Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Sitater

”I mot og i vågelyst kan han blant hans tids fjellpionérer bare sammenlignes med Hermann von Barth, og blant polarforskerne bare med Nansen og Amundsen.” —Martin Müller i hans biografi fra 1956

 

”nyter omdømmet å være sin tids beste hundesledefører født utenfor polarsirkelen.” — Christoph Ransmayr i romanen Isens og mørkets redsler (1984)

 

”Få ekspedisjoner, om noen i det hele tatt, kunne påberope seg […] en litterær prestasjonen som Julius Payers New Lands within the Arctic Circle […] Payers beretning brakte til en anglo-amerikansk publikum dens første virkelige møte med de Arktiske bestrebelsene til andre europeere […]”

— Polarhistoriker Beau Riffenburgh i boken The Myth of the Explorer (1993)

 

”Julius Payer var ikke den første som utførte malerier fra polarstrøkene den gang, men han var den første arktiske oppdagelsesreisende som hadde en akademisk utdannelse i maling.”

— Ondřej Chrobák i katalogen til en spesialutstilling med Payers maleri “Dødens bukt” ved Nasjonalgalleriet i Praha i 2005.

 

 

 

 

 

Julius Payer

1842 - 1915

Alpinist, polarfarer, maler. Ledet sammen med Carl Weyprecht den østerriksk-ungarske polarekspedisjonen 1872-1874 som oppdaget Franz Josefs Land.

 

av Johan Schimanski og Ulrike Spring

 

Fødsel og tidlig liv

Julius Payer (senere Julius von Payer) ble født 2.9.1841 i Schönau ved Teplitz (i dag Teplice i den tsjekkiske republikken), den gang i det østerrikske keiserriket. I tiårsalderen ble han sendt til en kadettskole i nærheten av Krakau i Polen og begynte sin utdannelse som soldat. I 1859 ble han utstasjonert i Italia, der han deltok i flere slag.

 

Alpinist

Payer brukte sin fritid som soldat på å bestige og kartlegge fjellene i syd-østre alpene. Hans lidenskap for fjellet resulterte i over 30 førstebestigninger, samt etter hvert mange kart, tegninger og en lang rekke artikler publisert i østerrikske aviser og i August Petermanns Geographische Mittheilungen, den gang en av de viktigste geografiske tidsskriftene overhodet. Han opparbeidet inngående kunnskaper i geologi og glasiologi, og i 1868 ble han ansatt ved Militærgeografisk institutt i Wien.

 

Polarfarer

Allerede som ung hadde Payer drømt om å reise til polarhavet, inspirert av lesning om Sir John Franklins reiser til Nordvestpassasjen. Kontakten med Petermann ledet til at disse drømmene kunne virkeliggjøres. 1869-1870 fikk Payer delta i den andre tyske polarekspedisjonen under Carl Koldewey. Payer kartla land og ledet sledeturer. Flere stedsnavn på Øst-Grønland vitner etter hans oppdagelser, blant annet Franz Josefs Fjord, etter keiseren i Østerrike-Ungarn.

 

Den østerriksk-ungarske ekspedisjonen 1872-1874

Payers erfaringer på Øst-Grønland, samt Petermanns kampanjer for å få flere land til å sende ut ekspedisjoner til Arktis, satte kimene for en egen østerriksk-ungarsk polarekspedisjon. Med hjelp av den rike og geskjeftige backeren Grev Hans Wilczek ble en forekspedisjon utsendt. Payer og marineoffiseren Carl Weyprecht hyret kutteren Isbjørn i Tromsø, under Kaptein Johan Kjeldsen. Ekspedisjonen undersøkte isforholdene mellom Spitsbergen og Novaja Semlja, ut fra Petermanns teorier om Golfstrømmens videre gang i nordøstlig retning og en mulig åpen vei til Nordpolen. Både Payer og Weyprecht måtte lære seg norsk for å kunne kommunisere med besetningen. På tilbakeveien foretok Payer seg en avstikker over Finnmarksvidda, fra Tanafjorden til Tromsø.

 

Den egentlige ekspedisjonen kom i gang året etterpå, og hadde som formål å undersøke ishavet nordøst for Novaja Semlja og mulighetene for seilas gjennom Nordøstpassasjen. Payer var leder på land og Weyprecht til havs. Mannskapet på det spesielt utrustede skipet Tegetthoff besto av i alt 24 menn, inkludert nordmannen Elling Carlsen. Ekspedisjonen tilbrakte to år i Arktis: skipet ble sperret inn i isen og ført i nordlig retning fra Novaja Semlja. 30.8.1873 ble land siktet, døpt av Payer til ”Franz Josefs Land”. Payer kartla deler av landet under tre sledeekspedisjoner; på disse la han bak seg i alt 840 km under svært vanskelige forhold og nådde 82° Nord. I mai forlot man skipet og 3.9.1874 ankom polfarerne Vardø.

 

Kunstmaler

Rett etter tilbakekomsten forlot Payer hæren og viet seg arbeidet med å skrive en ekspedisjonsberetning, utgitt 1875-1876. Den 800-sider lange boken ble bestselger, og kom også ut på norsk. Boken er dessuten rikelig utstyrt med illustrasjoner basert på egenhendige skisser fra ekspedisjonen.

Payer slo seg nå inn i enda en ny karriere, som akademisk maler, og tok utdannelser i Frankfurt og München. Han viet seg til produksjonen av nøye forberedte monumentale og romantiske oljemalerier med arktiske motiver, både fra ekspedisjonen 1872-1874 og fra Franklin-ekspedisjonen. Han var en av de første arktismalerne som faktisk hadde vært i Arktis. 1884-1890 hadde han atelier i Paris, og drev senere kunstskole for kvinner i Wien. Han hadde også innkomster fra de i alt 1228 foredragene han holdte om Arktis.

Tanken på å returnere til polare strøk forlot han aldri: blant annet planla han 1895 en kunstnerisk ekspedisjon til Øst-Grønland. Etter Nansens retur fra Arktis gjennom Franz Josefs Land samme året ble Payers kart over Franz Josefs Land satt i spørsmål, men Nansen tok Payer i forsvar; de møttes da Nansen ble mottatt i Wien i 1898. Payer døde i 29.8.1916 i Veldes (i Bled i Slovenia).

 

Utnevnelser

Leopoldsordenen.

Nordstierneordenen.

Gullmedaljene til de geografiske selskapene i London og i Paris.

Slått til ridder 1876.

Flere andre kongelige ordner.

Æresborger i mange byer.

Æresmedlem i mange foreninger.

Æresdoktor ved universitetet i Praha.

Flere kunstpriser.

Æresgrav på Zentralfriedhof i Wien.

 

Oppkallelser

Payerøya i Frans Josefs Land.

Kapp Payer på Svalbard.

Payerhytten på fjellet Ortler i Sydtirol.

Payerlandet og Payer Tinde i Øst-Grønland.

Payer Harbour i Nunavut.

Payergruppen i Dronning Mauds Land.

Gatene Payergasse og Julius-Payer-Gasse, samt Vega-Payer-Weyprecht-kasernen i Wien.

 

Litterære verk

Den østerrigsk-ungarske Nordpol-Expedition i Aarene 1872-1874: tilligemed en skitse af den anden tydske Nordpol-Expedition 1869-70 og af Polar-Expeditionen i 1871.Overs. F. O. Guldberg. Kristiania 1877.

 

Litteratur

 

Chrobák, Ondřej. Záliv smrti / Starvation Cove. V Praze: Národní galerie, 2005.

Hamann, Günther. “Payer, Julius von”. I Österreichisches Biographisches Lexikon.Wien 1815-1950. Bd. 7, ss. 374-375.

Müller, Martin. Julius von Payer: Ein Bahnbrecher der Alpen- und Polarforschung und Maler der Polarwelt. Stuttgart 1956.

Payer, Julius. “An Artistic Expedition to the North Pole”, Geographical Journal 5.2 (1895), ss. 106-12.

Payer, Julius von. “Payer’s Map of Franz Josef Land”, Geographical Journal 7.1 (1896), s. 105.

Ransmayr, Christoph. Isens og mørkets redsler: Roman. Overs. Sverre Dahl. Oslo 1991.

Wurzbach, C. v. “Peyer, meistens Payer, Julius”,  Biographisches Lexikon des Kaisertums Österreich. Bind 21. Wien 1870. ss. 155-57.