Etter Fram-ekspedisjonen visste man altså at Nordpolen ikke var et konkret landfast geografisk punkt; det var bare is i konstant bevegelse. Noen år senere kunne Ernest Shackleton som den første beskrive Sørpolplatået etter at han i 1909 nådde helt fram til 88° 43’ sør. Dermed var egentlig begge polområdene ”oppdaget” i vitenskapelig forstand.
Selve erobringen av polpunktene gjensto, men som Bjørnstjerne Bjørnson sa det: Dette var i grunn ”et hundespørsmål”, altså et spørsmål om effektive ekspedisjoner. Det var ikke bare hunder som ble prøvd, men også ballonger, fly, ponnier, motoriserte sleder, skip, ubåter – og menneskelig trekk-kraft.
Den første etter Nansen som forsøkte å nå Nordpolen, var den svenske ingeniøren Salomon August Andrée.
Luftballongen "Örnen" har landet på isen og Andrée og Frænkel står ved siden av. Fra Andrée-ekspedisjonen 1897, hans andre forsøk på å nå Nordpolen med ballong. Foto: Nils Strindberg, Norsk Polarinstitutt.