Nordområdene som ondskapens arnested

Helt fram til vår tid har det lærde Europa og sentrale myndigheter sett på nordboerne med mistenksomhet. Myndighetene, enten de nå befant seg i kongens by, København, eller i Oslo, ble det over lang tid utviklet en skeptisk holdning til befolkningen i Finnmark. Folkene i det ytterste nord var ikke helt til å stole på. Man reiste tvil om deres nasjonale og kristelige sinnelag. Det verste utslaget av denne mistenksomhet og skepsis møter vi i forbindelse med forfølgelsen av såkalte trollfolk i Finnmark.

Av Rune Blix Hagen.

På 1600-tallet ble Finnmark gjort til skueplass for en voldsom og brutal menneskejakt. Sammenlignet med det lave innbyggertallet opplevde den nordligste provinsen av kongeriket Danmark-Norge noen av de verste hekseprosessene i hele Europa.

I løpet av hundreårsperioden 1592 til 1692 ble henimot 140 mennesker, de fleste norske kystkvinner, formelt anklaget for heksekriminalitet - datidens verste forbrytelse. Over 90 av disse menneskene fikk dødsdom, noe som vanligvis betydde at den syndefulle kroppen skulle brennes til aske på bålet. Hvorfor var frykten for den skinnbarlige Satan og hans hekser så dødelig i denne fattige og tynt befolkede utkanten av Europa?