Banner forside, Norsk Polarhistorie

Sysselmannen på Svalbards vanskelige barndom

Avslutning

Ti år hadde det tatt å få etablert Sysselmannen på Svalbard som en permanent institusjon på Svalbard. Edvard Lassen, Johannes Gerckens Bassøe, Erik Håvie-Thoresen, Wolmer Tycho Marlow, Egil Lund og Helge Ingstad hadde vært med på å få tingene til å henge sammen underveis. Radiostasjonen og «Amerikanerbarakken» i Grønfjorden, «Villaen» i Ny-Ålesund, samt et par husværer i Longyearbyen hadde vært stoppesteder på den lange veien mot egen sysselmannsbolig. Oslo hadde også vært inne i bildet, og i Tromsø hadde fylkesmannsembetet tatt sin del av støyten. Gjennomgangsfiguren i det hele var Bassøe. Innledningsvis i denne artikkelen møtte vi ham som nyutnevnt sysselmann på Svalbard høsten 1925. Han var full av lovord om det landet han kom til, men hadde neppe sett for seg at det å få til en funksjonell administrasjon av Svalbard skulle bli en så langdryg og viderverdig affære. At den samme Bassøe tidlig hadde øye for et viktig poeng her, kommer imidlertid til uttrykk i den før nevnte beretningen i Nordisk administrativt tidsskrift: «Efter min erfaring må et arktisk land administreres med stor overbærenhet og den rette forståelse herav får man først når man selv overvintrer og blir 'a member of the arctic family' som vi sier deroppe,» er hans kloke sluttord.

Bassøe, som nå var 57 år gammel, ble i Tromsø bare et par år til. Fra 1938 og ut sitt yrkesaktive liv var han fylkesmann i Vestfold.