Tidslinje fra www.polarhistorie.no

Valg for tidslinje: Ekspedisjoner i Arktis

2007

Børge Ousland oppdaget at Northbrook Island var to øyer. På alle kart, helt siden det Fridtjof Nansen tegnet etter sine ekspedisjoner til Polarinstituttets fra 1990-tallet, er Northbrook Island tegnet inn som én øy. Mesteparten har alltid vært isdekket, bare de steile fjellsidene og et område rundt Kapp Flora i sørvest har vært bart om sommeren.

2001

Børge Ousland den første som krysser Polhavet alene, fra Kapp Artisjeskij i Sibir til Ward hunt Island, på 82 dager. Han ga opp betingelsen «uten støtte utenfra» da han etter få dager måtte bytte pulk.

1994

Børge Ousland den første som har gått alene og uten støtte til Nordpolen. brukte 52 dager og 12 timer. Start fra Severnaja Zemlja, og hentet fra polpunktet med fly.

1992

Liv Arnesen krysset Grønlandsisen på ski som første kvinne uten støtte.

1992

Per Einar Bakke, Willy Gautvik og Arild Vegrim ønsket å gå fra Severnaja Zemlja til Nordpolen og videre til Canada uten støtte. Vanskelige isforhold gjorde at de måtte ha helikopterstøtte. Pga. dårlig is måtte de senere hentes ut luftveien på 88°17' nord for Canada.

1992

Sjur og Simen Mørdre m.fl. gikk til Nordpolen fra Ward Hunt Island, Canada. Mørdre-brødrene ble de første nordmenn som har gått på ski til både Syd og Nordpolen og de første med mindre enn ett år mellom ekspedisjonene.

1990

august: Sven Maaløe, Universitetet i Bergen. Undersøkelser av erupsjonsganger i Kokssletta-området.

1990

oktober: Sten Johansen, Universitetet i Trondheim. Paleoøkologiske undersøkelser og drivtømmer-undersøkelser.

1990

Erling Kagge, Børge Ousland og Geir Randby med den første "uten støtte utenfra» skiekspedisjon (uten hunder) til Nordpolen. Start fra Ellesmere Island 8.mars. Kagge og Ousland nådde polpunktet 4.mai. Randby skadet ryggen underveis og ble hentet ut med fly. Dette førte til anklager for å ha mottatt støtte. Kagge og Ousland hentet fra polpunktet med fly.

1989

30. juli-4. august: Knut Gjerde, Statens Kartverk og Trond Eiken, Norsk Polarinstitutt. Doppler- og GPS-målinger (posisjonsbestemmelser ved satellittmålinger).

1989

august: Sven Maaløe, Universitetet i Bergen. Undersøkelser av erupsjonsganger i området Ullringsanden-Søraustkapp.

1989

Ulf Hafsten og Sten Johansen, Universitetet i Trondheim. Paleoøkologiske undersøkelser og drivtømmer-undersøkelser.

1988

Sten Johansen, Universitetet i Trondheim, aero-biologiske undersøkelser. Et prosjekt støttet av Miljøverndepartementet.

1987

oktober: Kulturvernet for Svalbard og Jan Mayen, tre mann foretok en arkeologisk utgravning av en tuft i Kvalrossbukta.

1986

Franskmannen Jean-Loius Etienne gikk alene til Nordpolen, med regelmessige luftforsyninger underveis. En åttemannsgruppe ledet av Will Steger og Paul Schurke kjørte hundesleder til Nordpolen uten støtte utenfra. Ann Bancroft deltok og ble den første kvinnen som har nådd Nordpolen.

1982

Ragnar Thorseths nordpolekspedisjon på snøscootere.

1979

august-september: Norges geografiske oppmåling utførte Doppler satellitt-målinger (for nøyaktig posisjonsbestemmelse), tyngdemålinger og nivellement i tillegg til kontroll av vannstandsmåleren og det geodetiske nettet på øya.

1978

Hiksdal og Anda. Fortsettelse av arbeid fra 1977.

1977

juni+ forskjellige perioder august-oktober: Norsk Polarinstitutt/Geologisk Institutt Avd. B, Universitetet i Bergen. Jan Mangerud, Hiksdal, Anda. Glasiologiske, geologiske og meteorologiske målinger.

1976

juni-august: Norsk Polarinstitutt, studentene Asbjørn Hiksdal, Einar Anda. Glasiologiske og kvartærgeologiske undersøkelser.

1976

august: Norges geografiske oppmåling ved Bjørn Geirr Harsson, assistert av John Sundsby, NP, målte tyngdenettet og utførte nivellement. John Sundsby utførte magnetiske målinger.

1975

Norsk Polarinstitutts flyfotografering ved Landmælingar Islands. Olav Orheim med J. Mangerud 12.-19. juni, massebalansestudier Sørbreen, litt kvartærgeologisk arbeid.

1974

juni-juli: Norges geografiske oppmåling ved Bjørn Geirr Harsson etablerte en vannstandsmåler ved Olonkinbyen, etablerte og målte inn et regionalt tyngdenett, nivellerte fra Olonkinbyen til flyplassen.

1974

Norsk Polarinstitutt. Geologiske og glasiologiske undersøkelser på Sør- og Midt-Jan. Olav Orheim med som assistent 15.-22. juni, massebalansestudierav Sørbreen. Geolog Pål Imsland med assistent Werner Karlsson 25. juli-23. august, kartlegging av lavastrømmene. Norges Geografiske oppmåling fortsatte med tyngdemålingsarbeid.

1973

juli: Norges geografiske oppmåling (NGO) ved Bjørn Geirr Harsson og Åge Midtsundstad etablerte to basispunkter for tyngdemåling.

1973

16.-23. august: Olav Orheim, Norsk Polarinstitutt. Massebalansestudier av Sørbreen. Arthur G. Sylvester, Jordskjelvstasjonen, Universitetet i Bergen, studerte utbruddsområdet fra 1970.

1972

beg. av august: En fransk ekspedisjon på seks personer.

1972

august: Norsk Polarinstitutts ekspedisjon med fjorten deltagere fra flere norske institusjoner. Geologi, glasiologi, oppmåling av Nylandet, biologi og marinbiologi. Flyfotografering umulig på grunn av dårlig vær.

1972

Danish Jan Mayen Expedition utførte ornitologiske, geologiske og botaniske undersøkelser. Deltagelse fra bl.a. Mineralogisk Museum, København (Danmark).

1971

april og juni: Etterundersøkelser av utbruddet ved Thor Siggerud, Norsk Polarinstitutt.

1971

Sovjetiske geologer med forskningsskipet «Akademik Kurcharov» studerte Nylandet og utførte andre geologiske undersøkelser av øya (Sovjet).

1970

september: Vulkanutbrudd 20. september. Norsk Polarinstitutt i samarbeid med Universitetet i Reykjavik studerte fenomet.

1968

En arkeologisk / etnologisk undersøkelse fra Tromsø Museum ved studentene R. Bertelsen, P. Hvamstad og Å. Eknæs. To svenske geologer var også på øya?

1968

En nordamerikansk gruppe ledet av Ralph Plaisted dro med snøscootere fra Ward Huntøya, ved Ellesmere Island, til Nordpolen. Alle fire ble hentet fra Nordpolen med fly. Antakelig den første ekspedisjonen som har nådd Nordpolen over isen (USA).

1968-69

The British Transarctic Expedition. Ledet av Wally Herbert, gikk fra Alaska med 40 hunder og fire sleder for å krysse Polhavet via Nordpolen. Flyforsyninger underveis (Storbritannia).

1965

S. Skreslet fortsatte sine marinbiologiske undersøkelser av Nordlaguna.

1964

Bjørn Staibs ekspedisjon med ski og hunder, som skulle krysse Polhavet fra Alert, Canada måtte gi opp etter store forsinkelser.

1963

17. juni-23. august: Studentene Stig Skreslet og Christofer Bang utførte en marinbiologisk undersøkelse av Nordlaguna.

1963

Imperial College Beerenberg Expedition, London. Leder J. W. Sheard, fjorten deltagere. Drev geologiske og botaniske undersøkelser på Nord-Jan (Storbritannia).

1962

University College London Union Exploration Society. Botaniske og ornitologiske undersøkelser. Leder R. Moss. Fire deltagere (Storbritannia).

1962

Bjørn Staibs «Nanok»-ekspedisjon med Bjørn Reese skulle følge nøyaktig Nansens rute med 16 hunder og to sleder. De kom frem med én hund etter 31 døgn.

1961

University of London Beerenberg Expedition, ti deltagere. Drev bl.a. geologiske og glasiologiske studier av Nord-Jan med leir i Krossbukta. Fem av gruppen mistet livet da lettbåten deres kantret på grunn av fallvind fra Beerenberg. Ekspedisjonen ble senere supplert med tre nye deltagere (Storbritannia).

1960

Birkbeck College London. Geologiske undersøkelser (Storbritannia)

1959

Dr. Harald Carstens, fra Norges geologiske undersøkelse, med to studenter utførte geologiske undersøkelser på sørspissen av øya.

1959

University of London Jan Mayen Expedition (Birkbeck og Imperial Colleges) med åtte mann ledet av dr. Dollar, utført bl.a. geologiske og glasiologiske undersøkelser. De hadde hovedbasen i Kvalrossbukta (Storbritannia).

1959

Den amerikanske undervannsbåten Skate dukker opp til overflaten ved Nordpolen (USA).

1958

Amerikanske «Nautilus», atomdrevet ubåt, nådde Nordpolen under isen.

1957

15.-21. juni: Den islandske botaniker Steindor Steindorsson utførte vegetasjonsstudier fra Titeltbukta til Nordlaguna og Eggøya på Jan Mayen. Det ble samtidig hentet en båtlast med tømmer til Island (Island).

1957-1974

Internasjonal breekspedisjon til Grønland (EGIG).

1956

2.-16. juli: Olaf I. Rønning, Tromsø Museum, utførte botaniske undersøkelser på Jan Mayen.

1956

Norsk Polarinstitutts Svalbardekspedisjon, leder Kaare Lundquist med Ingolf Røren som fører av M/S «Minna» av Brandal. 50 mann deltok, deriblant en spesiell flyavdeling på 15 mann med major Realf Ottesen og Berhard Luncke som leder av kartleggingsarbeidet. 7 vitenskapelige partier i felten.

1955

Norsk Polarinstitutts flyfotografering av Jan Mayen for kartlegging.

1954

Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon til Jan Mayen. Topograf S. Helle og assistent Smestad arbeidet ut fra Gamle Metten i august.

1953

Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon til Jan Mayen.

1952

Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon.

1952-1954

Simpson og British North Greenland Expedition på dronning Louise Land (Storbritannia).

1950

17. juni-2. september: Reading University Expedition med seks mann utførte ornitologiske, geologiske og botaniske studier. Hovedbasen var i Atlantic City. Beerenberg ble besteget, og T. F. Neales oppdaget det tyske flyvraket på Flykollen (Storbritannia).

1950

17. juni-2. september: Norsk Polarinstitutts timanns ekspedisjon på Jan Mayen utførte hovedsakelig kartleggingsarbeid og tidevannsmålinger.

1950

Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon til Jan Mayen med Kaare Lundquist og Helge Hornbæk utførte lodding for sjøkartlegging.

1949

Norsk Polarinstitutt med elleve mann. Th. Askheim, S. Helle og W. Solheim utførte topografisk kartlegging og B. Luncke flyfotografering av Jan Mayen. Astronom dr. H. Henie var med.

1948-1953

Paul- Emile Victor organiserer flere ekspedisjoner til Grønland og overvintringer med de franske polarekspedisjonene (Frankrike).

1948

14.juli-9.sept. Den kjente flyfotograf Bernhard Luncke leder en ekspedisjon for flyfotografering av bl.a. Hopen. Kaptein Garstad og Krafft som sjefsflygere stilt til disposisjon fra Luftforsvaret.

1948

25.juni-17.sept. Norsk Polarinstitutts ekspedisjon med M/S «Minna», skipper I. Røren. Leder K.Lundquist. To nye radiofyr, et på K. Linné og et på Rundodden blir reist og de øvrige fyr og lykter blir ettersett. To topografpartier under Solheim og Askheim utsendt, hydrografparti under Hornbæk og to geologpartier under Winsnes, Feyling Hansen og Jørstad. Ornitologen dr. H. Løvenskiold studerer og filmer fugleliv og fuglefjell.

1947

The Oxford University Exploration Club Expedition på ni mann utførte bl.a. geologiske og biologiske studier. Leder A. J. Marshall. Et tre-manns team fra Gaumont-British Film var også med. Beerenberg ble besteget to ganger (Storbritannia)

1947

Svalbardundersøkelsenes ekspedisjon med M/S «Minna» av Brandal som fast ekspedisjonsfartøy. Leder er komm. Kaptien Rolf von Krogh med hydrograf K. Ludquist som assisterende. Skipper er I. Røren. 19 mann foruten besetningen. Gjenstående arbeid med radiofyrene blir utført. To topografpartier under Lancke og Solheim landsatt i Storfjorden på østsiden av Vest-Spitsbergen. Et topografiparti under Askheim og Henie landsatt på Hopen.

1946

8.juli-6.okt. Svalbardundersøkelsene sender sin første ekspedisjon etter krigen. Leder er G. Horn som forulykker kort tid etter ankomsten til Svalbard, og hydrograf R. Lyngås overtar ledelsen. Isfjord Fyr og Radio blir gjenoppbygd og automatisk fyr installert. Bygging av flere nye fyr og radiofyr. To topografiske partier under Solheim og Askheim.

1940-44

Norskfødte Henry Larsen, som ble kanadisk statsborger i 1928, den første som seilte Nordvestpassasjen fra vest til øst, og på hjemturen den første som seilte den uten å overvintre underveis.

1939

Svalbardkontorets ekspedisjon. Ekspedisjon til Nordøstgrønland med M/K «Polarbjørn», bl.a. for åskifte mannskap på Myggbukta meteorologiske stasjon og fansgtstasjonene.Ekspedisjonsleder var John Giæver og skipper Kristoffer Marø.

1939

Norsk-svensk engelsk paleontologisk ekspedisjon under ledelse av prof. Dr. erik A:son Stensiö, Riksmuseet, Stockholm. Lederne for den norske og den engelske avdeling er henholdsvis dr. A. Heintz, bestyrer av Paleontologisk Museum, Oslo og dr. E.I. White ved British Museum of natural History. Ekspedisjonens oppgave var å innsamle fossile fisk fra devonområdet ved Woodfjorden.

1939

Svalbardkontorets ekspedisjon. Hydrografisk ekspedisjon med oppsynsskipet «Nordkapp» til Svalbard for opplodding av nordvestkysten av Spitsbergen fra Kongsfjorden til raudfjorden. Et topografisk parti av Wilhelm Solberg med tre assistenter foretok triangulering mellom Raudfjorden og Hinlopenstredet.

1939

Svalbardkontorets ekspedisjon. Et trigonometrisk parti bestående av Thor Askheim med tre assistenter medfulgte sysselmannen s fartøy «Maiblomsten» til Hopen, hvor de har foretatt kartlegging av øya.

1939

Svalbardkontorets ekspedisjon. Ekspedisjon til den meteorologiske stasjonen Torgilsbu, Sydøst-Grønland med M/K «Grande» av Sandshamn, skipper Bernt Hide. Byggmester med for å reparere huset. To geiter med for å skaffe melk til telegrafist Ragnar Eggesvik og frue som fikk en datter Åse-Marie i mars. Familien skal være en vinter til.

1938

juni: Miss Louise A. Boyd med «Veslekari» på vitenskapelig ekspedisjon til Øst-Grønland og Jan Mayen. Geologiske, oseanografiske og botaniske undersøkelser (USA).

1938

30. juni-slutten av august: The Imperial College Expedition med ti mann brukte den østerrikske hytta fra 1932 som hovedbase. De utførte glasiologiske, botaniske og ornitologiske studier, samt topografisk og geologisk kartlegging, og de besteg Beerenberg tre ganger. Det ble også gjennomført en over-landtur rundt Beerenberg (Storbritannia).

1937

Miss Louise A. Boyd med «Veslekari» på vitenskapelig ekspedisjon til Øst-Grønland og Jan Mayen med «Veslekari», skipper Johan Olsen. Geologiske, oseanografiske og botaniske undersøkelser (USA).

1936

Luftkartlegningen på Svalbard ved Bernhard Luncke.

1935

august: Dr. J.-B. Charcot med «Pourquoi-Pas?» besøkte øya og foretok vitenskapelige innsamlinger samt utførte marinbiologiske undersøkelser (Frankrike).

1934

8. juli-26. august: De engelske studentene C. G. Bird, E. G. Bird og R. B. Connell foretok botaniske og ornitologiske undersøkelser med Haugenhytta som base (Storbritannia).

1933

8.-12. juli: Miss Louise A. Boyd, igjen med «Veslekari», gjorde flere turer i land, bl.a. for geologiske og botaniske undersøkelser. Geolog og tindebestiger N. E. Odell, Cambridge, og kollega Walter A. Wood besteg Beerenberg (USA).

1933

Deutsche Seewartes oseanografiske ekspedisjon med «Meteor» var innom Jamesonbukta (Tyskland).

1932

17. juli: NSIUs Øst-Grønland-ekspedisjon innom med «Polarbjørn».

1932-33

Helge Ingstads fangstekspedisjon til Antarctichavn på Nordøst-Grønland, der han samtidig fungerte som norsk sysselmann i Eirik Raudes Land. Ekspedisjonen skulle bli i to år, men ble avsluttet etter at dommen i Haag falt.

1932

Norsk kartlegginsekspedisjon til Øst-Grønland. Erik Storm fører av flyet «Qarrtsiluni». Det var et landfly og de viste lite om landingsplassen i området. Det viste seg å være høye fjell og dårlige landingsforhold, men Storm klarte den vanskelige oppgaven og fikk utmerkede kartografiske resultater.

1932

Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers luftkartlegning i Eirik Raudes Land ved Bernhard Luncke.

1931

27. juni. Det norske flagget heist ved Myggbukta fangst- og radio/meteorologiske stasjon av Hallvard Devold, Thor Halle, Eilif Herdal, Søren Richter og Ingvald Strøm. Området nord for Scoresbysund mellom 71°30' og 75°40'N proklamert som norsk, og kalt Eirik Raudes Land.

1931

Arne Høygaards og Martin Mehrens «Ajungilak»-ekspedisjon over Grønland, som de første nordmenn etter Nansen og Astrup, fra vest til øst.

1931

Professor H.U. Sverdrup ble med som leder for de vitenskapelige observasjoner under Sir Wilkins' planlagte tokt under polhavsisen nord for Svalbard i ubåten "Nautilus".

1930

14. juli-23. august: Johannes Lid og Levi Rygg utførte botaniske undersøkelser over det meste av øya. Transport frem og tilbake var med NSIUs ekspedisjonsskip "Veslekari". Ornitologisk materiale ble samlet inn av to zoologer på "Veslekari" 14. juli.

1930

august: Fiskerikonsulent Thor Iversen drev fiskeriundersøkelser ved øya, var i land i Kvalrossbukta og fant gravhaugen på Rekvedsletta.

1930-1932

Alfred Wegeners ekspedisjon til Grønland (Tyskland).

1930

NSIUs ekspedisjon til nordøst Svalbard og Frans Josef land med fangstskipet «Bratvaag» av Ålesund gikk i land på Kvitøya og oppdaget den siste leiren til Salomon August Andrées luftballongekspedisjon i 1897.

1929

NSIUs ekspedisjon til nordøst Svalbard og Frans Josef land med fangstskipet «Bratvaag» av Ålesund gikk i land på Kvitøya og oppdaget den siste leiren til Salomon August Andrées luftballongekspedisjon i 1897.

1929

Dr. Charcot med «Porquoi-Pas?» besøkte øya. Professor Mercanton var med, fortsatt interessert i å få bestemt Beerenbergs nøyaktige høyde (Frankrike).

1929

sist i august-2. september: Birger Jacobsen med «Grande» var på øya. (Det var nå blitt forholdsvis vanlig at ekspedisjoner stakk innom Jan Mayen på vei til eller fra Øst-Grønland, f.eks. NSIU m.fl.)

1928

1.mars. De norske statsunderstøttede Spitsbergenekspedisjoner, på initiativ av Adolf Hoel, institusjonaliser til Norge Svalbard og Ishavsundersøkelser (NSIU).

1928

Roald Amundsen omkommer i flyet «Latham» på vei til Svalbard for å unnsette Nobiles havarerte luftskip «Italia».

1928

Wilkins og Eielson drar fra Alaska til Svalbard med fly (Australia).

1928

Nobile når Nordpolen med luftskipet «Italia», men styrter og luftskipet ødelegges på tilbakeveien (Italia).

1926

14.-16. juli: En dansk ekspedisjon med oppsynskipet «Fylla» var innom for blant annet å vurdere oppsetting av en seismisk stasjon. Det danske flagget ble igjen malt på Østerrikeren (Danmark).

1926

Dr. Charcot med «Pourquoi-Pas?» besøkte øya igjen (Frankrike).

1926

Richard Byrd med Floyd Bennett i fly fra Ny-Ålesund mot Nordpolen og tilbake. Ikke anerkjent i dag at de nådde polpunktet (USA).

1926

11.mai. «Amundsen - Ellsworth - Nobile Transpolar Flight» fra Svalbard til Alaska.

1925

august: Dr. Charcot med «Porquoi-Pas?» besøkte øya på vei til Grønland (Frankrike).

1925

Roald Amundsens «N24» / «N25» -flyvning fra Ny-Ålesund til ca 88°N.

1925

Den norske Svalbardekspedisjon. Bernhard Luncke topograf.

1923

Kaptein Jacobsen med «Heimen» var innom øya med J. M. Wordie og seks vitenskapsmenn på tur til Øst-Grønland.

1923

25.-27. juli: Geofysisk Institutts avløsningsfartøy «Conrad Holmboe» med oseanograf Olav Mosby om bord besøkte øya på vei til Grønland.

1923-1924

Med ekspedisjonen Thule V krysser Rasmussen Nordvestpassasjen over land; etnografiske og arkeologiske studier (Danmark).

1922

Den norske fangst, radio- og meteorologstasjonen i Myggbukta ble opprettet.

1921

august: Det danske oppsynsfartøyet «Islands Falk» ble brukt til opploddinger rundt øya. Det ble samtidig foretatt reparasjoner på Østerrikeren, som Danmark hadde fått i foræring av grev Wilczek. Et stort dansk flagg ble malt på taket. Botaniske undersøkelser ble utført av J. Gandrup (Danmark).

1921

I juni foretok cand. Philos Birger en ekspedisjon og annekterte et område på Midt-Jan. Han skal visstnok ha funnet Lord Dufferins gamle gallionsfigur Ariadne, fra 1856-besøket, nå uten hode.

1921

august-september: Vitenskapsmenn fra Cambridge University var på øya. Den sveitsiske meteorolog og tindebestiger Mercanton var også med. Mercanton, Wordie og Lethbridge utførte den første bestigning av Beerenberg 9.- 1 1. august.

1921

Geolog Olaf Holtedahls forskningsekspedisjon til Novaja Zemlja.

1919

august: Det danske oppsynsfartøyet «Islands Falk» ble brukt til opploddinger rundt øya. Det ble samtidig foretatt reparasjoner på Østerrikeren, som Danmark hadde fått i foræring av grev Wilczek. Et stort dansk flagg ble malt på taket. Botaniske undersøkelser ble utført av J. Gandrup. (Danmark)

1918-25

Roald Amundsens «Maud-ekspedisjon» seilte gjennom Nordøstpassasjen. Ekspedisjonen drev verken over Polhavet eller nådde nordpolen, som var Amundsens egentlige mål, men Sverdrup fikk samlet en mengde vitenskapelige data. Under siste del av ekspedisjonen gjorde Amundsen, sammen med Oscar Omdal, forsøk med fly fra Alaska. Roald Amundsen og Helmer Hanssen ble, med «Gjøa»-ekspedisjonen 1903-06 og «Maud»- ekspedisjonen, de første som hadde seilt rundt hele Arktis.

1914-15

Otto Sverdrups unnsetningstur med «Eklips» i Karahavet for å unnsette de forsvunne ekspedisjonenen til Brusilov (1912-14) og Rusanov ( 1912-13).

1913

Dr. Charcot igjen på Jan Mayen med «Pourquoi- Pas?». (Frankrike)

1913

Unnsetningsekspedisjon etter overlevende fra den tyske Schröder-Stranz-ekspedisjon til Nordaustlandet 1912-13.

1913-16

Lédens antropologiske ekspedisjon av inuitter ved Hudson Bay.

1913-1917

Macmillan utforsker det ytterste nordvest av det kanadiske øyriket og påviser at Crooner Land som ble oppdaget av Peary ikke finnes (USA).

1913-1918

Om bord i Karluk prøver Stefansson med den kanadiske polarekspedisjonen å utforske Beauford-havet (Canada).

1912

21. juli: Dr. Charcot ankom Jan Mayen med «Pourquoi-Pas?» og var i land for å undersøke om det fortsatt var spor av vulkansk virksomhet. Det var det ikke, men støv som ble hvirvlet opp av vinden kunne ligne på dampsøyler. (Frankrike)

1912

Rasmussen krysser Nord-Grønland med 34 sleder og 353 hunder (Danmark).

1912

Gunnar Holmsens ekspedisjon til Isfjorden, bl.a. for å studere jordbundsisen ved Coles Bay.

1911

30. juli: Hertuginnen av Bedford med damp-yachten «Sapphire» ankom Jan Mayen, men hun kom ikke i land på grunn av brenningen. Hun observerte damp fra Eggøya.

1909

Nesten samtidig kunngjorde amerikanerne Frederick Cook og Robert E. Peary at de mente de hadde nådd Nordpolen hhv. 24.4.1908 og 6.4.1909. Begge kravene bestrides i dag (USA).

1909

Gunnar Isachsens vitenskapelige ekspedisjon til Svalbard.

1909

Gunnar Holmsens geologiske ekspedisjoner til Bellsund-Grønfjorden-området.

1908

Adolf Hoels og Gunnar Holmsens geologiske ekspedisjon til Svalbard, støttet av Universitetet i Oslo. Islos Andreas Beck på «Holmengraa». Hjalmar Johansen med som assistent.

1908

Hanna Diesets egen botaniske ekspedisjon til Svalbard, der hun etter hvert sluttet seg til Hoels og Holmsens ekspedisjon.

1906-1908

Erichsen utforsker hele Grønlands nordøstkyst og påviser de alvorlige feilene på Pearys kart (Danmark).

1906,1907

Gunnar Isachsen ledet norske forsknings- og kartleggingsgrupper på Prins Albert av Monacos vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard. Dette ble opptakten til regelmessige norske vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard, som førte til dannelsen av Norges Svalbard - og Ishavsundersøkelser i 1928. Geolog Aldolf Hoel og botaniker Hanna Dieset (Resvoll-Holmsen) var blant deltakerne i 1907. I 1908 ble den første ekspedisjonen i ren norsk regi, ledet av Adolf Hoel, gjennomført.

1905-1906

Peary gjør et nytt forsøk på å nå polen og når 87'06 nordlig bredde (USA).

1903

«Michael Sars» var ved øya på oseanografisk tokt og fiskeriundersøkelser.

1903-06

Roald Amundsen med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen.

1902

Professor Kr. Birkeland planla en overvintring for å gjøre magnetiske observasjoner og nordlysundersøkelser. Østerrikeren skulle brukes som base, men på grunn av dens dårlige tilstand ble overvintringen oppgitt, og Bossekop ble isteden valgt til stasjon.

1902

14.-16. juli: Den franske lege og polarforsker Jean-Baptiste Charcot besøkte øya med yachten «Rose-Marine». Han landet i Drivvedbukta og Maria Musch-bukta. (Frankrike)

1902-03

Den norske «Aurora Polaris» - ekspedisjonen, organisert av Kristian Birkeland.

1902-03

Den norske «Aurora Polaris» - ekspedisjonen til Novaja Zemlja, ledet av H. Riddervold.

1900

25.-29. juni: Den danske østgrønlandsekspedisjon under ledelse av kommandør G. Arnstrup besøkte øya. Den svenske polarforsker Otto Nordenskiöld var deltager på ekspedisjonen, som oppholdt seg i tre døgn på øya for å gjøre naturvitenskapelige undersøkelser. (Danmark, Sverige)

1900

21.-24. juli: Den svenske zoolog Gustaf Kolthoffs ekspedisjon til Svalbard og Nordøst- Grønland med «Frithjof» var innom ved nordøstpynten, ved Sørlaguna og ved Østerrikeren for å foreta biologiske studier og lete etter effekter fra Andrees ekspedisjon (Sverige).

1900

Oseanografisk ekspedisjon til nord for Island, Vestisen og Jan Mayen, der deltakerne gikk i land.

1899

12.-24. juni: Den svenske vitenskapsmannen A. G. Nathorsts ekspedisjon med «Antarctic» var innom øya på vei til Grønland, bl.a. for å lete etter den forsvunne ballongfareren Andree. De gikk i land ved Sørlaguna, i Maria Musch-bukta og i Kvalrossbukta. (Sverige)

1898-99

Bernt Bentsen og Paul Bjørvig overvintret for Wellman Polar Expedition på Frans Josef land. Bentsen døde, men Bjørvig beholdt liket i i hytta i åtte uker slik at rev og bjørn ikke skulle spise det.

1898-1902

Den andre «Fram»-ekspedisjonen med Otto Sverdrup til kysten av Ellesmereøya og utforsker øygruppen i vest som han gjør krav på for Norge.

1897

Andrées ballongferd for å nå Nordpolen.

1896

22. juli: Den danske «Ingolf»-ekspedisjonen under kommandør Wandel besøkte øya på vei til Grønland. Botaniker professor C. H. Ostenfeld m.fl. landet ved Sørlaguna.

1895

Baron Adrien de Gerlache de Gomery var på studieekspedisjon til Grønland og Jan Mayen. (Belgia)

1894

Den første forskningsekspedisjon som dro ut med båt fra Sunnmøre var trolig Wellmanns nordpolekspedisjon med nebbkvalfangeren «Ragnvald Jarl», skipper Emil Borch Pedersen. Skuta forliste.

1893-94

Eivind Astrup på ekspedisjon med Robert Peary til Nordvest-Grønland og foretar en viktig kartlegging av nordkysten.

1893-96

Den første «Fram-ekspedisjon» med Fridtjof Nansen. De nådde bare 86°, men oppnådde omfattende vitenskapelige resultater.

1892

27.-28. juli: Den franske polarekspedisjonen med marineskipet «La Manche» var ved øya, og Charles Rabot, løytnant Gratzl og professor Georges Pouchet var i land i Maria Muschbukta og ved Nord- og Sørlaguna. (Frankrike)

1891-92

Astrup ble med Robert E. Peary til Nord Grønland for kartlegging og etnografiske studier.

1891-1902

Peary utforsker den nordlige delen av Grønland og Ellesmereøya. I et første forsøk på å nå polen kommer han til 84 17' N (USA).

1888

Nansen krysser Grønlands innlandsis fra øst til vest med Otto Sverdup, Dietrichson, K. K. Trana, Samuel Balto og O.N. Ravna. Overvintring i Godthaap. Metrologiske, geologiske og hydrografiske observasjoner ble gjort. Sledene Nansen hadde designet for turen, basert på eskimoenes komatik - sleder, ble standard for mange tiår. Retur til Christiania 30. mai 1889.

1882-83

Den første større vitenskapelige ekspedisjon som foretok nøyaktige undersøkelser av Jan Mayen var den østerrikske ekspedisjonen under ledelse av løytnant von Wohlgemuth og bekostet av grev Wilczek (Østerrike).

1879-1882

De Long driver med Jeanette i Nordishavet helt til båten går under (USA).

1878-80

Adolf Erik Nordenskiöld gjennomfører første gjennomseiling av Nordøstpassasjen (Finland-Sverige).

1878

H.C. Johannessen med «Lena» loser Nordenskiölds «Vega» gjennom første del av ferden.

1877-1878

Den norske nordhavsekspedisjonen med «Vøringen». Tre ekspedisjoner som foretok oseanografiske observasjoner i tillegg til samlinger av marin zoologi og biologi, og observasjoner om meteorologi, geografi og magnetisme. Med var Henrik Mohn, Georg Ossian Sars og Carl Fredrik Wille.

1872-74

Elling Carlsen var islos på den østerriksk- ungarske ekspedisjonen til Frans Josef land, ledet av Carl Weyprecht og Julius Payer på «Tegetthoff». Skipet ble stengt inne i isen og ekspedisjonsdeltakerne tok seg fram til Novaja Zemlja, der de ble reddet.

1869

Den tyske polarforsker Koldewey med «Germania» ville også til øya, men han kom ikke i land på grunn av tung sjø. (Tyskland)

1868

Nordenskiölds Spitsbergenskspedisjon (Finland - Sverige).

1863

(Dr. Berna på ekspedisjon med «Nordfahrt»?

1861

Den første vitenskapelige ekspedisjonen til Jan Mayen. Naturforsker Carl Vogt fra Genkve og Georg Berna fra Budesheim ledet en tysk ekspedisjon med "Joachim Hinrich", som tilbrakte perioden 22.-24. august på øya. De gikk i land i Turnbukta og ved Sørlaguna. Professor Vogt og dr. Berna tegnet en forbedring av Scoresbys kart. (Tyskland)

1845-48

Sir John Franklin med «Erebus» og «Terror» og 128 menn ble sendt for å finne Nordvestpassasjen. Ekspedisjonen forsvant, og utløste et så stort antall leteekspedisjoner, som over tid bidro til å kartlegge store områder av dagens nordlige Canada og finne ut av ruten gjennom passasjen (Storbritannia).

1838,1839

Den franske vitenskapelige ekspedisjonen med «La Recherche», ledet av Paul Gaimard, der også skandinaver var med, på Svalbard begge somrene (Frankrike).

1829-33

John Ross' britiske Nordvestpassasjeekspedisjon. Den første beregning av den magnetiske nordpols beliggenhet (Storbritannia).

1820-1823

Ferdinan von Wrangel utforsker den sibirske kysten med hundesleder og oppdager øya som blir oppkalt etter han (Russland).

1819

«Samjonu»-ekspedisjonen ble starten på den permanente norske virksomheten på Svalbard.

1818

John Ross leter forgjeves etter Nordvestpassasjen (Storbritannia).

1818-1820

Edvard Peary oppdager halvparten av Nordvestpassasjen, helt til Melvilleøya (USA).

1818-1822

John Franklin oppdager den andre halvparten av Nordvestpassasjen via land (Storbritannia).

1778

James Cook utforsker Alaskakysten og Sibirs nordøstkyst (Storbritannia).

1725-1742

Vitus Bering og deretter den store nordiske ekspedisjon utforsker Beringstredet, Sibirs nordkyst og kyststrekninger i Alaska (Danmark - Russland).

1648

Dezhev seiler gjennom passasjen mellom Sibir og Alaska (Russland).

1619-20

Jens Munks dansk-norske ekspedisjon. Christian 4s siste forsøk på å finne en nordvestpassasje ble mislykket (Danmark-Norge).

1607-1610

Henry Hudson gjennomfører tre reiser på leting etter Nordvestpassasjen. Hudsonbukta oppdages. (Storbritannia).

1596

Den nederlandske nordøstpassasjeekspedisjonen med bl.a. Willem Barentsz oppdaget Bjørnøya og Nordvest-Spitsbergen. (Nederland)

1594-1597

Willem Barentsz deltar på tre reiser på leting etter Nordøstpassasjen. (Nederland)

1585-1587

John Davis gjennomfører tre reiser på leting etter Nordvestpassasjen (Storbritannia).

1576-1578

Martin Frobisher gjennomfører tre reiser på leting etter Nordvestpassasjen (Storbritannia).

1553

Sir Hugh Willoughby og Chancelor legger ut på leting etter Nordøstpassasjen (Storbritannia).

1289

Landa-Rolf søker etter nytt land på østkysten av Grønland.

1222

Militær straffeekspedisjon som også er siste dokumenterte tur til Kvitsjøen i sagaene.

1217-18

To skip dro til «Bjarmeland» (Kvitsjøen ). En overvintrer som ble drept forårsaket en straffeekspedisjon året etter.

1090

Kongesønnen Håkon Magnussons ekspedisjon til «Bjarmeland» (Kvitsjøen).

1026

Norrøne ekspedisjoner til Kvitsjøen.

1001-1002

Leiv Eiriksson oppdaget Amerika tilfeldig på vei til Grønland.

982-985

Eirik Raude oppdaget og koloniserte den vestlige delen av Grønland.

965

Harald Eiríkssons (sønn av Eiríkr Haraldsson) militære ekspedisjon til Bjarmeland (Kvitsjøen).

920

Eiríkr Haraldssons militære ekspedisjon til Bjarmeland (Kvitsjøen).