Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Hans Christian Johannessen

1846 - 1920

Ishavsskipper fra Tromsø, opploddet farvannet for Nordenskiolds Vega-ekspedisjon i Nordøstpassasjen.

Hans Christian Johannesen ble født 9.juli 1846 i Balsfjord, og var sønn av den kjente skipper Johan Adrian Johannessen.
Hans Christian begynte på ishavet i 16-årsalderen, og var bare 20 år da han ble fører av sin fars skute "Lydianna". Broren hans, E.H. Johannessen, og Hans Christian seilte begge på Karahavet.

I 1884 (1882 Hoel) kjøpte Johannessen "Gjøa" som han førte på Ishavet i 18 år, og gjorde gode fangster. Solgte i 1901 "Gjøa" til Roald Amundsen for 10.500 kroner.

Han utførte også kartleggingsarbeid og fikk flere medaljer fra forskjellige vitenskapsselskaper.

Brevveksling med Nansen
Nansen brevvekslet med Johannessen i forkant av den første Framferden. Nansen skrev i 1892 til Johannessen hvor han forteller om engelskmennenes manglende tro på hans planer med "Fram" og i senere brev diskuterte de to "Fram"s form, og forventinger om hvordan isen kom til å løfte skuta. Isforhold og vindretninger ble også diskutert. Johannessen hadde teorier om hvordan skroget på fartøyene måtte konstrueres og formidlet dette til Nansen. Han hadde også en annen teori, og så for seg at når isen ville løsne rundt fartøyet måtte det graves et basseng rundt fartøyet, som da av seg selv vil fylles med vann slik at skipet ville flyte opp av seg selv.

Opplodningsbåt for Nordenskiölds "Vega"
I 1878 førte Hans Christian D/S «Lena», som var bygget for den russiske rikmannen Sibiriakoffs regning, og som seilte i følge med Nordenskiöld skip "Vega" som opplodningsbåt. Ved de nysibiriske øyer skiltes skipene, idet Johannessen med «Lena» gikk opp Lenafloden, og var således det første europeiske fartøyet som trafikkerte denne floden.

I årene 1913-16 var Johannessen i Sibir for å åpne for dampskipstrafikk. Både nordmenn og svensker synes å ha glemt denne bragden. Enken hans søkte i 1935 staten om pensjon og anerkjennelse av sin manns bragder.

Nansen ville først ha ham til å føre "Fram" og Amundsen villa ha ham med på "Maudferden", men Johannessen måtte takke nei av helsemessige årsaker; han hadde vært rammet av slag i 1917, ble sengeliggende og døde i 1920.

Litteratur:
Folk, fangst og ferder (Gunnar Isachsen)
Som veiviser for Nordenskiøld gjennem Nordøstpassasjens første del (Betty Hauge-Johannessen, Polarårboken 1933)
Gjennem Sibirien (Frithjof Nansen, 1913)
Frithjof Nansen, våre fangstfolk og engelskmennene (Carl S. Sæther, Polarårboken 1938)
Tromsø bys historie, bind 1, s 189
Tromsø og omegns Sjøfartshistorie (Tromsø Skipperforenings festskrift) (1929)
Fra forberedelsene til 1.Fram-ferd (Brev fra kaptein H. C. Johannesen og Frithjof Nansen) i Norsk Geografisk Tidsskrift VI, 1936-37 s 367