Visilij Jakovievitsj Tsitsjagov

Admiral, ekspedisjonsleder, utforsker, og seierherre

Vasilij Jakovievitsj Tsitsjagov skrev seg tidlig opp til tjeneste i marinen, og fikk sin militære utdannelse i Storbritannia fra han var 16 år gammel. Han kom også til å gifte seg med en britisk jente, og det var også hit han reiste for å tilbringe tilværelsen etter at han pensjonerte seg i 1797.

Lomonosov og Nordøstpassasjen

Fra circa år 1720 begynte fangstmenn fra Nord-Russland å drive fangstvirksomhet i nordområdene, og denne virksomheten ble støttet av private handelshus, klostre og tsaren. Disse støttet også en rekke ekspedisjoner for å kartlegge området, og på denne tiden var det også en prioritet å finne en ny handelsvei til Asia. I 1765 og 1766 sendte keiserinnen Katarina den store ut en ekspedisjon organisert av den russiske vitenskapsmannen Mikhail Lomonosov, og formålet var å finne Nordøstpassasjen ved å seile østover langs den sibirske kysten.

Tsitsjagov, som på denne tiden var tilsatt ved Arkhangelsk havn, ble satt til å lede ekspedisjonen. Han fikk tre skip til rådighet, «Tsitsjagov», «Panov» og «Babayev». Selv om de nådde 80°26'N i 1765 og 80°30'N i 1766, og gikk i land blant annet på Spitsbergen, fant de ikke en ny sjørute til Asia. Øyer i Novaja Zemlja-øygruppa, Chichagof Island i det sørøstlige Alaska, bukta og kapp Nuka Hiva i Fransk Polynesia, og et fjell på Spitsbergen er alle oppkalt etter Vasililj Tsitsjagov.

Krig

I den første russisk-tyrkiske krig ble Tsitsjagov beordret til å beskytte Kertsjstredet, for slik å nekte tyrkerne tilgang til Azovhavet. Etter krigen ble han havneadministrator for havnene i Arkhangelsk, Revel og Kronstadt. Under krigen med Sverige i 1788-1790 var han øverstkommanderende for den baltiske flåten, og vant slagene om Öland, Reval og Viborg, tok over fem tusen svenske matroser og to hundre svenske offiserer til fange, noe som bidro sterkt til å endte krigen.

Litteratur

A. Sokolov: Lomonosov's Project and Chichagov's Expedition. SPb, 1854