Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie
  Bla i valgte hendelser

1932-33:
Det andre internasjonale polarår (IPY). 40 land deltok. store framskritt innen forskning på magnetisme, atmosfære og radioteknologi. Norge deltok med stasjonen Jonsbu på østkysten av Grønland.

Det andre internasjonale polarår (IPY) var et "Geofysisk verdensår", ikke bare polarår. Selv om det andre polaråret falt sammen med den økonomiske depresjonen, deltok hele 44 land og det ble utvidet til 30 observasjons-stasjoner i Arktis og også flere stasjoner langs ekvator og Antarktis. Det var den internasjonale meteorologiorganisasjonen (WMO) som sto bak programmet, som særlig undersøkte de globale virkningene av den såkalte "jet-strømmen". Det andre IPY gjorde også store framskritt innen forskning på magnetisme, atmosfære og radioteknologi.

På Øst-Grønland har det vært opprettholdt en meteorologisk stasjon i Muggbukta (radiobestyrer John Thorstensen). Ved andre norske stasjoner på Øst-Grønland har det vært  utført observasjoner i anledning polaråret: ved Jonsbu (telegrafist Johan Holm), Storfjord (Henry Haug), Finnsbu (Finn Devold og Sverre Jenssen) og Torgilsbu (Sverre Aaseth)

Norge deltok med stasjonen Jonsbu på østkysten av Grønland. Metrologiske og magnetiske målinger og nordlysobservasjoner. H.U: Sverdrup med i kommisjonen. 9 underkommisjoner og nasjonal ekommisjoner. Den norske polarkomité består av professor H.U. Sverdrup (formann), direktør TH. Hesselberg (viseformann), dosent Hoel og professorne Krogness, Størmer, Sæland og Vegard. Det opprinnelige norske program: opprettelse av geofysiske stasjoner på Haldde, Bjørnøya, Myggbukta og Gaustadtoppen. Fanaråken skulle utvides fra sommerdrift til helårsdrift. En rekke hvalkokerier skulle utrustes med instrumenter og foreta observasjoner i Sydishavet. Ville kostet 200.000 kroner. Isteden ble det et program på 19.500 kroner som innbefattet 8 punkter, med Rockefeller Foundations gave på 40 000 dollar ville Norge søke instrumentstøtte for ytterligere 4 punkter. Nordlysundersøkelsene: Størmers Internasjonale Nordlysatlas, kamera for nordlysfotografering.

Tre av Lars Christensens kokerier deltok i det verdensomfattende meteorologiske arbeidet som fant sted: Ole Wegger, Torshavn og Solglimt. En østerriksk ekspedisjon på tre mann tilbrakte fjorten måneder på Jan Mayen med base ved radiostasjonen ved Jamesonbukta. De foretok magnetiske og meteorologiske observasjoner og registreringer, samt nordlysobservasjoner.

Ludvig Sørensen fraktet med hundespann - andre tansportmidler var ikke brukbare - materialer og utstyr til et hus oppe på det 1000 meter høye Nordenskiøldfjellet ved Longyaearbyen. han bygget huset også. Han satte fast en talje i fjellsiden og lot hundene trekke nedover, mens kjelken med lasset ble trukke toppover.

Kilde:
Barr, Susan; Tidslinje i Norsk Polarhistorie.
Th. Hesselberg, Polaråret, Norsk Geografisk Tidsskrift 1932-1933.
Lars Christensen, Min siste tur til Antarktis, Norsk Geografisk Tidsskrift 1936-1937.
www.polaryear.no
www.polarhistorie.no
Barr, Susan: Jan Mayen - Norges utpost i vest. Øyas historie gjennom 1500 år. 1991.
Polarårboken 1973-74 s.121-124.
Polarårboken 1933 s. 155-156.