Banner forside, Norsk Polarhistorie

Himmelseileren Roald Amundsen

N 24 og N 25

Amundsen hadde hastverk. Flyekspedisjoner fra flere nasjoner sto på spranget. Med Ellsworths hjelp kjøpte han to Dornier-Wal flybåter i Italia, N 24 og N 25, som han sendte til Svalbard. 21. mai 1925 lettet flyene med Amundsen om bord, og kurs ble satt mot Nordpolen. Etter åtte timer i lufta begynte en av motorene på N 25 å fuske, og de bestemte seg for å gå ned på isen. Landingen gikk etter omstendighetene fint, og alle karene var i god behold. Observasjoner viste at de befant seg på 87° 43’ nord. N 24, som hadde landet i en råk, lot seg ikke redde, men N 25 virket noenlunde inntakt.

N 25 i isen. Den 21 mai 1925 tok N 24 og N 25 av fra Kongsfjorden. Ved landing på drivisen på 87° 43' nord ble N 24 skadet. Nå var det om å få tatt av igjen med N 25, og etter et blodslit med "rullebanen" klarte besetningen det, den 15. juni.

For å kunne fly igjen, måtte de lage en startstripe i isen. Det ble et blodslit, for isen var svært ujevn og knallhard. Utrustet med hakker, spader og kniver greide de i løpet av 26 dager å få til en kort stripe. De fikk N 25 i lufta og returnerte til Svalbard. En hel verden pustet lettet ut. Luftekspedisjonen ble ikke sett på som en ubetinget suksess, men redningen fra isen var et mirakel.