Banner forside, Norsk Polarhistorie

Ekspedisjoner i Antarktis

"Målet var under omseiling av Sydpollandet å foreta undersøkelser av hvalforekomster og åte, merking av hval samt oseanografiske og meteorologiske undersøkelser. Videre skulle man undersøke om de tvilsomme øyene Trulsøia, Nimrod-øiene og Dougherthy-øya eksisterte".(Isachsen)

"Hensikten var ved hjelp av luftfotografering  og elektrisk opplodning å forbedre kartene fra Christensens tidligere ekspedisjoner".(Christensen)

1930-31

Norvegia IV

Fra start var det Gunnar Isachsen som var leder av den fjerde “Norvegia” - ekspedisjonen, mens Nils Larsen var med som kaptein. Ekspedisjonen var utstyrt av skipsreder Lars Christensen. Ekspedisjonen foretok en omseiling av hele Antarktis, før Hjalmar Riiser-Larsen overtok ledelsen i begynnelsen av februar 1931. Riiser-Larsen intensjon var å fullføre flykartleggingen fra året før. Kartleggingsarbeidet førte blant annet til at Prinsesse Ragnhild Kyst ble oppdaget i løpet av ekspedisjonen.

Loddskuddserie rundt hele Sydishavet. En rekke banker funnet og meteorologiske  og oseanografiske undersøkelser ble foretatt.

Ekspedisjonens hovedoppgaver under omseilingen rundt Sydpolkontinentet var å se etter hval og å foreta oseanografiske, meteorologiske og biologiske undersøkelser. I tillegg skulle ekspedisjonen se etter Trulsøya som ble oppdaget i 1929, Nimrodøyene som ble oppdaget i 1828, og Doghertyøya som skulle ha blitt sett første gang i 1845.

Gruppebilde, Eggvin, Isachsen, Larsen, Nilsen, Kaaberg, Knutsen, Jakobsen, Omholdt, Iversen, Henriksen, Liavaag, Thorsnes, Jensen, fyrbøter Hellerud, fyrbøter Grønn. Foto: Norsk Polarinstitutt



Rute og oseanografiske stasjoner, Kilde: Norsk Geografisk Tidsskrift 1930-31


“Norvegia” forlot Cape Town og satte kursen sørover den 4. oktober. Siden skuta ikke var stor nok til at det var plass til alt kullet som trengtes i løpet av turen, skulle det bunkres kull underveis, fra de av konsul Christensens hvalkokerier som befant seg i området. 17. oktober møtte således “Norvegia” hvalkokeriet “Thor I” for bunkring av kull og vann, den 19. oktober begynte skuta omseilingen østover.

De meteorologiske, biologiske og oseanografiske undersøkelsene foregikk kontinuerlig. I tillegg lette “Norvegia” i perioden 25. til 27. november etter Trulsøya uten resultat. 4. november nådde ekspedisjonen fram til kokeriet “Falk” for ny bunkring, og ble liggende der fram til den 8. for å få foretatt noen nødvendige reparasjoner. Neste bunkring fant sted den 2. desember, fra “Kosmos”.

Mellom 13. og 18. desember var ekspedisjonen opptatt med å se etter Nimrodøyene, og fra 25. til 27. desember så den etter Doghertyøya. Heller ikke disse øyene var det mulig å finne. Ekspedisjonens konklusjon ble dermed at det som tidligere var observert som Trulsøya, Nimrodøyene og Doghertyøya, i realiteten må ha vært drivende isfjell.

Hvalstasjonen "Deception". Foto: Norsk Polarinstitutt


I perioden 10. til 14. januar besøkte “Norvegia” - ekspedisjonen Hektorselskapets landstasjon på øya Deception på Sydshetland. Her ble det lastet kull og “Norvegia”s bunnventil ble reparert. Den 29. februar var omseilingen rundt Sydpolkontinentet fullført, og 9.februar møtte “Norvegia” kokeriet “Thorshavn” med skipsreder Christensen ombord. Nå skulle Hjalmar Riiser-Larsen overta “Norvegia” og fullføre flyvekartleggingen fra ekspedisjonen året før, mens Eggvin og Isachsen skulle reise hjem med “Thorshavn”.

Kirkegården, Deception Island. Foto: Norsk Polarinstitutt


Eggvin og Isachsen kom til Cape Town 19. februar, og reiste så videre hjemover via Las Palmas. “Thorshavn” var hjemme i Sandefjord 17. mars.

Etter at Riiser-Larsen hadde avsluttet flyvekartleggingen og reist hjem, gikk “Norvegia” for å søke etter øya Pagoda Rock som var rapportert sett i 1845, men uten resultat. Siden var skuta innom Bouvetøya før den dro nordover via Cape Town. Den 15. mai var “Norvegia” hjemme i Sandefjord.

Ekspedisjonsmedlemmer:
Hjalmar Riiser-larsen (fører)
Gunnar Isachsen (leder)
Nils Larsen (kaptein, observatør under flyvningene)
cand.real. Jens Eggvin (oseanograf og meterorolog)
Knut Engeland (mekaniker)

Ombord på fartøyet "Thorshavn". f.h. Christensen, fru Wegger, fru Chistensen, Isachsen, Eggvin. Foto: Norsk Polarinstitutt


John Anker Nilsen - 1. styrmann
Henry Kaaberg - 2. styrmann
Nils Knutsen - maskinist
Anders Jakobsen - maskinist
Nils Omholdt - Radiotelegrafist
Arne Iversen - tømmermann
Terje Jakobsen - matros
Anathon Henriksen - matros
Einar Liavaag - matros
Olaf Thorsnes - matros
Herman Jensen - fyrbøter
Johannes Hellereud - fyrbøter
Harald Grønn - stuert
Bredo Stene - kokk

Litteratur:
Norsk biografisk leksikon, Oslo 1929
Gunnar Isachsen: Norvegia rundt Sydpollandet, Oslo 1934
Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo 1983
Gunnar Isachsen: “Norvegia” rundt Sydpollandet, Oslo 1934
Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo 1973
Gunnar Isachsen, Norvegia-ekspedisjonen 1930-1931, omseilingen av Sydpollandet, Norsk Geografisk Tidsskrift 1930-31
Olaf Holtedah, Minnetale over konsul Lars Christensen, Det Norske Videnskaps-akademi i Oslos Årbok 1966, særtrykk
Lars Christensen, Min siste tur til Antarktis, Norsk Geografisk Tidsskrift 1936-1937
Riiser-Larsens biografi sendt Adolf Hoel 25.11.1933 (NP's arkiv)
Småskrift 1561 (NP's arkiv)