Ewald Schmutzler
1899 -
?
Fangstmann og overvintrer fra Tyskland
Ewald Schmutzler
Han var «Tyskeren som tapte sitt hjerte til Svalbard». Slik lyder tittelen på en artikkel som er skrevet om Ewald Schmutzler. I perioden 1922–41 hadde han 17 overvintringer som fangstmann på Svalbard. De fleste vintrene tilbrakte han alene. Han var en ensom ulv, og likte det best slik.
Ewald Schmutzler ble født i Thüringen i Midt-Tyskland i 1899, og kom til Svalbard for første gang i 1921. Hjemme i Tyskland var han utdannet skomaker, men nå hadde han latt seg verve av det nederlandske kullselskapet N.V. Nederlandsche Spitsbergen Compagnie til arbeid ved et storstilt gruveanlegg i Grønfjorden. Han ble betatt av polarlandet han kom til, og høsten 1922 tok han hyre på overvintringsfangst med Hilmar Nøis. Da var løpet lagt. Dette var det livet han ville leve.
I februar 1925 kunne imidlertid det hele ha vært over. Schmutzler lå på Alkhornet, og skulle følge en syk fangstkollega til lege i Longyearbyen. Utenfor Bohemanneset gikk han gjennom isen, og bare rask reaksjon fra kameraten gjorde at han kunne trekkes opp med en ski før han forsvant i dypet.
Mellom fangstsesongene tilbrakte Schmutzler vanligvis noen sommeruker i Tromsø. Da tok han gjerne inn hos den tyske familien Grau. Med årene utviklet det seg et vennskaps- og kjærlighetsforhold mellom ham og eldstedatteren i huset – Ilse – som var 15 år yngre enn ham. De to forlovet seg, og i 1936–37 var de sammen på overvintring i Bellsund. Hovedstasjon hadde de på Camp Bell. Men overvintringen fikk et tragisk utfall; om våren kom Ilse bort ved en bistasjon de hadde lenger nord, og etter mye leting ble hun funnet omkommet i en lagune ikke langt unna.
Ewald Schmutzler var etter dette alene igjen. Han fortsatte med fangstmannslivet, og holdt seg som han pleide i området Bellsund–Isfjorden. Men i 1941 var det slutt. Da ble han evakuert til Storbritannia sammen med den norske befolkningen på Svalbard. Siden vendte han ikke tilbake.