Tidslinje fra www.polarhistorie.no

Valg for tidslinje: Dronning Maud Land, 1900-2000

1993-94	En norsk klatregruppe ledet av Ivar E. Tollefesen besteg bl.a. Jøkulkyrkja (3148 m), den høyeste toppen i Dronning Maud Land.
1992-93	Den nordiske Antarktis-ekspedisjonen i norsk regi dro med «Polarbjørn» og «Lance», og til sammen over 100 personer til Dronning Maud Land. Den ornitologiske basen «Tor» etablert ved Svarthamaren. Også på Bouvetøya har Norsk Polarinstitutt etablert en bistasjon for forskning og overvåkning av sel- og pingvinbestander.
1990-91	Kontinuiteteten i de regelmessige norske Antarktis-ekspedisjonene bedre sikret da det ble inngått et logistisk samarbeid Norwegian Antarctic Research Expedition (NARE) med Sverige og Finland fra 1990, der hvert land tok ansvaret på omgang med en nordisk ekspedisjon stort sett hvert år fremover (Norge, Sverige, Finland).
1989	Den norske feltstasjonen Troll ble etablert som sommerstasjon under en ekspedisjon til Dronning Maud Land i 1989-90. Stasjonen ligger 1270 moh. i Jutulsessen, 220 km fra kysten.
1989-90	Den norske feltstasjonen «Troll» ble etablert som sommerstasjon i Jutulsessen i Dronning Maud Land. Stasjonen ligger 1270 moh. 220 km fra kysten. Vitenskapelig arbeid utført både i Dronning Maud Land og på Sør-Georgia.
1980	Den britiske Trans-Globe Expedition, ledet av Sir Ranulph Fiennes, krysset kontinentet på snøscootere fra Dronning Maud Land til Ross Island (Storbritannia).
1976-77	Første NARE (Norwegian Antarctic Reseach Expedition) ekspedisjon 1976-77. Ekspedisjonsskipet var isbryteren «Polarsirkel». Ekspedisjonen var delt inn i to feltpartier, et landparti (Dronning Maud Land) og et parti ombord på «Polarsirkel» i Weddelhavet. Ledet av Olav Orheim fra Norsk Polarinstitutt, som også ledet en rekke sommerekspedisjoner i de påfølgende år med «Andenes» og «Lance».
1964-67	Norsk Polarinstitutt deltok med en forsker på den amerikanske ekspedisjonen «South Pole - Queen Maud Land Traverse» som gikk over fire år (1964 - 1967) og var delt opp i tre etapper. Olav Orheim deltok på 2. etappe av ekspedisjonen som gikk fra Utilgjengelighetens Pol (som ligger lengst fra havet), hvor det er etterlatt en russisk bygning, til Plateau Station (79°15' S 40°30' W) hvor det var bygd en ny amerikansk stasjon.
1957-58	Det internasjonale geofysiske året (IGY) Et verdensomspennende samarbeidsprogram hvor 66 nasjoner deltok. Markerte et tidsskille i Antarktis, da nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer med permanente baser, moderne utstyr og transportmidler ble dominerende. Det internasjonale samarbeidet ledet fram mot Antarktistraktaten 1959.
1956-60	Den norske «Norway Station»- ekspedisjonen til Dronning Maud Land i forbindelse med Det internasjonale geofysiske året (IGY). Mye kartlegging gjennomført på hundelsedereiser og fra fly. Stasjonen lå ved 70° 30' s.br., 2° 32' v.l. i Dronning Maud Land.
1949-52	Den norsk-britisk-svenske Antarktis-ekspedisjonen (NBSX, NBSAE eller Maudheimekspedisjonen), organisert av Norsk Polarinstitutt og ledet av John Giæver, med «Norsel», kaptein Guttorm Jakobsen. Basen «Maudheim» etablert på 71° 3' s.br. , 10° 56' v.l. i Dronning Maud Land februar 1950. Den første virkelige internasjonale vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis. Geofysikk, geologi og kartlegging med hundespann og fly ble utført (Norge, Storbritannia, Sverige).
1939	14.januar 1939. Dronning Maud Land annektert av Norge, rett før en tysk ekspedisjon ankom området. Norge var mot sektorprinsippet og utenriksminister Koht definerte det annekterte området som «…den parten av fastlandsstranda i Antarktis som tøyer seg ifrå grensa for Falklannd islands Dependencies i vest (grensa for Coats Land) til grena for Australian Antarctic Dependency i aust (45° uastleg lengd) med det land som ligg innanfor denne stranda og det havet som ligg innåt...» uten å gi noen avgrensning sørover mot Sørpolen.
1939	Januar: Dronning Maud Land fotografert i hemmelighet av Alfred Ritscher (Tyskland).
1939	Da Norge fattet sin resolusjon om anneksjon av Dronning Maud Land i all hast den 14.januar 1939, formulerte man seg ikke helt klart om hvilke sjø- og landområder som skulle inngå. I etterkant fulgte det en diskusjon om hvorvidt Norge hadde gjort krav på en sektor fra 50º sørlig bredde til sydpolen, eller bare deler av fastlandssektoren og deler av havet utenfor denne.
1930-31	Fjerde og siste «Norvegia»-ekspedisjon til Antarktis. Kontinentet omseilt under første del av ekspedisjonen. Rekognoseringsflyvninger foretatt under ledelse av Riser-Larsen. Prinsesse Ragnhild Kyst annektert for Norge 17. februar 1931, og området falt innenfor dronning Maud Land-anneksjonen, som ble vedtatt i 1939.
1929-30	Andre «Norvegia»- ekspedisjon med kaptein Nils Larsen og dr. Ole Olstad besøkte Bouvetøya og gjennomførte den første landingen på Peter I Øy 2. februar 1929. Øya ble annektert for Norge, offisielt anerkjent ved kgl. res. 1. mai 1931.
1911	Navnet «Kong Haakon VII Vidde» ble etablert da Roald Amundsen nådde sydpolpunktet 14.desember 1911. Han meddelte navngivingen umiddelbart i brev til Kong Haakon 7. Det navngitte området er avgrenset innenfor 85º-sirkelen på kartskissen som følger Amundsens egen bok «Sydpolen». Amundsen gjorde krav på området som norsk besittelse, men kravet ble senere avvist av den britiske regjering, i det man hevdet at Shackleton i 1909 hadde vært oppe på polplatået og tatt dette i besittelse for Storbritannia.
1910-12	Roald Amundsens Sørpolekspedisjon. Ekspedisjonen ble fraktet med «Fram» og bygde basen «Framheim» på shelf-isen ved Hvalbukta på 78° 38' s.br. og 163° 40' v.l., som Amundsen kjente til bl.a. fra Borchgrevinks besøk i 1900. Nådde Sørpolen, 14. desember 1911, og slo Robert Scotts ekspedisjon med en måned. Kristian Prestrud og Hjalmar Johansen utforsket King Edward VII's Land.