Hjalmar Riiser-Larsen

Offiser, polarforsker, luftfartspionér, humanist.

Hjalmar Riiser-Larsen er kjent som Amundsens nestkommanderende ved Nordpol-ekspedisjonene i 1925 og 1926, men han gjorde også en stor innsats for norsk kartlegging i Antarktis, i det norske forsvaret og i norsk luftfart.

Som kadett ved Sjøkrigsskolen i Horten var Hjalmar Riiser-Larsen i 1912 vitne til de første flygingene med et norsk fly, marineflyet START. Da ble han bitt av flybasillen, og i 1915 var han å finne i det første kullet marineflygere som ble utdannet i Horten.

Det er ingen overdrivelse å si at Riiser-Larsen utmerket seg gjennom sine ferdigheter som flyger i årene som kom. I 1917 gjorde han navnet sitt kjent gjennom en dristig flyoppvisning ved kongemøtet i Kristiania. Han ble driftssjef for den første passasjerflyrute mellom Bergen, Haugesund og Stavanger, og i 1924 fløy han som den første hele Nord-Norge tur–retur – helt til Kirkenes. I mellomtida hadde han i 1921, som den eneste nordmann, utdannet seg som luftskipsfører.

Det var derfor ikke noen tilfeldighet at Roald Amundsen valgte Hjalmar som nestkommanderende for sine polflyginger. Riiser-Larsen ble engasjert av Amundsen ved årsskiftet 1923–24, men først i 1925 ble Amundsen–Ellsworth polflygingsekspedisjon en realitet. Ekspedisjonen nødlandet på 88° 44’, og først etter mer enn treuker i isen og en nervepirrende start, kunne Riiser-Larsen føre ekspedisjonen tilbake til Spitsbergen igjen.

Så fulgte år med triumfer. I 1926 var Riiser-Larsen navigatør og nestkommanderende på Amundsen–Ellsworth–Nobile transpolare flyging, som kunne slippe det norske flagget over Nordpolen 12. mai. Da Umberto Nobile forsvant med luftskipet Italia i 1928, ble han først med i leteaksjonen etter Nobile, og så i leteaksjonen etter Amundsen.

I 1929–30 var Hjalmar leder for skipsreder Lars Christensens tredje Norvegia-ekspedisjon, som utforsket store landområder mellom Enderby Land og Weddelhavet – områder som senere ble en del av Dronning Maud Land. Etter hvert ble Riiser-Larsen også leder for den fjerde Norvegia-ekspedisjonen 1930–31, som også kartla store områder i Antarktis.

I 1933 ledet han sin egen ekspedisjon til Antarktis. Målet var å ta seg med hunder, ski og sleder inn over de landmassene som han tidligere hadde kartlagt fra fly, og annektere dem. Men ekspedisjonen endte med havari. Isen brøt opp før de nådde land. Heldigvis hadde han plukket ut den telegrafkyndige Hallvard Devold og femmilsløperen Olav Kjelbotn til ekspedisjonen. Kjelbotn tråkket strøm til Devolds sender, og på den måten kunne hvalbåtene komme til unnsetning.

Dette var på en måte Riiser-Larsens sorti som polfarer. Etter dette var han en drivende kraft i utviklingen av norsk luftfart. I 1933 ble han direktør i Det Norske Luftfartsselskap (DNL). Under andre verdenskrig ble han i 1941 sjef for Flyvåpenets Felleskommando i London, og da Hærens og Marinens Flyvåpen ble slått sammen til Luftforsvaret i 1944, ble han den første sjefen for denne våpengrenen.

Etter krigen gikk han på nytt inn i ledende stillinger i SAS og DNL, og hadde i denne perioden glede av å være en av drivkreftene bak åpningen av verdens første flyruter over polområdet.

Etter at Riiser-Larsen gikk av med pensjon i 1955, gjorde han et stort arbeid ved opprettelsen og utviklingen av organisasjonen "En Verden", som han også var verdenspresident for i flere år.

Utmerkelser:
Kongens Fortjenestemedalje i gull
Kommandør med stjerne av St. Olav (1925)
Deltakermedaljen og Haakon VII 70 -års medalje
Æresmedlem i Norsk Geografisk Selskab og Norsk Aeroklubb
Gunnerusmedaljen
Tsjekkoslovakiske militære flyvemerke i gull
Livingston-medaljen (1930)
Storoffiser av den italienske Kroneorden
Tsjekkiske krigsmedalje
Kommandør med stjerne av Tsjekkiske Hvite Løve Orden
Knight Commander av Storbritannia
British Empire-ordenen
Kommandør av den svenske Vasa-orden
Amarican Bronze Star
Kommandør av American Legion of Merit
Italias tapperhetsmedalje for flyvere
Kgl. Svenska Aeroklubbs gullplakett
Det kgl. danske Aeronautiske Selskabs sølvplakett
Ridder av den franske æreslegion

En statue ble reist i 1994 av Luftforsvaret, laget av Per Ung, Fornebu, senere Gardemoen.

Bøker:
Mot ukjent land (1930)
Femti år for kongen (1957)

Litteratur:
Biografi av Ulf Larsstuvold i Norsk Biografisk Leksikon
Biografiske opplysninger i Norsk Polarinstitutts arkiv.
Norsk Luftfartsmuseum; Norsk Luftfart gjennom 100 år (2005)