Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Samuel Balto (Personbilde)
NP's bildearkiv

Samuel Balto

1861 - 1921

Oppdager, reingjeter, gullgraver

Samuel Johansen Balto ble født i Karasjok og tilhørte de fastboende elvesamene der. Han hadde bakgrunn som skogsarbeider, reingjeter og fiske da han som 27-åring ble med Fridtjof Nansen på ski over Grønland. Nansen ville ha med seg to fjellsamer som var gode skiløpere og fjellvante. Ole Nilsen Ravna og Samuel Balto ble engasjert for ferden, Balto til tross for at han ikke var fjellsame.

På ski over Grønland 1888
Turen til Grønland gikk via Edinburgh i Skottland og så videre til Dyrafjordr på Island hvor alle ekspedisjonsdeltakerne besteg fjelltoppen Glàmujøkel. Balto skadet seg på turen ned. Så fortsatte de mot Grønland. I 1888 var det mye is langs østkysten av Grønland og skipet Jason forlot ekspedisjonsdeltakerne i drivisen med ustyr og to lettbåter til å ta seg i land med. Det skulle ta nesten to uker før de kom seg i land, to uker som var temmelig tøffe for Balto og Ravna som ikke var sjøvante. Da ekspedisjonene etter mye slit hadde forsert bratte isbreer og farlige bresprekker og kommet seg opp på innlandsisen fant Balto og Ravna seg bedre til rette. Ekspedisjonen tilbakela 670 km og Balto var den som først oppdaget bart land i vest da turen nærmet seg slutten. Da de nådde kysten bygget Balto og Sverdrup en båt av seilduk, som Nansen og Sverdrup tok seg frem til Godthåb med. Siste båt var gått for vinteren, så de måtte overvintre i Godthåb. Balto kom svært godt overens med grønlenderne, og ble snart en mester i å håndtere kajakk. Først 3. juli i 1889 var Balto tilbake i Karasjok igjen.

Grenserydding mellom Norge og Finland
I 1897 var Samuel Balto med på grenseryddingen mellom Norge og Finland med sin kløvhest.

Emigrerte til Alaska
Samuel Balto ble sammen med 113 andre samer og Finnmarkinger engasjert av dr. Sheldon Jackson til å være med på å starte opp reindrift i Alaska. 5-600 kjørerein og reindriftssamer med familier ble fraktet til Alaska med dampbåten Manitoba i 1898. Emigrantene skulle stå for transport av varer og post fra Nome til gullgraverarbeiderne oppover Yukon-dalen i de sentrale deler av Alaska. Samuel Balto skrev under en kontrakt som reingjeter i to år. Etter at gull-rushet var over og reindriften etterhvert ble begrenset til inuittene fortsatte Balto å jobbe som gullgraver. Han tok ut tre krav på områder i Alaska, og ble tilbudt 1000 $ for området Balto Creek, men han ville ikke selge. Da han døde i 1921 etterlot han seg en kone i Karasjok, men ingen barn.

Hunden Balto
I 1925 var det utbrudd av difteri i Nome i Alaska. For å bringe nødvendig medisin til de syke, ble det arrangert et hundeløp hvor tyve hundekjørere med hundespann kjørte etapper med medisinen over en strekning på 1085 km. Den sorte huskyen Balto førte det siste hundespannet inn til Nome og førerhunden Balto ble etter dette en helt i USA. Det ble oppført en statue av hunden i Central Park i New York, og det er blitt laget tre Disney tegnefilmer om hunden Balto som var oppkalt etter Samuel Balto.

Utnevnelser
Samuel Balto mottok etter kryssinga av Grønlandsisen en sølvmedalje fra Kong Oscar II av Sverige/Norge.

Minnebauta
For tiden jobber Karasjok kommune med å få reist en minnebauta over Samuel Balto og Ole Nilsen Ravna sentralt i Kárášjohka/Karasjok tettsted.

Litterære utgivelser:
Med Nansen over Grønlandsisen i 1888; Min reise fra Sameland til Grønland
Skrev flere Amerika-brev som ble publisert i den samiske avisen Nuorttanáste nr 9 og 15, 1920 og Nuorttanáste nr 14, 1921.

Anbefalt litteratur:
På ski over Grønland, Fridtjof Nansen
Samer i Polarforskningen, Kristian Nissen, i Sameliv 1961-63
Samer med på polar-ekspedisjoner, Ørnulv Vorren, i Ottar 88/1976
Med samer på ski over Grønland, Ørnulv Vorren, i Ottar 88/1976
Samer, rein og gull i Alaska, Ørnulv Vorren
Aftenposten 10.01.1922: Lappen Balto – Nansens ene ledsager på Grønlandsturen 1888-1889