Valg for tidslinje: Oppdagelser
2007 |
Børge Ousland oppdaget at Northbrook Island var to øyer. På alle kart, helt siden det Fridtjof Nansen tegnet etter sine ekspedisjoner til Polarinstituttets fra 1990-tallet, er Northbrook Island tegnet inn som én øy. Mesteparten har alltid vært isdekket, bare de steile fjellsidene og et område rundt Kapp Flora i sørvest har vært bart om sommeren. |
1930-31 |
Sesongen resulterte i den største totale hvaloljeproduksjonen i Antarktis noen gang. Den store norske hvalfangerflåten sto for mange nye landoppdagelser og kartlegging. 41 ekspedisjoner og 6 landstasjoner med 232 hvalbåter og 10550 nordmenn. Det ble drept 40000 hval og produsert 3600000 fat hval- og spermolje. Denne overproduksjonen inntraff samtidig med den økonomiske verdenskrisen og gjorde at hvaloljemarkedet brøt sammen. |
1930 |
NSIUs ekspedisjon til nordøst Svalbard og Frans Josef land med fangstskipet «Bratvaag» av Ålesund gikk i land på Kvitøya og oppdaget den siste leiren til Salomon August Andrées luftballongekspedisjon i 1897. |
1928-1930 |
Richard Byrd overvintrer i Little America, foretar flyvninger over polen og oppdager fjell fra et tremotors fly av typen Ford og to andre fly (USA). |
1907 |
Canada krever suverenitet innenfor en arktisk sektor som inkluderte store områder som Otto Sverdrup oppdaget, kartla og tok i besittelse for Norge 1898-1902. Norge mente oppdagerprioritet og effektiv okkupasjon måtte være de primære kriterier for landnåm i polare områder. Noteveksling mellom landene resulterte i at Norge 8.august 1930 formelt anerkjente Canadas overhøyhet over Sverdrupøyene, men ikke sektorprinsippet. |
1901-03 |
Deutsche Südpolar-Expedition 1901-03 var ledet Erich von Drygalski. Ekspedisjonen benyttet fartøyet Gauss, som ble bygget for ekspedisjonen. Oppdaget Wilhelm II Land. Gauss frøs inne nær kysten og kom ikke løs før sommeren etter. Store vitenskapelige resultater (Tyskland) |
1898 |
Jaktekspedisjon med Johannes Nilsen på «Freia» og Ludvig Bernhard Sebulonsen på et annet skip oppdaget Viktoriaøya (Ostrov Viktorija) øst for Svalbard. P.W.Nilssen på «Victoria» seilte rundt øya dagen etter og oppkalte den etter skipet. |
1893-94 |
C.A. Larsen på nytt utforskningstokt med «Jason», igjen finansiert av Chr. Christensen og rederiet A/S Oceania. Larsen igjen kaptein. 4 skip og nesten 100 mann. Ekspedisjonen gjorde viktige geografiske oppdagelser lenger sør for Graham Land enn noen tidligere. Oppdager Larsen-barrieren. Larsen foretok den første skituren i Antarktis. |
1889 |
Skipper Hemming Andreasen konstanterer at et bredt sund, som han kalte Rivalen Sund etter sitt fartøy, skilte øya Det Svenske Forland fra den østligere liggende del av Kong Karls Land. |
1878 |
E.H. Johannessen oppdager øya «Ensomheden». |
1876 |
Johan Kjeldsen oppdager «Hvite-ø» (Kvitøya), antakelig andre gangen , etter den nederlandske hvalfangeren Cornelius Gile /Gillis hadde sett øya i 1707 («Gillis Land»). |
1871 |
Elling Carlsen på «Solid» oppdaget Willem Barentsz' overvintringsbase fra 1596-97 på Novaja Zemlja. |
1870 |
E.H. Johannessen seilte rundt Novaja Zemlja og oppdaget øya Ensomheten. |
1867 |
Skipper Nils Rønnbeck fra Hammerfest omseilte Vest-Spitsbergen og oppdaget en øygruppe på 79° n. br. syd for Hinlopenstredet. En del av disse øyene heter nå Rønnbeckøyan. |
1865 |
Rønnbeck og Aidijärvi oppdaget nytt land og kalte det «Nordøst Spitsbergen» Dette er uten tvil den østlige delen av Frans Josef land. |
1862 |
Søren Zachariassen oppdaget kulleiene ved Kapp Bohemann i Isfjorden. |
1859 |
Ishavsskipperen Erik Eriksen fra Lyngør oppdaget Kong Karls Land og var den første som gikk i land på denne øygruppe, 27. juli 1859. |
1858 |
Skipper Johannes Nilsen fra Tromsø gjennomseiler Heley sund som førstemann. |
1853 |
Erik Eriksen oppdaget Kong Karls Land. |
1847 |
Skipper E. Lund fra Hammerfest oppdager nye konfigurasjoner av den østre delen av Spitsbergen. |
1839-1843 |
James Clark Ross oppdager Victoria Land, vulkanen Erebus og Ross-barriéren og bestemmer den magnetiske sydpols posisjon (Storbritannia). |
1615 |
Engelskmannen Robert Fotherby trodde han hadde oppdaget en ny øy (Jan Mayen) og kalte den for "Sir Thomas Smith's Island", etter presidenten i Muscovy Company. Han gikk i land og ga en god beskrivelse av landskapet. Han så spor etter rev og bjørn, men få fugler. Han kalte det høyeste fjellet for Mount Hackluyt etter den britiske geografen Richard Hackluyt (1553-1616). Dette navnet har således prioritet foran Beerenberg. (Storbritannia) |
1615 |
Nicasius Kyen og Dirk-Adriaensz Leversteyns selskap, Kleine Noordsche Compagnie, sendte Kerckhoff, som hadde vært på øya året før, dit igjen for å drive hvalfangst ved Jan Mayen. Selskapet påsto at dette var en ny øy og kalte den for Mauritius, etter den nederlandske stattholder Maurits van Oranje Nassau. (Nederland) |
1614 |
Oppdagelsen av Jan Mayen regnes vanligvis til 1614. Øya ble oppdaget av hvalfangere og kravene ble først framsatt da konkurransen begynte å spisse seg. |
1614 |
28. juni: Et skip utrustet av et selskap fra Dunkerque, med engelskmannen John Clarke som leder, fant Jan Mayen og skal straks ha begynt hvalfangst der. Øya ble gitt navnet "Isabella". (Storbritannia) |
1614 |
juli: Kaptein Jan Jacobsz May van Schellinkhout med «de Gouden Cath» av Amsterdam og kaptein Jacob de Gouwenaer med «de Orangienboom» av Enkhuizen oppdaget Jan Mayen, som ble kjent som «Mr. Joris Eylant» etter styrmannen og karttegner Joris Carolus. Carolus tegnet et kart over øya med dette navnet på. I tillegg forekom navnene «dan meys Hoeck» og «Gouwenaers Bay». Hvalfangstselskapet Noordsche Compagnie leverte et krav på øya datert 29. august 1615 på bakgrunn av denne oppdagelsen. Jan May skal senere ha overdratt øya til Richelieu, guvernør i Le Havre. (Nederland) |
1611 |
Hvalfangerkaptein Thomas Marmaduke fra Hull skal ha oppdaget Jan Mayen og kalt den «Trinity Island» (The Guild of the Holy Trinity, or The Hull Trinity House var en organisasjon for sjømenn fra Hull). (Storbritannia) |
1607 |
Engelskmannen Henry Hudson med «Hopewell» på tur sørover fra Spitsbergen skal, ifølge Thomas Edge, ha oppdaget en øy på 71° N som ble kalt «Hudson's Tutches». Selv om dette ikke er nevnt i Hudsons beretninger, er dette sannsynligvis den første oppdagelsen av Jan Mayen etter eventuelle besøk i vikingtiden. (Storbritannia) |
1194 |
Islandske annaler forteller at Svalbard er oppdaget. |