Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Hanna Resvoll-Holmsen (Personbilde)
Foto:Norsk Polarinstitutt

Hanna Resvoll-Holmsen

1873 - 1943

Botaniker, vitenskapskvinne, fotograf, naturverner og lyriker

Hanna Marie Resvoll ble født i Vågå i Oppland i 1873. Etter sykdom i barndommen tok hun som 19-åring middelskoleeksamen. Hun fortsatte å studere og ble blant de første som skrev hovedfagsoppgave i botanikk i Norge. Hennes søster Thekla ble cand.real i botanikk allerede i 1899.

Kvinnelig pioner på Svalbard
Hanna Resvoll-Dieset (først gift med Hans Dieset) dro i 1907 til Svalbard på feltarbeid, som del av sitt hovedfagsarbeid. Det var hennes interesse for alpine planter som førte henne dit. Hun deltok da som botaniker på Fyrst Albert I av Monacos ekspedisjon, og ble dermed den første kvinnelige norske forsker på Svalbard. Ekspedisjonsleder Gunnar Isachsen hadde i utgangspunktet ikke tenkt seg botaniske undersøkelser i 1907, men lot Hanna bli med etter studiekamerat Adolf Hoels anbefalinger. Hanna ble satt i land alene flere steder på Vest-Spitsbergen med proviant nok til å klare seg til hun ble hentet ut igjen.

Egen ekspedisjon til Svalbard i 1908
Året etter, i 1908, dro hun tilbake til Svalbard igjen. Da finansierte og utstyrte Hanna sin egen ekspedisjon, og reiste sammen med den første norske Svalbardekspedisjon ledet av Adolf Hoel. Hun samlet inn planter og undersøkte vegetasjonsforholdene på en rekke steder. Hun fikk i løpet av sine to opphold på Svalbard undersøkt floraen nøye. Fra Klovningen i nord-vest, langs vestkysten ned til Krossfjorden og Kongsfjorden, samt Forlandet. I tillegg ble store deler av Isfjorden undersøkt. Deler av ekspedisjonen på Svalbard i 1908 ble tilbrakt med Gunnar Holmsen og Hjalmar Johansen. Året etter, i 1909 giftet Hanna seg med Gunnar Holmsen som var statsgeolog.

Fargefotografering på Svalbard
Under sine feltopphold hadde Hanna med seg fotografiapparat. Hun var den første naturforsker som brukte fargefoto som dokumentasjon. Hennes læremester var ingen ringere enn den landskjente fotografen Anders B. Wilse.

Svalbards flora
Basert på feltarbeidet utført på Svalbard tok Hanna i 1910 sin hovedfagseksamen som hun skrev på fransk. Hovedresultatet av Spitsbergenstudiene ble publisert i 1913 med tittelen “Observations botanique”, som en del av fyrst Alberts omfattende vitenskapelige verk om Svalbard. I 1927 ble den popularisert som “Svalbards flora”, en bok som har dannet grunnlaget for senere bøker om plantelivet på Svalbard.

Fyrst Albert 1
Etter ekspedisjonen med fyrst Albert I i 1907 brevvekslet hun med fyrsten en rekke år. I 1910 fikk hun en personlig invitasjon av fyrsten til åpningen av den oseanografiske museum i Monaco, og reiste ned som Aftenpostens utsendte. Arrangementet var overveldende og en av utstillingene var fra fyrstens ekspedisjoner til Svalbard (utstillinga står fremdeles i dag)

Svalbardtraktaten og verneområder
Hanna Resvoll-Holmsen ble en av våre første naturvernere. Hun deltok i mange fredningsaksjoner og hennes innsats skulle få betydning for Svalbardtraktatens artikkel 2: ..."Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og – om nødvendig gjenopprettelsen av dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann"...
Sammen med Adolf Hoel jobbet Hanna med å få vernet deler av Svalbard, og på bakgrunn av dette arbeidet ble det i 1932 fredet to større områder av botanisk verdi på Svalbard.

Stedsnavn på Svalbard
På Svalbard har Hanna fått oppkalt en elv, en slette og et vann etter seg: Diesetelva, Diesetsletta og Diesetvatnet som alle ligger vest for Krossfjorden.

Utnevnelser:
1910: Cand Real, hovedfag i botanikk
1915: Universitetsstipendiat i botanikk
1921: første kvinnelige dosent i plantegeografi
1937: innvalgt i det Norske Vitenskapsakademi

Litterære verker:
Observations botaniques, hovedfagsoppgave 1910, utgitt i Exploration du Nord-Ouest du Spitsbergen: enterprise sous les auspices de S.A.S. le Prince Albert de Monaco par la La Mission Isachsen. (1913)
Om fredning av Svalbards plantevekst (1926), Naturfredning i Norge, Årsberetning
Svalbards flora (1927)
I tidens løp (diktsamling), (1930)

I tillegg skrev hun mange vitenskapelige artikler om botanikk, samt mange innlegg i avisene om både fredning av fjellområder og skoger, og artikler om Fyrst Albert I av Monaco. Hun skrev botaniske huskevers og også flere dikt, bl.a, et dikt om Svalbard i 1925.

Anbefalt litteratur:
En grønnstrømpe og hennes samtid: Hanna Resvoll-Holmsen: (2006), Bredo Berntsen
Thekla Resvoll og Hanna Resvoll-Holmsen, to glemte? – pionerer i norsk botanikk, Blyttia nr 49, 1991.


Svalbard (dikt av Hanna Resvoll-Holmsen 1924)

"Nu lyser glæden i hver nordmands øine,
hans hjerte fyldes av en egen fryd,
ti Svalbards kolde kyst i nord sig høine,
men slutter sig dog skjønt til vor i syd.
Kun bølgen, Norges elskte, dækker over
den skjulte strand i havets dunkle bo;
men skibet som en fugl paa salte vover
er netop for vort land den rette bro.




I vest der søkes etter svundne skatte
med gamle kroner i det norske skjold;
i nord sig reiser tre, der ei er matte,
paa Norges isse fæstet uten vold,
og ”Diademet” til de ”Kroner trende”,
for moder Norges pande skjønnest pryd;
dets iskrystaller sandhetsklart vil sende
sin diamantglans hendes sverd og spyd.
Hvem bragte fædrelandet slik erobring?
Mon vikingskarers djerve, vilde flok,
der aldrig under rov og vaabenklirring
saa ild og blod og jammertaarer nok?
Nei, slike var de ikke disse helte,
som var fra Hellige Olavs skjønne land;
de hammertegnet bar i deres belte,
og mot i brystet hadde alle mand."

(diktet har totalt åtte vers)