Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Carsten Borchgrevink (Personbilde)
Foto: Norsk Polarinstitutt
Britisk sjikane og senere anerkjennelse
Dessverre fikk Borchgrevink liten anerkjennelse for det han hadde oppnådd i England. Sir Clements Markham likte ikke at Borchgrevink fikk finansiert sin ekspedisjon av den engelske avisbaronen George Newnes med £ 35.000, rett foran nesen på den britiske polareliten som selv slet med å finansiere sin egen ekspedisjon. Markham kalte han både løgner og svindler. Den britiske sydpolsfareren Robert F.Scott, som som på det tidspunktet planla sin første Antarktisekspedisjon, fulgte også opp med kritikk av Borchgrevink i "South Polar Times".

Det skulle gå 30 år før Borchgrevink fikk anerkjennelse fra britisk hold. Han mottok Royal Geograpic Society's Gold Medal fire år før han døde.

Carsten Borchgrevink

1864 - 1934

Pionér, polfarer, første landsetting på det antarktiske kontinent, første som benyttet hunder i Antarktis

Carsten Egeberg Borchgrevink ble født 01.12.1864 i Christiania (Oslo) av norsk far og engelsk mor. Etter å ha tatt forstmannsutdannelse i Tyskland reiste han til Australia, hvor han jobbet først som landmåler, senere som naturfagslærer ved Cooerwool Academy.

Den første landsettingen på det antarktiske kontinent
I 1894-95 deltok Borchgrevink på kaptein Leonard Kristensens fangstferd med Antarctic til Rosshavet for å lete etter nye fangstfelt for hval. Han ble hyret som matros, men fikk lov til å drive vitenskapelig arbeid på full tid, og samlet inn lavarter som beviste at det fantes planteliv i området. Han  bygde også opp ei steinsamling som slo fast at Antarktis var et kontinent på bakgrunn av en lavart som ble funnet. Det var under denne seilasen den første landsettingen på det antarktiske kontinent skjedde 24. januar 1895. Det er uklart hvem som var den første mannen som satte sin fot i Antarktis. Borchgrevink hevdet at det var ham, men flere andre var med på landsettingen.

Borchgrevink returnerte til Australia etter at ekspedisjonen var over, og begynte å planlegge sin egen ekspedisjon. Han holdt en rekke foredrag i Australia og England, og la fram planer om den første planlagte overvintringen i Antarktis. Engelskmennene planla selv en stor Antarktisekspedisjon og slet med å finansiere denne, så Borchgrevink ble motarbeidet av britene. Allikevel fikk han finansiering av en britisk mediemogul og seilte under engelsk flagg.

The British Antarctic Expedition 1899-1900
- første overvintring på det antarktiske kontinent

18.desember 1898 la det britiske skipet Southern Cross fra kai med kurs sørover. Målet var å bestemme den magnetiske sørpol, og om mulig gjøre framstøt mot selve polpunktet. Ekspedisjonen gikk under engelsk flagg, men var norsk i alt bortsett fra navnet: norsk skip (ex. Pollux) ombygd av Colin Archer, av et mannskap på 29 var tre briter og en australierer, resten var norske, norsk leder (Borchgrevink) og kaptein (Bernhard Jensen).

Ferden til Antarktis gikk bra, og skipet kastet anker i Hvalbukta innerst i Rosshavet. Borchgrevinks ekspedisjon overvintret på Kapp Adare i to ferdighus de hadde med seg, og var den første ekspedisjon som overvintret på det Antarktiske kontinent. De tok seg opp på Rossbarrieren og foretok en sledetur til 78° 50' s, den høyeste sørlige lengdegrad oppnådd til da. Ekspedisjonen kom tilbake til Norge i år 1900 med mye vitenskapelige data.

Etter ekspedisjonens hjemkomst deltok ikke Borchgrevink mer i aktiv polarforskning, men skrev ofte i aviser og uttalte seg direkte i mange anledninger.

Oppkallinger
the Borchgrevink Coast, Borchgrevink Glacier and Borchgrevink Glacier Tongue, Borchgrevinkisen a glacier in the Sor Rondane Mountains and Borchgrevink Nunatak.

Utnevnelser:
Ridder av St. Olav
1904 Royal Scottish Geographical Siciety sølvmedalje
1907 Ridder av Danebrogordenen i Danmark
1911 Knight Commander av The Australian Imperial order of Frans Josef
1912 Kommandør av den østerriske Franz Josefs Orden (Morgenbladet, 09.04.1912)
1930 ”The Patron’s medal of the Royal Geographic Society”
1931 Æresmedlem i Norsk geografisk Selskab

Litterære verker:
De første i Antarktis (1957)
Nærmest Sydpolen : Aaret 1900 (1905)
Den antarctiske expedition, Geografisk Selskabs Aarbok 1897-98 (foredrag)
Den siste antarctiske reise og foreløbig plan for en ny expedition, Geografisk Selskabs Aarbok 7, 1895-96 (foredrag)

Litteratur:
Polarboken 1975-76
Polar Record 8 1975
Australian Dictionary of Biography(www.adb.online.anu.edu.au/biogs/A070353b.htm)
Norsk Geografisk Tidsskrift 1934-35 (Minneord av Adolf Hoel)
NP'a arkiv, diverse brev og avisutklipp donert av Borchgrevink