i hemmelighet av Alfred Ritscher (Tyskland).

1939

Da Norge fattet sin resolusjon om anneksjon av Dronning Maud Land i all hast den 14.januar 1939, formulerte man seg ikke helt klart om hvilke sjø- og landområder som skulle inngå. I etterkant fulgte det en diskusjon om hvorvidt Norge hadde gjort krav på en sektor fra 50º sørlig bredde til sydpolen, eller bare deler av fastlandssektoren og deler av havet utenfor denne.

1935

20.februar. Hvalfangstkaptein Klarius Mikkelsen, «Torshavn», i land i Ingrid Christensen Land, i dagens australske kravsektor. Hans kone Caroline var med, og ble derved den første kvinne som gikk i land på kontinentet.

1933-1936

Med en éndekker av typen Northrop gjennomfører Lincoln Ellsworth den første flyvningen over hele Antarktis (USA).

1933-34

Klarius Mikkelsen med «Torshavn» omseilte Antarktis og gjennomførte flere flykartleggingstokter over kontinentet.

1932-33

Hjalmar Riiser-Larsens egen ekspedisjon til Antarktis, som skulle gå med hundesleder langs kysten fra Enderby Land til Weddellhavet, ble ført av gårde på et isflak og reddet.

1931-32

Mesteparten av verdens hvalfangerflåter i opplag pga. overproduksjon og internasjonal finanskrise, de fleste landestasjonene i og rundt Antarktis stengt for godt. Internasjonalt samarbeid om regulering av hvalfangst og kvoteordninger innført.

1930-31

Sesongen resulterte i den største totale hvaloljeproduksjonen i Antarktis noen gang. Den store norske hvalfangerflåten sto for mange nye landoppdagelser og kartlegging. 41 ekspedisjoner og 6 landstasjoner med 232 hvalbåter og 10550 nordmenn. Det ble drept 40000 hval og produsert 3600000 fat hval- og spermolje. Denne overproduksjonen inntraff samtidig med den økonomiske verdenskrisen og gjorde at hvaloljemarkedet brøt sammen.

1930-31

Fjerde og siste «Norvegia»-ekspedisjon til Antarktis. Kontinentet omseilt under første del av ekspedisjonen. Rekognoseringsflyvninger foretatt under ledelse av Riser-Larsen. Prinsesse Ragnhild Kyst annektert for Norge 17. februar 1931, og området falt innenfor dronning Maud Land-anneksjonen, som ble vedtatt i 1939.

1929

Den norske hvalfangstloven. Den første loven som kontrollerte hvalfangst i åpen sjø. Hovedpunkter var: Ikke retthvalfangst eller fangst av mor med unger, blåhval under 60 ft, finnhval under 50 ft. Alt spekk skulle brukes.

1929-30

Andre «Norvegia»- ekspedisjon med kaptein Nils Larsen og dr. Ole Olstad besøkte Bouvetøya og gjennomførte den første landingen på Peter I Øy 2. februar 1929. Øya ble annektert for Norge, offisielt anerkjent ved kgl. res. 1. mai 1931.

1929

Bernt Balchen, som førsteflyver på Richard Byrds antarktiske ekspedisjon, den første som fløy over Sørpolen, 29. november.

1929-30

Tredje «Norwegia»-ekspedisjon. Fly ble brukt til rekognosering og kartlegging med Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm som piloter. Bouvetøya fotografert fra luften og vestkysten av Enderby Land på det antarktiske kontinentet kartlagt fra luften.

1929-1931

Med Discovery kartlegger Douglas Mawson kysten mellom 75 og 45 grader øst (Australia).

1928

Anders Jahre etablerte Kosmos Whaling Co. Ltd. Første spesialbygde flytende fabrikkskip (ikke ombygd) som fikk navnet Kosmos.

1928

26.desember. Leif Lier og dr. Ingvald Schreiner forsvant under en flyvning fra fabrikkskipet «Kosmos» til Ballenyøyene i Antarktis.

1928-1930

Hubert Wilkins foretar de første antarktiske flyvninger med to èndekkere av typen Lockheed Vega. Carl Ben Eielson var flyver. (USA og Storbritannia).

1928-1930

Richard Byrd overvintrer i Little America, foretar flyvninger over polen og oppdager fjell fra et tremotors fly av typen Ford og to andre fly (USA).

1927-28

Første «Norvegia»-ekspedisjon, finansiert av Lars Christensen. Bouvetøya annektert for Norge 1.desember 1927, offisielt anerkjent ved kgl. res. 23.januar 1928. Øya ble inntatt under norsk overhøyhet 27. februar 1930.

1926-45

Hvalfangstreder Lars Christensen i Sandefjord sendte ut en rekke ekspedisjoner til Antarktis for å finne nye hvalfangstområder og for å drive vitenkapelig arbeid. Først Odd I, så fire Norvegia og to Torshavn.

1926-27

Lars Christensens vitenskapelige ekspedisjon med «Odd I», ledet av Eyvind Tofte, sendt til Peter I Øy, men kom ikke i land.

1923

Det norske fabrikkskipet Sir James Clark Ross ble den første hvalfanger som reiste til Rosshavet for søk av blå-og finnhval.

1922

C.A. Larsen starter hvalfangst i Rosshavet , en pionerinnsats i den pelagiske hvalfangsten

1922

Hvalskytter Petter Sørlle konstruerte opphalingsslippen i skipets akterende. Hvalskrottene kunne nå trekkes direkte fra sjøen og inn på dekket for videre bearbeidelse. Slippen var den viktigste forutsetningen for den veldige ekspansjonen av pelagisk hvalfangst etter 1927, som da ble uavhengig av britiske konsesjoner, lisenser og eksportavgift. Først brukt i Antarktis på «Lancing» 1925-26. Systemet økte fangstresultater til det mangedobbelte.

1921-1922

Ernest Shackleton med Quest. Døde (Storbritannia).

1914-1916

Med Endurance og Aurora prøver Shackleton uten hell å krysse Antarktis. Endurance synker, men han redder hele mannskapet ved å ro til Sør-Georgia i livbåt for unnsetning (Storbritannia).

1913

Den norske kirken i Grytviken innviet.

1912-13

A/S «Hektor» av Tønsberg etablerte en landstasjon i Whalers Bay, Deceptionøya. Bygningene tatt med fra Norge. Stasjonen i virksomhet hver sesong frem til 1931.

1911

Navnet «Kong Haakon VII Vidde» ble etablert da Roald Amundsen nådde sydpolpunktet 14.desember 1911. Han meddelte navngivingen umiddelbart i brev til Kong Haakon 7. Det navngitte området er avgrenset innenfor 85º-sirkelen på kartskissen som følger Amundsens egen bok «Sydpolen». Amundsen gjorde krav på området som norsk besittelse, men kravet ble senere avvist av den britiske regjering, i det man hevdet at Shackleton i 1909 hadde vært oppe på polplatået og tatt dette i besittelse for Storbritannia.

1910-12

Roald Amundsens Sørpolekspedisjon. Ekspedisjonen ble fraktet med «Fram» og bygde basen «Framheim» på shelf-isen ved Hvalbukta på 78° 38' s.br. og 163° 40' v.l., som Amundsen kjente til bl.a. fra Borchgrevinks besøk i 1900. Nådde Sørpolen, 14. desember 1911, og slo Robert Scotts ekspedisjon med en måned. Kristian Prestrud og Hjalmar Johansen utforsket King Edward VII's Land.

1910-1913

Med Terra Nova overvintrer Scott på Rossøya. Han når polen og dør på tilbakeveien sammen med sine fire ledsagere. 21 år gamle Tryggve Gran med på Robert Scotts Antarktis-ekspedisjon som skiekspert. Med i gruppen som fant likene av Scott Bowers og Wilson i november 1912 (Storbritannia).

1907-1909

Med Nimrod overvintrer Shackleton på Rossøya. Han snur 180 km fra polen (Storbritannia).

1906

Kokeriet «Fridtjof Nansen» forliste 10. november 1906 rett utfor New Fortuna Bay. Skipet gikk på grunn ved Sør-Georgia, etter noen minutter brakk skipet i tre deler og gikk til bunns. 9 av de 58 som var om bord omkom.

1906-07

Adolf Amandus Andresen brukte Whaler Bay, Deceptionøya for første gang som base for flytende kokeri.

1905-06

Chr. Christensen sendte sitt flytende kokeri «Admiralen» fra Spitsbergen til Antarktis.

1904-05

C.A. Larsen etablerte den første landstasjon på Sør-Georgia, i Grytviken for det argentinske hvalfangstselskapet Compañia Argentina de Pesca S.A. Dette markerte starten på den moderne antarktiske hvalfangstindustrien og på Sør-Georgias betydning som hvalfangstbase for norske hvalfangere.

1903

Adolf Amandus Andresen, utflyttet til Chile, startet moderne hvalfangst i sør ved å harpunere en knølhval i Magellanstredet på nyttårsaften.

1901-03

Deutsche Südpolar-Expedition 1901-03 var ledet Erich von Drygalski. Ekspedisjonen benyttet fartøyet Gauss, som ble bygget for ekspedisjonen. Oppdaget Wilhelm II Land. Gauss frøs inne nær kysten og kom ikke løs før sommeren etter. Store vitenskapelige resultater (Tyskland)

1901-03

Skipper C.A.Larsens dramatiske redningsekspedisjon for Otto Nordenskiölds svenske sørpolarexpedisjon med «Antarctic».

1901-1904

Robert F. Scott overvintrer med Discovery i McMurdo-bukten. Et forsøk på å nå Sørpolen måtte oppgis på 82° 17' s.br (Storbritannia).

1898-1900

Carsten Borchgrevinks «British Antarctic Expedition» med Colin Archer barken «Pollux», omdøpt til «Southern Cross». Av mannskapet på 19 var stuerten svensk og resten norske. Sju nordmenn, derav to samer, samt tre engelskmenn overvintret på Cape Adare. Viktige metrologiske og magnetiske observasjoner ble gjort. På hjemturen ble ross Ice Shelf kartlagt og Borchgrevink foretok en sledetur innover shelfen til 78° 50' s.br og satte lengst sør rekord (Storbritannia).

1897-99

Roald Amundsen med som 1.styrmann på Gerlaches belgiske Antarktis-ekspedisjon. Skipet «Belgica» var opprinnelig den norske «Patria» og av mannskapet var tre belgiske og fem norske, inkludert 17 år gamle Johan Koren (Belgia)

1895

Sixth International Geographical Congress-møte i London vedtok at vitenskapelige selskaper verden over umiddelbart skulle prøve å sette utforskning av Antarktis på verdensordenen.

1895-1922

Den såkalte heroiske tidsalder, som brakte fram legendene innen polarhistorien i sør.

1893-94

C.A. Larsen på nytt utforskningstokt med «Jason», igjen finansiert av Chr. Christensen og rederiet A/S Oceania. Larsen igjen kaptein. 4 skip og nesten 100 mann. Ekspedisjonen gjorde viktige geografiske oppdagelser lenger sør for Graham Land enn noen tidligere. Oppdager Larsen-barrieren. Larsen foretok den første skituren i Antarktis.

1893-95

På en kombinert hvalfangt -og utforskningsekspedisjon til Rosshavet med «Antarctic», utsendt av Svend Foyn, Tønsberg, landet Henrik Bull, Carsten Borchgrevink, Leonhard Kristensen og fem andre på Possesion Island ved Victoria Land og på Kapp Adare 24.1.1895.

1892-93

C.A. Larsen med «Jason» på leting etter nye hvalfangstfelter, finansiert av Chr. Christensen fra Sandefjord. Store mengder hval rapportert i Antarktis og ved Sør-Georgia, og dette baner vei for hvalfangstsatsingen i sør.

1864

Svend Foyn oppfinner hvalkanon med eksplosiver. Begynnelsen på moderne hvalfangst.

1839-1843

James Clark Ross oppdager Victoria Land, vulkanen Erebus og Ross-barriéren og bestemmer den magnetiske sydpols posisjon (Storbritannia).

1820

Antakelig første landkjenninger i Antarktis. Britisk utforskningsekspedisjon med «Williams» (kapt. William Smith) oppdaget nordvestkysten av Den antarktiske halvøya. Russisk utforskningsekspedisjon med «Vostok» og «Mirnyy» (leder Thaddeus Thaddevich) uten å skjønne hva de hadde sett. Oppdager Peter I Øy januar 1821.

1750 tallet

På slutten av 1700-tallet var skip fra flere nasjoner på utforskningstokt rundt det ukjente kontinentet i sør og selfangst startet opp på øyene rundt Antarktis.

sent 1700 tall

Skip fra flere nasjoner på utforskningstokt rundt det ukjente kontinentet i sør, og selfangst startet opp på øyene rundt Antarktis.