Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

" Hva sier De, Johansen, vi skulle vel begynne å si du til hverandre?" (Fridhjof Nansen etter 10 måneder i samme sovepose på Frans Josef Land).

"Ja nå må De skynde Dem, ellers blir det for sent" (Johansen til Nansen da han stagger unna en bjørn med hånden på bjørnens strupe, mens Nansen klargjør geværet)

"Han passet for livet der nord i isen, og kullen, og ensomheten, med de store enkle drag, det var islekt med han egen enkle natur" (Fridhjof Nansen i Geografisk Selskabs Aarbok 24, 1912-13)

"Han sa aldri mer enn han kunde stå ved, men han gjorde også det han sa. Den djerve, staute karen, god kammerat, trofast venn, så endefram og enkel, så stillfarende og fåmælt, en sjel hvori det ikke fanntes svik" (Fridhjof Nansen i Geografisk Selskabs Aarbok 24, 1912-13)

"Vi husker deg som den kraftkar du var, som aldri gikk av veien for noe, alltid fram og aldri tilbake" (Kristian Prestrud ved båren)

Hjalmar Johansen

1867 - 1913

Polfarer, sportsmann og offiser. Hyllet som helt sammen med Nansen på første Framferd, hjemsendt i vanære av Amundsen på den annen Framferd.

Hjalmar Johansen født i Skien i 1867. Han begynte på Krigsskolen, men måtte slutte pga dårlig økonomi. Hjalmar ble karakterisert som en kraftig kar, lun og hjelpsom med sterk fysikk og gode skiferdigheter. Johansen var også en dyktig turner, var med på å stifte idrettsforeningen "Odd". Ved den internasjonale turnfesten i Paris 1889 ble hans han legendarisk ved å slå saltomortale over 42 mann.

Med Nansens Nordpolsekspedisjon
Hjalmar Johansen søkte om å få bli med på Fram-ekspedisjon 1893-96, og fikk plass som fyrbøter. Senere ble han "oppgradert" til meterorologisk assistent. Han var Nansens eneste ledsager på den tre uker og tre dager lange sledeferd til 86° 14ʹ i 1895, og den påfølgende 5 måneder lange tilbaketuren til Frans Josef Land. 

Overvintringen der ble et nytt kapittel; to menn i en hytte av hvalrossskinn og stein og deling av sovepose. De reddet hveranderes liv gang på gang. Sammen spiste de 19 isbjørner på 9 måneder - Nansen la på seg 10 kilo og Johansen 6 kilo. 

Fra triumf til tragedie
Da de kom hjem fikk de kongelig mottakelse i Kristiania og ble feiret med triumftog. Som belønning ble Johansen ved hjemkomsten, utenfor reglene, utnevnt til premierløitnant og senere kaptein. Johansen tjenestegjorde i Tromsø, men fant seg ikke til rette der. Overgangen fra å være helt med Nansen til den borgerlige offiserstilværelsen i Tromsø var vanskelig. Han skeiet ut med drikking, ble skilt fra sin kone, mistet sin offisersrang og manglet stadig penger. Han skrev mange tiggerbrev til Nansen, og totalt lånte han ca. 7000, noe som tilsvarte 2-3 årslønninger på den tiden, uten å betale tilbake noe. I februar 1907 søkte han avskjed i nåde fra Hæren.

Johansen deltok i tre Svalbard ekspedisjoner. Først med den skotske polfareren W. S. Bruces ekspedisjon til Prins Karls Forland i 1907. Deretter overvintret han sammen med tyskeren Th. Lerner på Svalbard 1907-08. I juli 1908 sluttet han seg til Adolf Hoels ekspedisjon og var med ham sommeren. På høsten holdt han foredrag i Geografisk Selskab i Kristiania. I 1909 var han med som assistent i topografisk parti i Gunnar Isachsens Svalbard-ekspedisjon.

Med Amundsens Sydpolsekspedisjon
Han deltok også på Roald Amundsens sydpolekspedisjon 1910-12 og deltok i det første, forhastede fremstøtet mot Sydpolen som gjorde at de måtte gjøre retrett. Det var ikke samlet retrett, men Johansen ventet på Prestrud og kom fram til Framheim først klokken ett på natten, ni timer etter Amundsen. Grunnet uoverensstemmelser med Amundsen ble Johansen avskrevet fra Sydpolspartiet og henvist til å delta på en sledeferd til kong Edward VII.s land under ledelse av Prestrud, som hadde lavere grad enn Johansen selv.

Johansen måtte møstre av "Fram" i Tasmania og reise hjem på en fraktbåt. Amundsen skrev i et brev til Det Norske Geografiske Selskap at Johansen hadde begått mytteri og han ble holdt utenfor alle festligheter i forbindelse med sydpolfarernes hjemkomst. Hans opplevelse av å være sviktet av Amundsen medvirket antakelig til at han døde for egen hånd 3. januar 1913 på Solli plass. Dagbøkene hans ble funnet i 1961 under restaureringsarbeid i en leiegård i Oslo.

Utmerkelser:
Ridder av 1.klasse St. Olav
Kong Haakon VII's gullmedalje (etter sin død)
Minnesmerke, statue i Skien, avduket på byens 600-års jubileum i 1958, utført av barndomsvennen prof. Rasmussen

Litterære verker:
Selv-anden paa 86 ° 14 ʹ (1898)

Litteratur:
Holtedahl, Olaf; Hjalmar Johansens tragedie, VG 14.02.1962
Nansen, Frithjof; Hjalmar Johansen, Noen spredte minner, Geografisk Selskabs Aarbok 24, 1912-13
Kvam jr., Ragnar; Den tredje mann : beretningen om Hjalmar Johansen (2004)
Albretsen, Carl Severin; Hjalmar Johansens selvmord (2003)
Henriksen, Bredo; Polarfareren Hjalmar Johansen og Skien : et minneskrift (1961)
Østvedt, Einar; Hjalmar Johansen : et liv i dåd som endte i tragedie : en biografi med Hjalmar Johansens dagbøker fra Sydpolsferden som tillegg (1978)
Bergens Tidende 20.02.1986, En norsk tragedie
Nordlys 01.03.1986, Hjalmar Johansen og Roald Amundsen (Fred Johansen)
Diverse avisartikler i Norsk Polarinstitutts arkiv