Norge og Russland 1991–2008

Denne gjennomgangen bærer preg av at den er skrevet mens den historiske prosessen som behandles fremdeles pågår. En av historievitenskapens viktigste fordeler er at man kan tolke fortidige hendelser i etterpåklokskapens klare lys. Siden vi ikke kan benytte oss av en fasit i dette tilfellet, har jeg snarere forsøkt å sette den løpende utviklingen i en russisk historisk ramme.

Hvordan kan man, på bakgrunn av både tsaristisk tradisjon og sovjetisk historie, forstå utviklingen i dagens Russland? Som det framgår, er min konklusjon at russisk historie ikke gir noen dekning for å anta at landets utenrikspolitikk, og dermed også forholdet til Norge, vil utvikle seg langs de linjene som ble etablert på 1990-tallet. Det oppleves simpelthen naturstridig at lilleputten Norge fortsatt skal kunne forholde seg til et stadig sterkere Russland som en likemann.

Langt mer sannsynlig er det at Russland i sterkere grad vil legge premissene for utviklingen i nord, og basere sin politikk i egne sikkerhetsmessige og økonomiske interesser. Etterhvert som Russland styrkes ytterligere, vil dette vil kreve en omstilling i norsk Russlands-politikk.

Vil du vite mer?

Geir Hønneland og Anne-Kristin Jørgensen, Vårt bilde av russerne – 25 debattinnlegg om samarbeidet i nord, Høyskoleforlaget 2002 

Geir Hønneland, Barentsbrytninger – Norsk nordområdepolitikk etter den kalde krigen, Høyskoleforlaget 2005