Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC)
Den internasjonal hvalfangstkommisjon. International Whaling Commission, IWC, ble opprettet i 1946 i Washington av 17 nasjoner, bl.a. Norge, for å bevare verdens hvalbestand. 61 medlemsland (2005).
Relevante hendelser
- 1993: Norge gjenopptar kommersiell hvalfangst. Av medlemslandene i IWC er det bare Norge som driver kommersiell hvalfangst (av vågehval). Japan driver forskningsfangst av vågehval i Antarktis og i det nordlige Stillehavet, USA, Russland og Danmark (Grønland) driver urbefolkningsfangst etter grønlandshval, gråhval, vågehval og finnhval. Norge har tilbakevist totalforbudet fra 1993, ca 300-700 vågehvaler hvert år. Kvoten for 2004 var på 670 hvaler, mens den i 2006 var 1052, bestanden på vågehval er beregnet til 110.000 (nordatlantisk).
- 1986: Totalforbud (moratorium) igangsatt på kystfangst. Norge ignorerer forbundet satt av IWC .
- 1982: I 1982 vedtok Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) en fangststopp (moratorium) for kommersiell hvalfangst med virkning fra 1986. Norge reserverte seg mot dette, men innførte midlertidig stans i vågehvalfangsten fra 1987 i påvente av bedre kunnskap om bestandsstørrelsen.
- 1962: Etter mange års debatt ble hvalfangstkvoten satt av de fem pelagiske nasjonene i IWC ( Norge, Storbritannia, Nederland, Japan og Sovjet). Hvert land fikk sin nasjonale kvote. Norge igjen medlem av IWC.
- 1959: Norge, Nederland og Japan trekker seg fra IWC og setter egne kvota for hvalfangst i Antarktis.
