På vegne av Norge gjorde Sverdrup krav på de tre øyene Ellef Ringnes' øy, Amund Ringnes' øy og Axel Heibergs land vest for Ellesmereøya. Norske myndigheter viste til å begynne med liten interesse for de tre ugjestmilde øyene og ville først og fremst bruke kravet som en brekkstang i forhandlingene om andre polarområder. At Norge ikke sto hardere på kravet skuffet Otto Sverdrup stort.
I april 1929 ga norske myndigheter Sverdrup beskjed om at han kunne starte forhandlinger med Canada om en personlig kompensasjon for å frafalle kravet om øyene. 5. november 1930 anerkjente Norge Canadas rett til Sverdrupøyene. Bare 14 dager senere anerkjente Storbritannia Norges rett til Jan Mayen.
- Dette var absolutt ikke tilfeldig, men integrert i den samme avtalen, sier Tobias Thorleifsson.
Det canadiske parlamentet betalte til slutt 67.000 dollar for Sverdrups dagbøker og kart. Pengene var også betaling for arbeidet Sverdrup hadde utført i forbindelse med ekspedisjonen. Dagbøkene ble senrere tilbakeført til Sverdrups familie, men kartet er sporløst forsvunnet.